Saganett

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk

Utheim

E-post Skriv ut PDF
 
Myken Småbåtbyggeri (se dette) sto ferdig i 1990, mens uhuset ble bygd i 2002. Foto i 2003: BS
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!

Utheim (71/5/7/31) ble satt opp i 1889 av Johan Martin Johnsen fra Bjørnør i Nord-Trøndelag. Han var da nylig tilsatt som bestyrer av fiskebruket, som handelshuset Krüger i Bergen hadde etablert i 1886. 


Bygningen ble innkjøpt fra Sundøy, der den hadde vært bolig for distriktslege Fredrik Otto Bødtker (1845–18871).
Hvor lenge huset har stått på Sundøy er ikke kjent. I følge fylkeskonservator Edvard O. Forselv er de eldste dørene på Utheim fra 1700-tallet, uten at dette beviser at selve huset er så gammelt.
1Kilde: Rune Bang, Tonnes. I Rødøykalenderen for 2004 er årstallet oppgitt til 1889, men dette er trolig feil. Det er usannsynlig at huset han bodde i ble solgt og flyttet allerede samme år som han døde.

Her er en oversikt over dem som har eid og/eller bodd på Utheim i de 125 årene huset har stått på Myken (2013).

1889–1893: Johan Martin Johnsen
Det var Johan Martin Johnsen (f. 17.2.1860 i Bjørnør), som i 1889 sørget for å få huset flyttet fra Sundøy. Han var da nylig ansatt hos Krüger i Bergen, etter et opphold i U.S.A. Der hadde han i 1895 hadde giftet seg med Inga Karoline Nilsdatter (f. 1866 i Bergen). De hadde da to barn, som ble med til Myken. 

Familien kom til Myken med Krügerjakta "Najaden". Det fortelles at da paret kom til Myken ca. 1889, ble Inga så fortvilt over å skulle bo på ei så avsides øy, at hun satte seg rett ned i fjæra og gråt (JN/GD). Hun skal ha blitt trøstet av Anna Nilsen, gift med Johan Nilsen d.e. og datter av Johan Christian Arentsen og kona Katrine. Siden gikk det bedre med Inga. Hun tilpasset seg livet på utposten Myken, uten at det vites om hun trivdes. Familien ble boende på Myken i 4 år.

Johan og Inga fikk til sammen fire barn:
    • Agnes og Sigurd, begge født i USA
    • Annanias Johan (f. 1889 men døde tidlig). Gutten var oppkalt etter Anna og Johan Nilsen
    • Johanna Cecilie (f. 12.6.1890 på Myken), som ble kalt "Dukkemor" 

Da familien var ferdig med tida på Myken i 1893, reiste de tilbake til USA. (LTL/BS).

Johan Martin Johnsen har etterlatt seg et stedsnavn på Myken; Johnsen-odden på Jutøya, som stikker ut i sundet rett nord for Slyngemoloen. Her skal Johnsen ha hatt en fiskehjell (BS).

1894–1899: Uvisst hvem som bodde på Utheim

Etter at Johan Martin Johnsen hadde sluttet, bestyrte følgende personer fiskebruket fram til 1899, og disse bodde sannsynligvis på Utheim:
    • 1895–1896: Gregorius Kvamme
    • 1897–1898: Richard Krüger 
    • 1899: M. Dengen

1900: Beboer ukjent. Kanskje sto huset ubebodd dette året.

1901–1923: Johan Mathiesen og (fra 1910) Martha f. Moe
I 1901 kjøpte Johan Mathiesen (1878–1923) fra Tjongsfjorden fiskebruket og Utheim, og gjorde det dermed slutt på bergenshegemoniet. Han ble samme år ekspeditør for Saltens Dampskipsselskab (SDS), som trafikkerte Myken fra 1998). 

Johan flyttet inn på Utheim, og planla tydeligvis å huse mange, for i 1904 forlenget han huset ca. fire meter mot vest. På et av bildene til h. ser en tydelig at denne utvidelsen nylig er utført.

I 1906 fikk Johan Mathiesen ei datter med Othelie Ingvarda Johansdatter, Myken (1887–1984). Nedkomsten skjedde på Ranheim utenfor Trondheim. Jenta ble satt bort til pleieforeldre som tok seg godt av henne. Othelie emigrerte til USA, der hun giftet seg med Joseph Polivka og fikk to barn. 

