Saganett

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk

Helsestell og folkemedisin

E-post Skriv ut PDF


 
Dagens MS "Rødøyfjord" er en velutstyrt og tidsmessig legeskyssbåt, selv om den nå (i 2008) begynner å "dra på åra". Foto: BS
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!

Helsestellet på Myken ble i de første århundrene for det meste ivaretatt av folk selv. Men det var ofte smått med kunnskap om ulike sykdommer og hvordan de skulle behandles.


Heldigvis var det enkelte personer som interesserte seg for dette feltet og skaffet seg kunnskap om hvordan de kunne hjelpe syke og skadete. En slik person var Hans Johansen (1853–1939), som du finner et avsnitt om nedenfor.

Først ca 18?? ble det opprettet distriktslegestilinger på kysten, men distriktene var enorme og kommunikasjonene var først stort sett ro- og seglbåter, men etter hvert også dampskip og motorbåter.


Kongelig Resolusjon datert 26. juli 1880? bekjentgjør følgende:
(...) At Distriktslægen i Lurø Distrikt i Nordlands Amt skal være forpliktet til under Vinterfisket at tilse Fiskeværene i Myken, Valvær, Trænen og Sydholmen mod herfor at oppebære saadan godtgjørelse, som nærmere av Amtsformandsskabet bestemmes (...). Se faksimile til høyre. (skal legges inn).

Nanna Nikolaisen (f. 1922), som var hushjelp på Utheim fra 1937 til 1952, fortalte til BS at det under vinterfisket var besøk av doktor hver??? lørdag. Doktoren hadde kontor i Sørstua på Utheim, og gangen og kjøkkenet ble brukt som venteværelse.


Myken Sykeforening
 Men i lengden var det utilfredsstillende, både for pasienter og leger å bruke en privatbolig som legekontor. Mykenfolket begynte etter hvert å diskutere muligheten til å få et eget sanitetshus. I 1925 stiftet Kathrine Jakobsen Myken Sykeforening, seinere kalt Myken Sanitetsforening, som hun ledet i mange år. Et sanitetshus sto trolig langt oppe på ønskelista, men det skulle ennå gå mange år før dette kunne realiseres. Foreningen skulle ellers arbeide for å skaffe til veie sykemateriell som sykekurv og båre, til utlån for syke på stedet.

Foreningen ble på et ukjent tidspunkt assosiert med Rødøy Helselag, og ble kalt "Myken krets av Rødøy helselag".

Det var trolig Norske Kvinners Sanitetsforening1 som i 1939 arrangerte førstehjelpskurs flere steder i kommunen, bl.a. på Myken. Årsaken var at 2. verdenskrig var i gang i Europa, og folk følte behov for å lære førstehjelp. Det var trolig sanitetsforeninga som i samarbeid med NKS arrangerte kurset, som ble holdt på Gammalskola
1NKS var på den tiden en meget stor organisasjon med over 100 000 medlemmer og hundrevis av foreninger spredt over hele landet.


Sanitetshus
Først i 1954 lyktes arbeidet med å skaffe stedet sanitetshus. Dette skjedde ved at Sykeforeningen kjøpte ei rorbu, Didrikbua, for kr 2 500 og innredet den med legekontor og venteværelse. Det ble søkt om støtte både til kommunen og Nasjonalforeningen for folkehelsen, men kommunen avslo og Nasjonalforeningen svarte ikke på brevet. Likevel greide Myken-folket brasene selv, ved hjelp av stor lokal giverglede og mye dugnadsarbeid.

Første kontordag var 7. februar 1955. (HMH 1973). Se Didrikbua. Sykeforeningen ble etter dette kalt Myken Sanitetsforening.


