GetTitle
Landets lengste telefonkabel
I 1913 skjedde en revolusjon i Mykens historie, da den til da lengste telefonkabel i landet ble lagt ut til det lille fiskeværet i vest (GD). Linjen ble lagt fra Tonnes via Hestmona og Nesøya, og ble ferdigstilt 6.9.1913 (HB). På Myken ble kabelen ført i land i Drakvika (LOE).
I slutten av oktober samme år ble det i følge RanensTidende 5.11.1913 gjennomført en vellykket test av telefonopplegget. Dermed var det fromme ønsket som en jaktskipper la fram i et leserinnegg i RanensTidende i februar 1913, gått i oppfyllelse: "... og dette indgyter respekt og ønske om stedets forbedrede kommunikasjoner f.eks. indlemmelse i landets telefonnet". Les hele historien under "En jaktskipper forteller", se Mykens historie.
Telefonledningene ble strukket til husveggen rett over vinduene og festet til isolatorer, se bildet av Inderberg fra 1913.
Første bestyrer av ????????????
Den første bestyreren for Rikstelefonen på Myken var Elias Johansen (1858 - 1921), som bodde hos sine foreldre på Inderberg. Etter ham, fra 1921/22 overtok trolig sønnen Emil O. Eliassen (1889 - 1960) som hadde den til 1928.
I denne perioden var Emil i USA en periode i 1924 - 1926, og det var da hans niese Gunvor Eliassen (1907 - 2004) som tok seg av både post og telefon i til sammen 1 år 8 mnd. (BS/GD).
Utheim-perioden
I 1928/29 Kjøpte Emil Utheim og Fiskebruket, og flyttet da Rikstelefon- og telegrafekspedisjonen dit. Telegraf når?
Telefonsentral hos Einar og Haldis Eliassen
I 1962, den 1. november, ble telefonsentralen flyttet fra Utheim til Einar og Haldis Eliassen (HMH 1973), som bodde på "Solstad". De hadde ansvaret for telefonen i 18 år, til den ble automatisert i 1980.
Under et kraftig uvær i juli/august 1970 slo lynet ned i sentralen og ???
Ringesignaler
De første telefonoppleggene hadde et manuelt sentralbord, der oppkopling ble gjort ved hjelp avledninger med plugger eller tråppæ, som det heter på "mykensk" (av
tråpp = kork, plugg) som ble satt i huller i sentralbordet. Når en abonnent ville
snakke med en annen, veivet han en omdreining med veiva på telefonapparatet. Veiva var koplet til en liten strømgenerator, som laget nok strøm til at det ringte i ei klokke på sentralbordet. Den som betjente sentralbordet løftet da av telefonrøret,
og forbindelse var opprettet. Abonnenten ba da om å bli satt over til den han/hun
ville snakke med, og betjenten brukte veiva for å få det til å ringe hos denne. Når
den andre abonnenten svarte, ble de to samtalene koplet sammen.
Hvis den som ringte opp sentralen ønsket å ringe ut fra Myken ble det kalt rikstelefon. Slike samtaler måtte bestilles, og det ble ringt tilbake til bestilleren
når forbindelsen var opprettet.
Telefonsystemet var så primitivt at alle som var tilknyttet, i prinsippet kunne høre alle samtaler som foregikk. De abonnentene som var mest brukt, som butikken, fiskebruket mfl, hadde egne ringesignaler som de kunne bruke for å få forbindelse
uten å gå via sentralbordet. Haldis Eliassen, som i 18 år hadde telefonsentralen på Myken sammen med mannen Einar, fortalte i 2005 til BS at hun trodde signalene var slik:
Sentralen: Et langt.
Butikken hans Johan: Et langt og et kort.
Lunheim: To korte.
Fiskebruket: To lange ?
Utheim: ?
Telefonnummer: når kom dise i bruk? var i bruk i 1954 (NFL)
Johan Eliassens landhansel: 1
Petter Moe, skipsekspedisjonen: 3
Automatisering
I 1980 ble telefonen automatisert, og Einar og Haldis ble overflødige (HMH 1973).
Det var ikke alle som likte at telefonen ble automatisert, og saken var samtaleemne
i lang tid.
Fiskeribølgen - telekommunikasjon på sjøen
Fra begynnelsen av 1950-tallet ble det hvert vanlig at fiskebåtene fikk montert radiotelefon, noe som gjorde det enkelt å ha kontalt med omverdenen, uansett hvor på kysten de var. Fra båtene kunne en kommunisere med kjøpere, utstyrleverandører, verksteder, og - ikke minst - hjemmeme. Det var meget populært å lytte på fiskeribølgen, som var en kortbølgefrekvens som var reservert fiskeflåten. Spesielt når det var mørkt, når lytteforholdene var best, satt gammel som ung som klistret til radioen.
Den første fiskebåten i Myken som fikk installert radiotelefon var M/K "Mykenfjord", i 1950 (JAN).
Walkie-talkie-perioden
Midt på 1960-tallet ble det vanlig å anskaffe handholdte kommunikasjonsradioer til kommunikasjon mellom hjem og fiskebåt. Disse opererte gjerne på 27 MHz-båndet og hadde rekkevidde på noen få km.
Kjellaug Gabrielsen fortalte i 2008 til BS at det omkring 1965 kom nokså små apparater, som snart ble avløst av større og kraftigere typer som f.eks. Zodiac P-3000 (se bilde). Apparatene kunne stå påslått hele dagen for å snappe opp samtaler mellom andre. Systemet var nemlig slik at alle kunne høre på alle. Ellers var det vanlig at samtaler fant sted til avtalt tid.
Walkie-talkiene ble mot slutten av 1980-tallet avløst av mobiltelefoner, og er nå (2008) prektisk talt borte fra arenaen.
Mobiltelefon (NMT 450)
I 19?? satte daværende eleverket opp ei 30 meter høy mast ved den såkalte Telekiosken, ikke langt fra skola. Dermed var stedet sikret god kommunikasjon via NMT 450 (Norsk MobilTelefon 450).