Året etter, i 1907, fikk Johan enda ei datter, denne gangen med Kathrine Eliasdatter. Datteren ble kalt Gunvor Ingvarda Maud (1907–2004). Gunvor vokste opp hos besteforeldrene på Myken. Hun giftet seg i 1928 med lærer Martines (Martinus) Dombestein fra Davik i Nordfjord, som var lærer på Myken i 40 år. 

Tekst til bildet fra stua på Utheim (kilde: JMM)

Se bildet til h. fra stua på Utheim, som trolig er tatt i 1907 eller 1908. Personene er, fra v: Anna Helene Mikalsdtr Falch (f. 1870), Jacob Martin Jacobsen (1883–1968) fra Kjetten (trandamper og altmuligmann hos Johan Mathiesen i en årrekke), Mathis Henrik Iversen (1839–1914) fra Tjong (far til Johan Mathiesen, gårdbruker på Tjong Nedre bnr. 1 Vollan), mann med langpipe: Handelsmann Johan Kristian Mathiesen, eier av fiskebruket og Utheim fra 1901. Damen i hvitt:  Helga Krüger (Krøger), datter av Guttorm Hagevik fra Måløy, som var Mykens første omgangsskolelærer fra 1885. Gift med Torstein Krüger, Tjongsfjorden. Hun er fra Kila og har tjeneste i huset.

Paret til h. er Petter Mikalsen f. 1867, fra Solheim på Tjong Øvre og hans kone Sine Kristine Abelsen, f. 1868.
Bak (stående) handelsmann og vertens samarbeidende kollega Johan Tanke Johansen Falch, verten, Johan Kristian Mathiesen (1878–1923) fra Tjong (eier av fiskebruket og Utheim fra 1901), Helga Hagevik (1890–1972/73) fra Kila (datter av Guttorm Hagevik fra Måløy, Mykens første omgangsskolelærer fra 1885), seinere gift med Torstein Krüger (Krøger) fra Tjongsfjorden. Paret til høyre er Petter Mikalsen (f. 1867) fra Solheim på Tjong øvre og hans kone Signe Kristine Abelsen (f. 1868).  

 På veggen henger et bilde av Johan Mathiesens søster Helene (Hellena) Mathisdatter (1875–1903). Hun var gift med jektskipper Ole Johan Engen og bodde på gården Engen i Meløy. Helene er oldemor av Kerstin Marthinsen, Oslo, som sammen med sin mann Jan Hellstrøm kjøpte Utheim i 2009. Kerstin har arvet gifteringen etter Helene mens søsteren Grethe eier den fint dekorerte rokken. Kerstin eier også ei kaffekanne av sølvplett som Johan Kristian ga sin svoger Ole i bryllupsgave da han i 1906 giftet seg på nytt med Charlotte (Lotte) fra Svinvær, etter at Helene døde i 1903. På kanna står følgende inskripsjon: ”Brudegave fra J. Mathisen 1906”. Et spesielt sammentreff er at Kerstin Marthinsen, som kjøpte Utheim 1.7.2010, er et oldebarn av Hellena, og at Mathis Iversen er en av hennes tipoldreforeldre.

Bildet kan være tatt av Stvgr. Forenede Fotografer, som fotograferte prospektkort på Myken i 1907. Du finner kortene under Oversiktsbilder.

Johan giftet seg i 1910 med Martha Magdalena Moe (1890–1966) fra Bodø, som var søster av Petter Moe (se nedenfor), som samme år ble ansatt hos Johan. 

Johan og Martha fikk fire barn:
    • Else Mathisen (f. 1910 og trolig opphavet til navnet på spisskøyta Ms "Else")
    • Magnus Johan Mathisen (f. 1912) 
    • Arne Kristian Mathisen (f. 1914)
    • Ole Martin Mathisen (f. 1917)  

I 1921 ble Johan syk av tuberkulose, tæring, og døde to år seinere. Mer om Johan Mathiesen og hans virke finner du under Den gamle fiskebrygga.

I 1925 reiste Martha til Canada sammen med soknepresten i Rødøy, Johansen, som forlot både kone og barn hjemme (IS). Martha tok med seg dattera Else og de to yngste sønnene. Magnus på ca. 13 år ble igjen på Myken, og bodde hos onkelen Petter Moe og hans kone Kristine (se nedenfor).

Den yngste sønnen, Ole Martin, gikk på skolen på Myken i ca. ett år, i 1924/1925 (JAN/ELN).