Helsehus
Selv om Sanitetshuset/Didrikbua var et stort framskritt, ble den snart for liten og uhensiktsmessig. I 1974 fikk Sanitetsforeningen etter søknad til Rødøy kommune vederlagsfritt overta Gammalskola, som da var blitt ledig i og med at nyskola var ferdig høsten 1973, for innredning som Helsehus. Nasjonalforeningen for folkehelsen bidro til finansieringen av ombyggingen med 5 000 kroner i støtte, og lokalbefolkningen la ned mange dugnadstimer i ombygging og oppussing. Huset ble isolert og det ble satt inn nye vinduer og dører. 

 Da det nye Helsehuset ble tatt i bruk i 1974/75, var det tidsmessig innredet med kontor for lege og helsesøster, venteværelse, garderobe og toaletter (ELN). Fra nå endret sanitetsforeningen navn til Myken Helselag.

(Bilde fra førstehjelpskurset i 1939 skal flyttes hit)


Tannhelse
GD skriver i dagboka:
14. september 1946 kom tannlege Ragnar Nilsen med kontorassistent Hjørdis Liv Johansen, til Myken. De holdt tannuttrekking og plombering av tennene på skolebarna. Det var noen hyggelige og elskverdige mennesker. De bodde hos Dombestein, og ble ble iflg. EH seinere gift. 

EH fortalte i 2006 til BS at tannbehandlingen foregikk i det store klasserommet på Gammalskola og at de brukte en fottrampet tannlegebormaskin. Hun kan ikke huske om de fikk bedøvelse, men det gjorde de neppe; hun husker nemlig svært godt at det gjorde grusomt vondt.   

Rødøy fikk tannklinikk i Kila i Tjongsfjorden i 19?? Klinikken har imidlertid ikke vært bemannet i lange perioder (BS).   


Leger som betjente Myken
Lurøy lægedistrikt omfattet i perioden 1880?–18?? også Rødøy, Meløy, Træna samt fiskeværene Myken og Valvær) (MHB). Det var m.a.o. et enormt og meget krevende distrikt.

Lista over leger nedenfor er ikke ferdig og skal etter hvert kompletteres. Hvis du har flere opplysninger om helsestell og legedekning i vårt distrikt, vennligst send informasjon og evt. bilder til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

      • 1855–1860: dr. Sophus Frederik Søeberg (1822–1860), distriktslege i Lurøy (MHB)
      • 1861–1862: dr. Johan Gottfred Schøner Bugge (1832–1919), distriktslege i Lurøy (MHB).
      • 1863–1865: dr. Paul Christian Føyn (1833–1872), distriktslege i Lurøy (MHB)
      • 1866: dr. Ulrik Frederik Mathias Poppe (1820–1900), kst. distriktslege i Lurøy (MHB). Han emigrerte til USA i 1888
         og døde der (FM)

      • 1867–1869: dr. Charles Christian Eger (1837–1901), distriktslege i Lurøy (MHB)
      • 1870–1875: dr. Johan Ludvig Møinichen (1838–1915), distriktslege i Lurøy (MHB)
      • 1876–1880: dr. Christian Heitmann (1946–1913), distriktslege i Lurøy (MHB)
      • 1880–1889: dr. Fredrik Otto Bødtker (1845–1889), distriktslege i Lurøy (MHB). Dr. Bødtker døde på Søvik sykehus 28.6.1889 og ble begravet 2.7.1889. Huset han bodde i på Sundøy ble samme år flyttet til Myken, der det fortsatt står og heter Utheim (BS).

