Saganett

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk

Fiske

E-post Skriv ut PDF
 
 
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!

Fiske har selvsagt alltid vært den aller viktigste næringsveien på Myken. Likevel er det viktig å forstå at jordbruket også var svært viktig.


Fiskere som eide eller leide jord og hadde ei ku eller flere, gjerne kalte seg gårdbrukere. Det ga høyere status å dyrke jorda enn å være en "simpel" fisker ...


Mykens betydning som fiskevær
Fra midten av 1800-tallet ble det mer og mer vanlig at folk fra "innlandet", dvs. fra fastlandet og øyene nær fastlandet, kom til Myken for å drive fiske under sesong-fiskeriene. Det var da foretatt lovendringer som gjorde fiskerne mindre avhengige av væreiere og andre grunneiere, og dermed gjorde det lettere å drive fiske slik de ønsket.


Fiskerioppsyn
Hans Johansen (1858–1939), som var i postens tjeneste på Myken fra 1873 til han døde, skriver i et udatert notat bl.a. dette:

Myken f. exp. blev "optat" som fiskevær aar 1858 – bortseet fra, at stedet har været benyttet som saadant i den urgamle tid da civilationen selvfølgelig stod paa et noksaa lavt nivaa. Men som antydet; i 1858 "optokes" stedet for ramme alvor som fiskevær, og ned gjennom 60 aarene var antallet av fiskere, fulstændig paa høide med nutidens. 

Hans Johansen har trolig bommet med ett år her. Fiskerioppsyn i offentlig regi ble på mange steder opprettet med hjemmel i "Lov angående Torskefiskeriet i Nordlands Amt og Senjens og Tromsø Fogderi"; den såkalte Lofotloven, som ble vedtatt 23. mai 1857 men først gjort gjeldende i 1859.

Loven innebar at lensmannen eller andre som fikk delegert politimyndighet, skulle fungere som oppsynsmenn. Som Oppsyn var deres oppgave å sørge for lov og orden i fiskeværet og påse at tidspunkter for utror og andre bestemmelser i forbindelse med fisket ble overholdt.

Det var utarbeidet en instruks for oppsynsbetjentene, slik at disse hadde klare retningslinjer for arbeidet. Se utdrag fra denne instruksen, på bildet til høyre. Tross instruksen måtte det nok utvises en stor grad av skjønn i mange situasjoner som ikke spesielt var nevnt i instruksen.


Oppsynsbetjenter
Den første de eldste i vår tid husker var oppsynsbetjent på Myken, var Jørgen Selsø¹ (1854–1932) fra Storselsøy. Han var oppsynsbetjent på Myken fra 1906 (1908?), og leide inn assistenter til bl.a. heising av utrorssignel på Nonshågen. Den første vinteren hadde han sønnen Sigvald som betjent, etter ham en ved navn Fordelsen fra Storselsøy (GD). Selsø engasjerte også Anna Movik (1902–1979), bedre kjent som Anna budeie, som signalheiser.

Etter Selsø og fram til krigen var det flere oppsynsbetjenter, bl.a:
    • Fanejunker Andersen, Sørfjorden 
    • Trygve Jæger, Sundøy
    • løytnant M. Braseth, Holandsfjord

Fra krigsutbruddet i 1940 ble det slutt på oppsynet, og det ble ikke gjenopptatt etter krigen. Dette fordi bare folk fra stedet nå deltok i fisket, bortsett fra en og annen båt, f.eks. "Johanna" av Grindvær i Rødøy. Lokale folk ble engasjert for å foreta opptelling og rapportering av fangster. (Vet noen hvem?)
Kilde: GD
¹Jørgen Andreassen Selsø var ordfører i Rødøy 1908–1922 og varamann til Stortinget i én? periode. Han mistet sin første kone, giftet seg etter det med Bertha Elise (Lise) Nilsen fra Myken (1880–1948) og bosatte seg på Storselsøy.