Hushjelper og andre tjenestefolk hos Johan Mathiesen
    • Fra ca. 1910: Ane Mathisen (1979–1970) fra Værang, søster av Fredrikke Mathisen som i 1916 giftet seg med Petter Moe. Ane flyttet trolig til Småhågan ca. 1928, sammen med Petter og Fredrikke
    • Julianne Nilsen (1873–1971) fra Myken, hushjelp
    • Helga Hagevik (1890–1973), datter av Guttorm Hagevik (1857–19?9), senere gift Krøger (kompletteres) 
    • Torstein Krüger (1877–1966), Tjongsfjorden
    • Jacob Jacobsen (1883–1968), trandamper og altmuligmann på fiskebruket og ekspedisjonen


1910?–1916/1928?: Petter Moe og (fra 1916?) Kristine f. Mathisen
Petter Andreas Moe (1889–1966) kom til Myken fra Bodø ca. 1910. Han arbeidet i mange år som assistent for svogeren, Johan Mathiesen, som var gift med hans søster Martha.

30. desember 1916 giftet Petter seg med Kristine Fredrikke f. Mathisen (1888–1941) fra Værang (ikke i slekt med Johan Mathiesen), og de ble trolig boende på Utheim til de flytta til Småhågan i 1921 eller 1928?

I 1919 ble det opprettet meteorologisk stasjon på Utheim, med Petter Moe som driver. Den kjente fysikeren Olaf Devik kom til Myken for å gi Petter nødvendig opplæring i en virksomhet han skjøttet sammenhengende og prikkfritt i hele 40 år. Stasjonen ble flyttet til Småhågan da Petter og Kristine flyttet dit i 1921 eller 1928? Mer om dette finner du under meteorologi.

Etter Johans død i 1923 drev Petter Moe og Johans bror Ivar Mathisen bruket til 1928, da det var konkurs. Samme år kjøpte Emil Eliassen (1889–1960) både fiskebruket og Utheim på tvangsauksjon, og drev det fra januar 1929 til 1953, da sønnen Lauritz overtok.


1928–1960/midt på 70-tallet: Emil Eliassen og Jørgine f. Lauritzen 
Emil Oliver Eliassen (1889–1960) og Jørgine Henriette Lauritzen (1898–1979) fra Selvær giftet seg i 1926. Jørgine var søster av Kristine, som giftet seg med Emils bror Anders Eliassen, som ble den første fyrmesteren på Myken, fra høsten 1917.

Emil og Jørgine bodde trolig først hos Emils mor på Inderberg, der det var plass etter at Elias Johansen døde i 1921. Der fikk de sitt første barn, Emil Elias, i 1927, se nedenfor.    

I 1928 inngikk Emil avtale med konkursboet etter fiskebruket om kjøp av fiskebrygga, Utheim og tilhørende bygninger, og flyttet trolig til Utheim utpå høsten samme år. 

Emil og Jørgine hadde to barn:
    • Emil Elias Eliassen (1927–1981), som ble født på Inderberg. Emil var skipper på Mkr "Western" som
      forliste i 1981
    • Lauritz Oliver Eliassen (f. 1929), født på theim. Se mer om Lauritz nedenfor

Emil sr. døde i 1960. Jørgine flyttet midt på 1970-tallet til Rødøy sykehjem, der hun døde i 1979.

Emil Eliassen jr. og Hagar f. Nilssen
Emil Elias Eliassen jr. (1927–1981) giftet seg i 1952 med Hagar Elisabeth Julianne Nilssen (f. 1927). De flyttet inn i Sørstua på Utheim og fikk der sitt første barn:

    • Ragnhild Kristine Eliassen (f. 1952)

I 1955 flyttet de inn i eget hus på nabotomta; se Haugtun. Broren Lauritz flyttet etter det inn på Sørstua, se nedenfor.


Post, telefon og fiskebruk 
Emil overtok poståpneri og telefon etter sin far, Elias Johansen, som døde i november 1921, og hadde disse funksjonene til 1960, altså i 36 år. Du finner mer om dette under Posthistorie og Telekommunikasjon

Emil var i USA to ganger, siste gang i åra 1924–1925, og hadde da vikar til posttjenesten. I USA drev han fiske sammen med en bror som hadde utvandret fra Norge tidligere. Han hadde trolig lagt seg opp penger "over there", og inngikk i 1928, som tidligere nevnt, avtale om å kjøpe fiskebruket og Utheim. Han flyttet trolig inn på Utheim i 1928 og overtok driften av fiskebruket fra 1.1.1929. Mer om dette finner du under Den gamle fiskebrygga.