      • 1890–1924: dr. Peter Bie Glatved (Rødøy, Lurøy og Træna), distriktslege i Lurøy (MHB). Skøyteløperen Hjalmar
         Andersen (Hjallis) ble født i Rødøy 12.3.1923, ble tatt imot av dr. Glatved. Julianne Nilsen (1882–1969),
        seinere gift med Olaf Arntsen på Myken, var fra Ytre Kvarøy og tjente som ung hos dr. Glatved (HJE)
      • Omkring 1909: dr. Ludvig Daae, kommunelege i Meløy (BS)
      • Omkring 1920: dr. Rusvurm (tysk), skal etter sigende også ha tatt imot Hjallis, som ble født 12. mars 1923
      • Omkring 1929/30: dr. Paulus Runde, etter sigende eier av Rødøys første legeskyssbåt, "Von" (TA)
      • 1936–1939: dr. Hulås. Han kjøpte skøyta "Grei 10" for å bruke den som doktorskyss, se også nedenfor
      • Omkring 1939: dr. Brinckmann Hansen
      • 1939?–1946, kanskje lenger?: dr. Aga, overtok "Grei 10" fra dr. Runde og brukte den som doktorskyss fram til 
        1946, da kommunens trygdekasse overtok skøyta og driften av båten
      • 1951?–19??: dr. Yttreland. Han hadde permisjon i 1955 (GD)
      • 1955–1956?: dr. Lossius
      • Omkrig 1963: dr. Kvaale (RM63)
      • 19??–19??: dr. ??? (svigerfar til Kristian Eidem) 
      • 19??–19??: dr. Høyer (tysk)
      • Omkring 1964: dr. Nikolai Lunde, (RM63)
      • Omkring 1972: dr. Tor Anvik
      • 1977–1988: dr. Svein Rasmussen, ble i 1979 avløst av dr. Steen Kofod, seinere av dr. Steinar Nilsen (se
         nedenfor). Rasmussen var lege da Mkr "Western" forliste 6.2.1981
      • 1979: dr. Steen Kofod (dansk), vikarierte for Dr. Svein Rasmussen
      • Omkring 1985: dr. Steinar Nilsen, ble periodevis avløst av dr. Svein Rasmussen 
        Steinar Nilsen var lege i 1985, da Ole Rystad omkom på Myken
      • Omkring 1991: dr. Michael Golding (britisk)
      • Omkring 1997: dr. Mari Bjørkman (fra Oslo)
      • Omkring 1997/98: dr. Olle Mortenson (svensk) (AFN)
      • Omkring 19??: dr. Patrick Erikson (svensk)
      • JC, JSB, PS ???
      • Omkring 19??: dr. Järvel? (svensk)
      • Omkring 19??: dr. N. P. Johanson (svensk)
      • Fra 2006: dr. Renate Margrete Rintelen (tysk)
      • 2006–20??: dr. Marielle Lovisa Margaretha Abrahamsson (svensk?)
      • 2006–20??: dr. Per Stefan David Beäff (svensk?)
      • Omkring 2007: dr. Jan Erik Wollraff (svensk)
      • Fra 2007: dr. Vasili Oros (rumensk), er i 2012 helsesjef i Rødøy
      • Fra 2009: Gyda Aanes fra Sørfjorden, turnuslege
      • Fra 20??: Sunniva ?
      • Aug. 2010–juli 2011: Lars Petter Bjørnsen; turnuslege til feb. 2011, deretter
         kommunelege II 
      • Fra 2012: Iris Øyen, spesialist almenpraksis
      • 2012, juni?: Jon Lie Åvang, vikarlege     

      • 2012, oktober: Lubna ???, vikarlege

      • 2013, ? Eric Boye

      • 2013: Helle Jørstad, vikarlege

      • 2014: Jan Norvald Øren, vikarlege, innleid fra byrå?

      • 2014, august: Ovaa, Olav Kornelius

      • 2014, august?: Gyda Aanes, se 2009

      • 2014, oktober: Martin Wahl, vikarlege (svensk)


Jordmødre 
Ingrid Høyvåg (19??–19??) var ansatt? som jordmor i kommunen i perioden 19??–19?? Hun bodde på Rødøya og ble budsendt eller hentet når en fødsel var ventet. Hun tok i mot disse barna:
      • Emil Hans ("Gutte") Eliassen, 7. januar 1964
      • Elin Eliassen?

"Krafskjerringer" og ungene de tok i mot 
Det var ikke alltid at jordmora ble budsendt, og selv om hun ble budsendt var det ikke alltid hun kunne komme. Avstandene var store, å hente jordmor koster mange penger, og noen ganger kunne været være en hindring. På Myken var det helt nødvendig å ha kvinnfolk som kunne hjelpe til ved fødsler.