Utrorsignal
Utrorsignalet ble brukt under vinterfisket, fra nyttår. På Nonshaugen sto ei mast der det ble heist ei lanterne i for å vise fiskerne når de kunne dra ut på feltet. På haugen kan en fortsatt finne øyeboltene som bardunene til mastra var festet til; se bilde til h. (Ble det praktisert "havdeling"?) Tidspunktet ble endret etter hvert som det ble lysere. Kilde: GD
    • 20. februar–1. februar: Utrorsforbud før kl. 8.30 
    • 1. februar–15. februar: Utrorsforbud før kl. 7.00 
    • 15. februar–1. mars: Utrorsforbud før kl. 6.30 
    • Fra 1. mars: Utrorsforbud før kl. 6.00
 

Fisket for Myken – år for år
Fisket er, som alle vet, som et stort "lotteri". Enkelte år kan en nærmest ause fisken opp av havet, mens det andre år kan være svart hav; dvs. nesten fritt for fisk. Mellom disse ytterlighetene har en hele skalaen av varaiasjoner. Så har en været, som kan slå seg vrangt og hindre fiskerne i å hente fangst – selv om det er fisk i overflod. Og, som ikke dette er nok, er fiskerne helt avhengig av et lunefullt marked. Prisene kan synke så mye at det blir ulønnsomt å fiske på arter en ellers kan få god avsetning på. Siden 19??-tallet er det også innført kvotebestemmelser som begrenser fritt fiske – for å bevare truede fiskebestander.

Gunvor Dombestein f. Eliassen (1907–2004) laget en oversikt over fiskeriene omkring Myken. på grunnlag av opplysninger fra Maia Hansen (1916–2002), "notert etter hukommelsen av Maia i 1972", som hun skriver. Der det ikke står noe annet, er det vinterfisket etter torsk og skrei som menes:

1901–1912: Ca. 150 båter med til sammen ca. 600–800 mann rodde i denne perioden fiske med garn- og linebåter. Enkelte større båter hadde flere dorryer og 13–14 mann i arbeid. Fiskerne bodde for det meste i rorbuer, som det var mange av, ikke bare på Heimlandet men også på Grytøya, Finnøya og Tennskjæret. 
    
1913: Dårlig vær og lite fisk. 

Fra 1914: Stort sett mellom 40 og 70 båter som driftet. Mindre bra fiske i flere år, men fiskeforekomstene varierte. 

1914–1916: Rikt sidefiske for Myken, og spesielt 1915 skilte seg ut som "den store sildhausten". 

1925–1927: Gode sildeår. GD skriver at det de beste sildeårene var opptil 300 båter i Myken, herav inntil 100 kjøpefartøyer. Hun skriver at det kunne være så tett med båter at en ikke kom fram i båt sørover Sundet og at en kunne komme tørrskodd fram om en gikk fra båt til båt. 

1926: Var et meget godt år. 

1931 og 1932: Også meget gode år. 

1932–1941: Dårlig fiske alle disse årene. 

1942–1944: Godt fiske. 

Etter 1947: Dårligere med fisket igjen. 

Fra 1967: Fisket tok seg opp igjen. Folk fra Myken deltok i notfisket etter skrei i Lofoten. Var fisket dårlig 
der kunne de dra "på boms"1 på storsilda. 
1Sjansetur
    
De årene det var mest skrei omkring Myken var 1901, 1912, 1917, 1921, 1922, 1926, 1931, 1932, 1942 og 1945.

GD skriver ellers at det ikke var noen fra Myken som dro til Lofoten før 1928, og at det helst var Røst de dro til.

Edgar Lunheim (1907–1980) forteller i et intervju i filmserien "Fire steder i Norge" at det før i tida kunne være opp til 300 fiskebåter og opp til 120 kjøpefartøyer på Sundet i Myken,


Størjefiske, annet fiske
Avsnitt fra påbegynt bok om Johan Falch, som samarbeidet med Johan K. Mathiesen på Myken, skrevet av Johan M. Mathisen, Tjongsfjorden: (skal innabeides) Omsetning av fersk fisk var rundt århundreskiftet i sin begynnelse i Rødøy. Det tenkes her først og fremst på salg av kveite, flyndre og laks. Forutsetningen for en slik virksomhet var foruten markeder, tilgang på is året rundt, samt kommunikasjoner som raskt kunne bringe fisken til markedene. I 1905 var det bygd 6 ishus i Rødøy, men det var behov for langt flere. 27.7.13 blir Falch innkaldt til møte i Myken fiskeriforening. Formann er A. Eliassen. 4 saker var til behandling – bl.a. byggeplan for ishus m/innkomne anbud. Ut fra arkivkilder kan vi se at Falch iallfall sendte fersk fisk til Tromdhjem fra 1909. Mottaker var firma Sverre Kvenild, Commissionsforretning i Nordlandsprodukter. På den kalde årstid sendes frossen fersk småsei, middelssei og storsei. Falch sender også smør, en forsendelse er på 8 daller ( 35,45 kg) til en pris a kr 2.–. Noen tønner med salta uer faller mindre i smak da den var små og rundsalta, det var vanskelig nok å selge flækt salta uer. De anbefaler heller ferske varer (auer) som betales med 15–16 øre pr. kg.