Vannforsyning til Utheim
Vann til husholdningene på Utheim var dels brønnvann fra den gamle brønnen, se bilde til h., dels regnvann som ble samlet fra taket.
Under krigen 1940–45 ble det tatt i bruk ei desarmert mine til oppsamling av vann fra taket på Utheimfjøsen, som lå litt NØ for Utheim. Mina ble funnet drivende i sjøen og ble tatt hånd om til lensmann Johan Losvik med sønnene Olav og Johan kom og desarmerte den. Ifølge LOE tok de ikke annen betaling for jobben enn "innmaten" i mina, som for en stor del besto av messing. Sprengstoffet fikk de på Utheim beholde, og det lå lenge lagret på John Austadbua, oftest kalt Lusbua. Da Lusbua ble revet i 1963/64, havnet sprengstoffet i fjæra, og ble til sist veltet på sjøen.

Den tomme mina sto på oversida av fjøsen, og ligger den dag i dag (2010) på bakken like ved der fjøsen sto (BS).

Mer om Emil og hans virke på Myken finner du ved å klikke her: Emil O. Eliassen sr. og Jørgine f. Lauritzen.

Tjenestefolk hos Emil og Jørgine Eliassen
Emil og Jørgine hadde mange folk ansatt, og det var i årenes løp mange som skulle ha tak over hodet, og mange munner å mette:
    • Ragna Olsen, søster til Finn Olsen, Selsøyvik, var hushjelp på Utheim på1930-tallet. Ragna var god
      venninne av Maia Hansen, og ble senere gift Nordvoll. (NH)
    • Haldor Tidemann (1897–19??) fra Bjerangsfjorden, gift med Emils søster Petra. Han var formann på
      brygga hos Emil sr. fra 19?? til 19??. Han bodde trolig på Utheim
    • Solveig Esjeholm fra Esjeholmen i Rødøy, var ansatt midt på 1930-tallet. I 1937 giftet hun seg med Oskar Ingbert
       Nilsen fra Lavangen, som da var handelsbetjent hos Rossvold på Rødøya. (SD)
    • Margit Nikolaisen (1916–1970) var hushjelp.
    • Nanna Nikolaisen (f. 1922), var hushjelp hos Emil og Jørgine fra hun var 15 år i 1937, til hun giftet seg i
      1942. Lønna var 12 kroner pr måned. Vertskapet må ha vært svært fornøyd med henne, for etter 3–4 
      måneder ble lønna hevet til 50 kroner. (NH). Nanna bodde på (hvilket soverom?)  Les nedenfor hva
      Nanna fortalte om livet på Utheim.
    • Hushjelp fra Tysfjord (var iflg. LOE før neste)
    • Edith Eliassen fra Sanna i Træna (f. 19?? ) var hushjelp ca 1944/45/46 (LOE)
    • Else Nygård (f. 1936) var hushjelp på Utheim ca. 1955
    • Mathilde Thommessen fra Lovund, f. Olsen i 19?? (datter til Finn og Inga Olsen, Selsøyvik)
    • Margit Hanssen g. Brennesvik, datter av Olav Hanssen, som var sønn av Hans Johansen 

Nanna forteller
Nanna Margrete Hansen, f. Nikolaisen i 1922, fortalte i 2005 til BS at hun har svært mange gode minner fra tida på Utheim, og at hun bare har godt å si om Emil og Jørgine.  – Jeg hørte aldri et vondt ord mellom dem i disse fem årene, sa Nanna, – og Utheim var som en heim for meg. Hun forteller videre at husfrua, Jørgine var meget dyktig i matlaging og husstell. – Jeg gikk i den beste husmorskole hos Jørgine!, sa Nanna. – Jørgine holdt seg ikke for god til å arbeide, og deltok i husarbeidet som de andre, gikk i fjøsen og vasket rorbuer når det var nødvendig.

– Ovnene ble pusset før jul. De ovnene som ikke var i bruk, ble overslått med gråpapir, antakelig for å hindre rust.
– Under vinterfisket var det besøk av doktor hver lørdag. Doktoren hadde kontor i Sørstua, og folk satt og ventet i gangen eller på kjøkkenet.