De ble fra gammelt kalt "krafskjerringer". Denne betegnelsen er trolig ment nedsettende, kanskje ble den satt på dem av de faglærte jordmødrene? Eller kanskje har det sammenheng med at enkelte "kloke koner" kunne foreta illegale aborter, og at utnavnet skriver seg fra dette.

Men uansett; de som fungerte som jordmødre når det trengtes, og greide stort sett jobben meget bra. De utførte en stor og livsviktig gjerning i områder der mange var fattige, og der det var lang vei til både jordmor og lege.

Her er noen av dem som var "krafskjerringer" på Myken:
    • Anna Olea Nilssen f. Johansdatter (1851–1939) i Perhågen, seinere Solbakken
    • Anne (Ane) Johansen f. Rystad (1891–1974) på Inderberg. Tok imot Paul og Elly Dombestein
    • Helga Edvardsen f. (1896–1968), tok sammen med Anna Eliassen imot Rolf Eliassen 6. januar 
      1958. Da Rolf meldte sin ankomst, oppsto det komplikasjoner, så faren Emil Eliassen jr. gikk med
       med Mkr "Western" for å hente jordmora, Ingrid Høyvåg, på Rødøya. Men det var uvær og det tok
       tok såpass lang tid at da jordmora kom, var Rolf allerede født
    • Pauline Nygård f. Nikolaisen (f. 1922)
    • Anna Eliassen (1919–2009), tok imot Grete Hansen 29. november 1957, og assisterte, som nevnt
      ovenfor, Helga Edvardsen da Rolf Eliassen ble født
    • Jorunn Eliassen (f. 1926), tok i mot Laila Nygård 27. desember 1957
     

Sykdommer
De vanligste sykdommene før i tida på Myken var disse:

    • Difteri, kom til Myken i 1919. Kirkeboka i Rødøy viser imidlertid ingen døde fra Myken av denne sykdommen, verken i 1919
eller de næmeste åra.
    • Kusma, som de kalte kjinnj-taskæ
    • Meslinger, som ble kalt krægdæ
    • Tuberkulose, som ble kalt tæring
    • Kikhoste
    • Kreft 
     Revv. Dette er en barnesykdom, en ufarlig virusinfeksjon som gjerne blir kalt "Den fjerde barnesykdommen"
     Spanskesyken. Under pandemien i 1918–1919 døde mange på Myken av spanskesyken, kalt spanskesjukæ eller spansken.  Dette var en influensasykdom som slo til fra 1918 og drepte 40–50 millioner mennesker rundt om i verden. Forskerne tror (2004) at viruset, som var av typen H1N1 ble overført fra fugler til mennesker (SNL)
    • Giktfeber (ikke leddgikt)
    Vatersott (ødem, dvs. vannansamling i kroppen)


Folkemedisin
Oppfinnsomheten var stor når det gjaldt å bøte på sykdom og skader. Av de mange remedier som ble tatt i bruk på Myken kan nevnes 

    • "Mathias". Mathias Bernhoff (1879–1949) fant under siste krig et fat drivende i sjøen. Det inneholdt en veluktende olje som ble testet og funnet brukbar som salve. Salven ble kalt Mathias, etter finneren. Den skal ha hatt god effekt mot eksem, og ble etter hvert brukt mot alt mulig. Mathias delte ut olje med rund hånd til alle som ville ha, også til tilreisende fiskere, og iflg. HJE var det Mathias i mange heimer rundt om i hele Rødøy.
        Lauritz Eliassen (f. 1929) mener oljen var terpineol, som i følge informasjon på Internett er en bestanddel i en aromatisk, hyasintluktende olje som utvinnes ved å la ulike syrer reagere med Terpineol. Terpineol defineres som "enhver olje som har en hyasint-lignende lukt, oppnådd ved påvirkning av syrer på terpentinolje".
Kan også utvinnes av basilikum, evkalyptus og oregano (BS)