Omsetning av fisk
Før faste oppfjøpere etablerte seg på Myken, produserte fiskerne fisken sjøl. Dette betyr at fiskerne selv og deres hjelpere, ikke minst kone og barn, prekkeverte fisken. Det kunne være flekking og henging av fisk på hjell, seinere nedtaking, bunting og lagring. Når fiskekjøperen kom, på ei jekt eller jakt, ble trengtes mange hender for å få tørrfisken brakt om bord, etter at prisen var ferdig akkordert.

Denne tradisjonen fortsatte lenge etter at det var kommet faste oppkjøpere til stedet, fordi det lønte seg. Først etter siste krig ble det etter hvert slutt på sjølproduksjon av fisk på Myken.
Ising, salting, røyking? (kompletteres)


Faste fiskkjøpere
 Det var så vidt vites Handelshuset Krüger i Bergen som først etablerte fast fiskebruk på Myken, i 1886. Les mer om dette under Den gamle fiskebrygga.
I første del av 1900-tallet kom flere faste fiskkjøpere til;
    • Johan Eliassen, Myken 
    • Johan Falch, Tjongsfjorden 
    • Richard Røsok, Rødøy 
    • Oscar Hansen, Tonnes 
    • Schølberg, Bodø 
    • Jens Johansen, Kvarøy 
    • Hagevik, Rødøy?, kjøpte sei

Enkelte av disse kjøpte både på havna og i land.


Overgangen fra seil til motor
I januar 1910 lød for første gang lyden av en båtmotor på Sundet i Myken. Det var den 26 fot store lovund-kutteren "Lovunden", eier Emaus Olsen i Lovund, som ankom, med en dunkende Dan semidiesel på 6 HK ombord. 
Det er lett å forestille seg det oppstyret det førte med seg. Noen av fiskerne hadde nok opplevd å møte en motorbåt før, men tenk på alle de andre! Tenk på kjerringene, gamlingene, og ikke minst ungene! Det må ha vært et renn av folk, store og små, gamle og unge som ville se, og ikke minst høre det nye vidunderet. De må ha stimlet sammen, med skrekkblandet fryd, der "Lovunden" la til, og diskusjonene må ha nådd store høyder.
HE har hørt av sin far Hans Daniel Nilsen (1877–1959) at en av tilskuerne plutselig oppdaget båtens propell og ropte: Nei sjå på dennj jækeln dar atti:!

Dette skjedde under vinterfisket i januar 1910. Kvitteringsprotokollen for Mygens Postaabnerie viser at Emaus Olsen den 18. januar 1910 kvitterte for en recommandered postsending fra Grötöy.

Emaus Olsen var den første som fikk installert motor i et fiskefartøy i Lurøy, allerede i 1906 (WT). Dan-motoren var av dansk fabrikat, og montøren var også dansk (RB). De første fiskebåtene i Rødøy ble utstyrt med motor omkring 1904–06. Den første motorbåten på Myken ble anskaffet av Johan Mathiesen og het "Snøgg". Mer om den under Den gamle fiskebrygga.

Mer om motorisering av fiskeflåten i Rødøy finnes i Rødøy lokalhistorisk årbok nr. 2.


Redningsskøytene
De skøytene som var stasjonert på Myken finner du under Redningsskøytene.