Om døgnrytmen på Utheim fortalte hun dette: 
– Selv sto jeg opp kl. 7, tidsnok til å sende den første met'n, morgenmeten, som Petter Moe kom med, fra den meteoroloiske stasjonen på Småhågan. Deretter var det frokost, mårræ'mat. Haldor Tidemann, som en periode var formann på Fiskebrygga, sto opp klokka 8 og fikk frokosten sin da.  De som skulle i fjøsen, fikk også en matbit før de gikk.
– Utpå formiddagen gikk jeg ned på Fiskebrygga med mat og kaffe. Så var det middag klokka 12 og mellj'æ'mat klokka 1500–1600. I mørkninga; skjømmingæ var det samlingsstund og kosetid. Kveldsmaten ble servert i 19-tida.


1960–1973: Lauritz  Eliassen og Eva f. Eliassen
I 1953 overtok Emil og Jørgines yngste sønn, Lauritz Oliver Eliassen (f. 1929), fiskebruket. Han giftet seg i 1960 med Eva Halfrid, (f. Eliassen i 1941), og også de flyttet inn på Sørstua på Utheim. Mens de bodde på Utheim fikk de sine to barn første:
    • Hanne Elisabeth Eliassen (f. 1962), bosatt i Oteren i Troms
    • Terje Oliver Eliassen (f. 1969), bosatt i Bodø 
 

Fra 1956 fikk Utheim vann fra det nye oppsamlingsbassenget ovenfor Utheim, som ble bygd for å skaffe nok vann til fiskebrygga. Se Utheimbassenget

I 1973 flyttet Lauritz med familie inn i nytt hus, Innheim, og den 16.1.1974 ble postkontoret flyttet fra Utheim til Innheim. 

Tjenestefolk hos Lauritz og Eva
    • Jorunn Arntsen, datter av Alf og Berna Arntsen, var hushjelp hus Lauritz og Eva i årene (fra 1969?)

Utleid som hybelhus
I perioden 1973–1987 ble Utheim stående tomt, bortsett fra at huset fra 19?? var utleid i noen år som hybelhus for mannskaper fra Saltens Dampskibsselskab (LOE).

 
1987–2010: Bjørn Skauge
I 1987 kjøpte Bjørn Skauge (f. 1938) fra Oslo, Utheim, for kr 105 000. Han flyttet inn i juni 1988, da han bosatte seg på Myken. Han bygde i 1990 Myken Småbåtbyggeri, som i 2002 ble påbygd med uthus/lager. I 2010 ble båtbyggeriet ombygd til bolig, og 1.7. samme år ble Utheim overtatt av nye eiere, se nedenfor (BS). 

Myken Elektronikk AS
Bjørn startet i 1990 Myken Elektronikk AS, som omsatte for 9,5 MNOK i de 12 årene bedriften tjente penger, og var en viktig inntektskilde for spesielt den kvinnelige delen av befolkningen.

Vannverk
Skauge var sentral i abeidet med å skaffe Myken nytt vannverk, basert på avsalting av sjøvann, som sto ferdig våren 1993. Se Vannverket.

Bygningsvern
Sammen med Gro Bygdevoll var han i 1993 en av grunnleggerne av Stiftelsen Gamle Myken, se Bygningsvern, og var styreleder fra starten til nedleggelsen i 2011.

Kurs
Fra 1994 arrangerte Bjørn til sammen 14 kurs med utgangspunkt i Utheim, og i samarbeid med profesjonelle instruktører. Til male- og skrivekursene ble skola brukt som undervisningslokaler, mens restaureringskursene ble holdt på Jægerbrygga og Edgarfjøsen.
 
Kursene som ble arrangert, var:
    • Kunstmaling, med instruktør Kari Gautneb fra Drammen
    • Skriving av tekster, under ledelse av Inga Næss og noen ganger datteren Tale Næss, begge fra Trondheim
    • Antikvarisk restaurering, med byggmester Jarl Styve fra Haugesund

Mer om kursene finner du under Kursvirksomhet.

Avisa Myken-Nytt
I september 2006 startet han lokalavisa Myken-Nytt, som i januar 2011 hadde 472 abonnenter. 92 % av leserne fikk avisa digitalt, de første årene  på  Myken fyrs hjemmeside, www.mykenfyr.no, seinere på Myken Vels offisielle hjemmeside, www.myken.no, der alle utgaver av avisa fortsatt finnes. Siste papirutgave av Myken-Nytt var nr. 1.11.
På Facebook finnes ei "fanside" ved navn Myken-Nytt som i slutten av 2010 hadde 300 medlemmer.