På Internett står også dette: Terpineol og Alpha terpineol er begge fargeløse tyktflytende væsker som lukter syrin. Terpineol er laget av olje av terpentin ved dehydreringsreaksjon. Brukes i såpe, kosmetikk, essens, medisin, trykkfarger og som løsemiddel for pigmenter. Alpha terpineol  er mye brukt i produksjonen av smaker og dufter som har lukter som syrin, kinesisk kanel, lilje, oleander, Olay, gardenia, bregne, piney og så videre. Leveres på stålfat, nettovekt 185kg

    Tjæresalve ble brukt mot det meste – og hjalp visst mot det meste også, og det var kanskje grunnen til at den på folkemunne gikk under navnet "Næstgud" (LOE). Men – det viser seg at flere medisiner fikk samme tilnavn (BS)

     Tjæredamp, ble bl.a. brukt ved innånding mot tæring (tuberkulose)(GO)
     
    • Havkatt-tran eller hakæ'ly:sæ, var effektiv mot bl.a. verkefinger, insektstikk, brannsår, liggesår og
         enkelte typer eksem. Ble også brukt mot jurbetennelse. HJE (1916–2011) fortalte i 2003 at hun ofte
        smurte inn spenene til kua med havkatt-tran, og at de aldri var plaget med jurbetennelse

    • Honning og rigabalsam ble brukt mot forkjølelse, influensa, hodepine og giktsmerter (GO)
 
    • Slagvattn, sterkt spritholdig væske, før i tida spesielt mye brukt mot verkefinger, men også mange andre plager

    • Spikolje (ren terpentin?) ble brukt på hester? som hadde problemer med ledd o.l. 

    • Grøtomslag

    • Terpentin 

    • Kreolin. Ei probat behandling av verkefinger, svållj'fenger, var å blande kreolin og vatn i ei skål og varme det opp på ovnen. Så varmt måtte det være at det bare var så vidt en orket å holde fingeren i blandinga. Deretter la en gasbind nedi slik at det ble gjennomtrukket, og surret det rundt fingeren  

    • Kamferolje var ei kvit væske ? 

    • Jod

    • Gratia (ble uttalt grasiæ), ble brukt mot alle slags helseproblemer. Dette var ei grønnbrun, velluktende væske som kunne kjøpes på små medisinglass. Den ble blandet med kamferolje og massert inn i huden, f.eks. på betennelser, vonde muskler mm.

    • Nafta (eter), ble brukt før i tida av eldre mennesker, mot hjerteproblemer (HJE)

    • Hans Johansens sårsalve besto av sink, rigabalsam og tran, trolig havkatt-tran (BS) og var svært etterspurt (LOE). "Onkel Hans" laget mye av denne salven, som han gjerne ga bort til folk (HJE)

    • En sur sokk rundt halsen ble brukt for å kurere halsbetennelse. Dette høres ut som en dårlig vits, men KG mener at dette rådet ble brukt på Myken, og en innsender til hjemmesiden www.hundemarked.no har følgende råd til en leser ved navn Tone, som har klaget over vondt i halsen:
Svar forfatter: Tone
Besvart den: 03/05/2006 15:51:37
 Melding: En sur sokk rundt halsen ...


Sykdommer og medisiner som dyra fikk Under Jordbruk og dyrehold finner du litt om de plagene husdyra hadde og hvordan de ble behandlet. F.eks. ble en sterk blanding av kaffe og avkok av karve blandet med levende tanglopper, mar'floge (tanglopper), gitt til husdyr som hadde vannlatingsproblem; pess'tæppæ (LN, GO). Havkatt-tran ble brukt mot jurbetennelse. 


Hans Johansen – selvlært lege
Hans Johansen (1853–1939) var fisker av profesjon, men var samtidig lidenskapelig interessert i helsespørsmål og medisin. Dette framgår av nekrologen i Nordlandsposten 15.5.1939, der det står:
Som ungdom lå hans interesse i å studere til læge, og han var begyndt å lese i den retning. Men fedrenes Gudstro satte dessverre en stopper for videre studium.