Fiskeredskaper som ble brukt i Myken
 
  • Jukse, med og uten agn? 
    • snørefiske med agn? 
    • garn 
    • line, gangvad 
    • snik 
    • landnot 
    • synkenot 
    • snurpenot (se nedenfor) 
    • ruser og teiner 
    • skottål og flyndrepik


Setting av garn og line
Først ble den pløsa; oppsta:nj, også kalt sløngen? kastet på sjøen, gjerne nær land. Så gikk ilen ut. Det kunne være flere pløser nedover ilen. Når en kom til rompstein' ble denne kastet ut, deretter rompæ, et tau som gikk mellom rompsteinen og garnet. Så ble garnet satt ut. Det kunne være flere iler, f.eks. en i hver ende og to me'ilæ mellom. Når hele garnet var ute, gikk ilsteinen og den siste ilen med oppstand ut.

Først når en dro garnet eller garna fikk ordet rompstein mening; nå ble den helt til slutt. Rompsteinen kunne være en nokså flat stein det det var hogd ut hakk for at ståltråden som var viklet flere ganger rundt skulle sitte godt. Det ble jevnere slitasje hvis øyet på ståltråden ble foret med en strimmel av en striesekk eller et gammelt oljehyre, som ble tredd gjennom og viklet omkring øyet. Kilde: SG.


Utstyr til fisket før i tida

Klær
    •oljehyre av lerret innsatt med linolje 
    • sørvesthette 
    • sjyvotter  
    • sko og støvler: Treklumpæ  (tresko), trebotninger (lærsko med trebotn) 
    • ryer og skinnfeller 
    • kister til mat, klær, redskap mm.

Agn
    • fjæremakk (til kveite og flyndre) 
    • skjell (til kveite mfl?) 
    • fisk (sild, makrell, andre - til mange slags fisk)


Fiske med snurpenot
I flere sesonger på slutten av 1920-taller drev Kristian Sandøy fra Kornstad på Nordmøre notfiske fra Myken med Mk "Orfjord", N-14-KD, som var eid av Kristians bror, John Sandøy.  Snurpenot var en helt ny redskapstype for mykenværingene (GD, og vakte deres interesse. De forsto at snurpenota var kommet for å bli. Det ble derfor knyttet kontakter som førte til kjøpet av en egnet båt, og dette ble starten på fiske med snurpenot på Myken.

I 1928 kjøpte brødrene Anders, Johan og Emil Eliassen den 39 fot store romsdalskutteren Mk "Leganger" fra Selje i Leikanger og døpte den Mk "Mykenfjord". Båten fikk nummer N-106-R i Merkeregisteret. I 1930 ble båten utstyrt med snurpenot, og John Sandøy fra Kornstad på Nordmøre ble leid inn som bas for å lære opp mannskapet i bruk av denne nye redskapen.
Etter dette var Anders' sønn Eilif, notbas på Mk Mykenfjord i mange år. Seinere ble det anskaffet snurpenøter til flere båter, som ble brukt til fiske etter både sild og sei, seinere også torsk og makrellstørje. Kilde: LOE 
Se Mykenfjord N-106-R


Fiskeplasser omkring Myken
Lokal uttale i kursiv
Andersholmdjupna  –  annj'ers'hålm'juf'næ
Faksa  –  fakks'æ
Fallet (nord-, sør-)  –  fallj'e (nol'fallj'e, sør'fallj'e)
Finningan  –  finnj'ingan
Hammaren  –  hammarn
Haraldsdjupna –  harrallj's'juf'næ
Kastet  –  kass'te
Kuræva  –  ku:ræ:væ
Læggan  –  læggan
Sandøyskallen  –  sannj'øi'ska:lj'n
Skarvholmprikken  –  skarv'hålm'prekken (-prettj'en)
Skolten  –  skållj'tn
Sniken  –  sni:tjen
Sæta  –  sæ:tæ
Torbeinskallen  –  tørrbein'ska:lj'n
Våndbakken  –  vånnj'bakken

(Lista er ikke komplett).

 



Fant du feil, eller har du kommentarer, opplysninger og/eller bilder du mener bør være med? Ta kontakt på
 tlf. 7509 6052 eller send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .


 

 

Sist oppdatert ( mandag 28. august 2017 07:20 )  


Fant du feil, eller har du kommentarer, opplysninger og/eller bilder du mener bør være med? Ta kontakt på
tlf. 7509 6052 eller send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

Siste nytt

Mykens historie er variert, interessant og spennende. På Saganett finner du informasjon om bygninger, båter, mennesker og aktiviteter, og du får en reise gjennon Mykens fjerne og nære historie. Dersom du ønsker å bidra er du hjertelig velkommen til å ta kontakt!