Mykens historie på Internett
Bjørn Skauge har ellers arbeidet mye med Mykens historie, og i november 2008 ble 358 artikler og nesten 2000 bilder lagt på hjemmesiden www.saganett.no, som du leser akkurat nå.
 

Fra 2010: Jan Hellstrøm og Kerstin Marthinsen
Fra 1.7.2010 ble Utheim kjøpt av Jan Sverre Hellstrøm (f. 1946) og Kerstin Marthinsen (f. 1954), begge fra Oslo, for kr 500 000. Fra våren samme år startet et omfattende rehabiliteringsarbeid med Lurøybygg AS som hovedansvarlig. Mye av arbeidet ble utført av islendingene Guðbjörn Guðbjörnsson og sønnen Árni Þor Guðbjörnsson, seinere også Guðmundur Axelsson. Guðbjörn startet i 2010 eget firma; MykenSnekkerne, der de alle arbeidet. (BS).
 


Bygninger som har hørt til Utheim

Utheimfjøsen

Fjøsen ble trolig bygd sist på 1800-tallet. Se bilde til h. Det vites ikke hvem som bygde den. Emil og Jørgine brukte fjøsen til tidlig på 1950-tallet, da de solgte den siste kua, trolig før sønnen Lauritz overtok i 1953.
Kyrne til Emil og Jørgine var disse: (kilde: LOE)

    • Fageros, som Lauritz kan huske fra han var liten. Hun hadde "folkvett" ble det sagt, fordi hun alltid unngikk å tråkke på klesplagg som var lagt ut på marka til bleiking

    • Litago, ei rødbrun ku med horn

    • Rødlin, ei stor og kraftig raukolle. Da hun var slaktet og ble ført til Bodø for salg, trodde de i Bodø at det var et hesteslakt de kom med

    • Netteros, ei lita svart og kvit ku som folk kalte Emilkuæ. Hun ble folkevond etter at unger plaget henne med å kaste stein og jord på henne mens hun sto i tjor. Derfor var mange redd henne. Når hun av og til sleit seg fra tjoret, gikk ryktet som en løpeild gjennom Myken; Emilkuæ e laus!, og da sprang ungene i panikk og gjemte seg. (BS)

Utheimfjøsen var først malt oker, senere ble den rødmalt. Fjøsen hadde papptak, og det ble samlet vann til kua fra taket.
Etter at Emil Eliassen sr. solgte den siste kua, hadde sønnen Emil jr. og kona Hagar både ku og sauer i Utheimfjøsen. Hagar fortalte at "ho mor", Nille Nilsen på Solbakken, kom leiende med ei ku, Elsego, som de fikk i foræring sammen med noen sauer. (HE). Utheimfjøsen ble trolig revet omkring 1960. 

Utedoen
som sto like vest for huset, var litt spesiell siden den hadde valmet (pyramideformet) tak. Den ble trolig revet sist på 1970-tallet (BS)

Andre tilhørende bygninger
Langbua, Hjorten og John Austadbua ("Lusbua") hørte også inn under Utheim, foruten Den gamle fiskebrygga og Rutebåtkaia ("Dampskipskaia") med tilhørende kaiskur. 
 


Oppsummering
Da Lauritz med familie flyttet i 1973, hadde Utheim vært bebodd av fiskekjøpere siden 1889, dvs. i 84 år. I denne tida hadde Utheim også rommet sentrale funksjoner som postkontor (19??–1974), telegrafstasjon (19??–1928/29?) og telefonstasjon (19??–1962).
 


Fant du feil, eller har du kommentarer, opplysninger og/eller bilder du mener bør være med? Ta kontakt på
tlf. 7509 6052 eller send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .
 

 

Sist oppdatert ( mandag 29. august 2016 13:41 )  


Fant du feil, eller har du kommentarer, opplysninger og/eller bilder du mener bør være med? Ta kontakt på
tlf. 7509 6052 eller send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

Saganett er endelig på nett!

Etter flere års arbeid med innsamling av bilder og materiale kan nå Mykens historie for første gang presenteres på internett. Dersom du sitter på materiale som kan være til nytte i dette arbeidet, ber vi om at du tar kontakt.