Hans' interesse for legevitenskapen gjorde at han etter hvert tilegnet seg mye viten og kunnskap på dette området. På Myken var det langt til lege, og ble noen syke var det "onkel Hans" som først ble budsendt. Ofte fikk de den hjelpen de trengte, slik at en slapp å tilkalle lege.

Ingrid (Ninni) Skauge, f. Eliassen (1909–1998) fortalte at hun fra sin oppvekst på Myken ikke kunne huske at Hans Johansen stilte en eneste feil diagnose (BS).


I fiskebåten
Det var lett å skade seg under fiske, og derfor var det lurt å ha med seg forskjellige saker hvis uhellet skulle være ute.

Einar Eliassen (1912–1996) hadde alltid et glass med kreolin om bord. Kreolinen var bra å ha på såret når han stakk seg eller rev seg opp på en angel. Einar brukte også jod og havkatt-tran (se ovenfor) mot betennelser (HJE).

Det hendte heller ikke sjelden at noen stakk seg på et uerbein, som er giftig og gir en vond betennelse. Motgift mot dette var ikke langt unna; fiskeren stakk hull på et uer-øye og brukte væsken på såret (IS).

Kolbjørn Lunheim (1939–1979) var en gang uheldig mens han dro kveiteline, gang'vad. Han fikk en kveiteangel i kinnet, og kunne ikke få den ut. Han kappet fortaumen og dro resten av lina før han gikk heim. Lege måtte tilkalles for å få angelen ut. På grunn av mothaken måtte angelen krøkes inn i munnen gjennom kinnet og tas ut den veien (BS).


"Doktorbåter" i Rødøy

1929/30–19??: MS? "Von".
Det sies at dr. Runde?, omkring 1929/30? anskaffet Rødøys første legeskyssbåt, som skal ha het het "Von" (TA). Har du kjenneskap til dr. Runde og denne båten, er det fint om du tar kontakt på tlf. 7509 6052 eller pr. e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

1936–1950: MS "Grei 10". Dette var ei spisskøyte, bygd på Rognan i 1926, med en 30HK (?) Grei motor. "Grei 10" var rigget som galeas og hadde full seglføring. Motorene var ikke så pålitelige den gangen, og en motorstopp måtte ikke hindre doktorbåten i å komme fram...

"Grei 10" ble kjøpt i 1936 av dr. Hulås, som var lege i Rødøy fram til 1939. Da han sluttet, ble båten overtatt, trolig kjøpt, av dr. Aga, som var eier fram til 1946. Etter dette overtok Rødøy trygdekasse driften, og "Grei 10" fortsatte som legeskyss i offentlig tjeneste til den ble solgt ut av kommunen.

Skippere var Edvin på Takøya (?), seinere Kristian Kvalvik (far til Olaf Kvalvik). Båten fikk seinere installert en 28 HK Brunvoll? (BEA)

1951–1973: SB "Rødøyfjord" (I). Dette var en krysser på 48 fot, bygd av tre. Båten var byggenummer 336 fra Johan Drage AS (Drageslipen) på Rognan og ble levert i 1951. Bestiller var Rødøy trygdekasse, Vågaholmen.
Båten hadde først en 45 HK Rapp motor men fikk seinere fikk installert en Volvo.

Fra 11.6.1973 gikk "Rødøyfjord" i en periode også i rutefart for SDS, under navnet "Rødøyfjord II", for å skille fra den nye doktorbåten (se nedenfor). Skipper var hovedsakelig Jakob Aspvik fra Rangsund, som seinere byttet navn til Jakob Antonsen.

Båten eksisterte i 2007 fortsatt i Stavanger; eid av Petter Volden fra Ågskardet.

Kilder: Håkon Heen, Bernt Arntsen, Petter Volden, Ole Henry Danielsen mfl.

1973–1982 MS "Rødøyfjord" (II) var en hurtiggående, planende plattgatter på 54 fot, bygd i 1973 hos Brødrene Aa i Hyen, Gloppen i Nordfjord i Sogn og fjordane. Båten var bygd i oregon pine på eikespant. Skippere var Olav Kvalvik fra Rødøy (BEA) og Leif Storhaug fra Gjerøy (SK).

MS "Rødøyfjord" ble i 1982 solgt til Odd Rygg fra øya Silda nord for Måløy.

Kilde: Båt i Nord, nr. 4/2009.

1982–1988: Ukjent hvilken båt som ble brukt som doktorbåt

Fra 1988: MS "Rødøyfjord" (III)
ble bygd i 1988 av Vestprodukter AS, seinere Måløy Verft, i Deknepollen i Måløy kommune. Båten ble tatt i bruk i mai samme år, og var da en meget moderne legeskyssbåt. Ombord var det et fullt utstyrt legekontor, der en kunne foreta alle undersøkelser som en kan forvente, bl.a. med utstyr for EKG, hjertestarter (hjerte-defibrillator) mm.

Den nye "doktorbåten" erstattet fra 1989? helsehusene i de ulike kretsene i Rødøy kommune, og det ble innført mer eller mindre faste kontordager på hvert sted. Folk som ønsker time hos lege, kan bestille hos helsesenteret på Rødøya. Myken har lenge hatt kontordag hver annen tirsdag.

Skroget på denne båten er et såkalt komposittkrog, som består at et indre og et ytre skrog av glassfiberarmert polyester med et lag av plastmasse mellom. Den 29.11.2007 delaminerte skroget i fart ved Støtt, mens båten var på vei fra Bodø etter et ambulanseoppdrag. Etter dette ble båten liggende uvirksom i påvente av en avgjørelse om den skulle repareres, selges – eller kondemneres. I mellomtiden leide kommunen inn MS "Fjordcruise" som fungerte som provisorisk legeskyssbåt. 

Kommunen og Nordlys forsikring ble enig om å overlate avgjørelsen til en dispasjør, som er en spesialist på store skader og forsikringsrett. Rapporten kom i slutten av mars 2008, og det ble da, etter møter med forsikringsselskapet, bestemt at båten skulle repareres, selv om det ble dyrt. MS "Rødøyfjord" ble reparert ved det samme verftet som bygde båten, men som siden har skiftet navn til Måløy Verft. Båten ble tatt i bruk igjen 17.8.2008 (BS). Den ble tatt ut av bruk i 2012, og hadde sin siste "arbeidsdag" 10.05.2012, etter 24 års tjeneste. Kilde: Svenn A. Engøy.

MS "Rødøyfjord" (III) ble solgt på nyåret 2014 (RL). 

Fra 2012: MS "Eyr Myken"
Fra 2012 ble en ny type legeskyssbåt tatt i bruk av Helgelandssykehuset. "Eyr Myken" er en av tre hurtiggående ambulansebåter og er stasjonert på Rødøya. Båtene har lette komposittskrog og er bygd av Brødrene Aa AS i Hyen. De kan gjøre opp til 40 knop når værforholdene er gode. Ambulansebåtene driftes av Redningsselskapet.
 


Fant du feil, eller har du kommentarer, opplysninger og/eller bilder du mener bør være med? Ta kontakt på
tlf. 7509 6052 eller send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

Lista over leger nedenfor er ikke ferdig og skal etter hvert kompletteres. Hvis du har flere opplysninger om helsestell og legedekning i vårt distrikt, vennligst send informasjon og evt. bilder til

Sist oppdatert ( tirsdag 11. august 2015 15:55 )  


Fant du feil, eller har du kommentarer, opplysninger og/eller bilder du mener bør være med? Ta kontakt på
tlf. 7509 6052 eller send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

Saganett er endelig på nett!

Etter flere års arbeid med innsamling av bilder og materiale kan nå Mykens historie for første gang presenteres på internett. Dersom du sitter på materiale som kan være til nytte i dette arbeidet, ber vi om at du tar kontakt.