GetTitle
Med "GAMLE DAGER" menes her mellomkrigstida, dvs. fra ca. 1918 til 1940
Denne perioden kan regnes som den nære historien, og som de eldste i vår tid enten har opplevd selv, eller har gode kunnskaper om.
Mange vil derfor kjenne seg igjen i beskrivelsene nedenfor.
Fisket
Fisket var selvsagt den viktigste aktiviteten. På Myken delte folk året inn etter som hvilket fiske som foregikk til ulike tider:
- Vinterfisket etter torsk og skrei, fra nyttår til påske. Noen dro til Lofoten under
vinterfisket.
- Vårfisket, etter?
- Garnfiske etter flyndre
- Uerfiske
- Hysefiske
- Gangvad etter kveita
- Sildefisket om høsten
- Heimfisket, varte det hele året?
Redskaper:
- Juksa, hilsnøre, line, snik, flyndrepik, skottål
- Teiner, ruser
- Garn: Seigarn, sildgarn, heimfiskgarn, trollgarn, drivgarn
- Landnot, snurpenot, laksnot
Onner og andre periodiske gjøremål på land
- Tørrfisk og klippfisk
- Tangskjæring og -tørking? Ljå med nett? Hva slags tang? Tare?
- Eggsanking. Før i tida dro grunneierne i samla flokk til øyene for å sanke egg. Vel
heime igjen ble eggene sortert og delt.
- Leite rak? Grunneierrettighet?
- Lamming?
- Vår-onn Pløying? Spaing/hakking? Hva sådde de? Korn? Grønnsaker?
- Torv-onn Vadling, kraking?
- Slått-onn Ljå, sigd, slåmaskin? Kunstgress? Hesjer? Snørsækk, børlbannj?
- Skurd-onn Kornsigd? Tresking?
- Potet-onn Betalt arbeid?
- Slakting? Hvem slaktet? Albert Rystad. - Solgte de slakt?
- Julebakst? Annen baking?
Daglige gjøremål på gården
- Fjøsstell
- Øyroing, til Sandøya, Jutøya og Finnøya, varte fra mai til august. kyrne svømte,
sømt, over til Stor-Færøya I fint vær melket de ute, i stygt vær tak de kyrne til
sommarfjøsen Det var fire sommarfjøser på Sandøya og fire på Jutøya. Se
Sommarfjøs. Når kyrne ble tatt heim igjen, gikk de i Sørmarka til de skulle inn
for vinteren? (HJE)
- Vassbæring
- Baking
- Rengjøring
- Klevask
- Spinning, veving, strikking og søm
- Såpekoking
- Foreningsarbeid
- Fritid
Se også Jordbruk og fedrift.
Inderst
Betalt arbeid
Utenom de faste posisjonene (fiskkjøper, handelsmann, poståpner, ekspeditør mfl) var det en del arbeid som ble tilbudt ..... (kompletteres)
- Ganing/verking av sild
- Tørrfisk
Flekking og henging. nedtaking av tørrfisk, kjøring til og fra
- Seiarbeid (skraping, flekking, salting?)
- Klippfisk?
- Salting av fisk, omlegging av salta fisk
- Linegning
- Garn- og notbøting, hekling av kavelhuver
- Tjenestejente. Dette yrket var i det meste av Norge det vanligste blant unge
kvinner, helt fram til 2. verdenskrig, i utkantstrøk helt til 19??-åra. Noen
Myken-jenter tjente på Myken, mens andre måtte - eller ønsket - å ta tjeneste et
annet sted. Enkelte reiste så langt som til Oslo for å tjene. På Myken arbeidet
tjenestejentene gjerne sammen med husmora. De drev med alle typer husarbeid,
barnepass og fjøsstell. Arbeidsdagen for ei thenestejente var svært lang, lønna
lita - og fritida var for mange svært begrenset. Kilde: SNS.
- Dreng (bare menn)
- Baking, vedhogging
- Snekkerarbeid, husbygging, maling, taktekking mm
- Å ta arbeid utenfor bygda, som hushjelp, fisker, sjømann mm.
Religion
- Statskirka
- Frikirka
Mykenlållan el. myttje'lållen - frikirkefolk fra Myken
Sælsøyvikfliran - frikirkefolk fra Selsøyvika
Næssøygliran - frikirkefolk fra Nesøya
Kilde: GO
- Andre trosretninger
- baptister?
- metodister? (Moody)
- Bruk av Forsamlingshus/Bedehuse
Kirkelige handlinger
- Barnedåp
- konfirmasjon
- giftermål
- begravelse.
- bisettelse?
- skilsmisse?
Måltider
Da Marie (Maia) Hansen, f. Eliassen (1916 - 2002) vokste opp, hadde de disse måltidene:
0700: Morramat; ei brødskive og en kopp kaffe (tjenestejenta sto gjerne opp kl.
0630). Etter morramaten var det fjøsstell.
0930: Frokost
1200: Middag
1400: Kaffe
1630: None, også kalt mellj'æ'mat
1930: Kveldsmat
Hva spiste de?
- Brød (stomp). Grovbrød. Til jul bakte de vørtekake. Brødspade.
- Flatbrød. Det var faste flatbrøddager. Ho Jensine og ho Dortea kom heim til folk
og bakte flatbrød. Til å ta opp den utkjevlete leiven brukte de ei spø, som var en
rund pinne så tykk som en tommelfinger. Noen hadde takke, andre steikte på
ovnsringene.
- Kavring
Lefse var populær mat. Da HJE vokste opp, hadde de 3 slags lefser:
- Kvitlefse (gammaldagslefse). Selve lefsa besto av ca 40 cm store leiver. Når lefsa var blitt steikt på ovnen, ble den påsmurt ry (læfsry). Dette var en trykk grøt laget av siktet hvetemel, litt potetmel og blankvatn (regnvann), som ble arbeiddj (knadd) godt, slik at deigen ble glinsende. Når ryet var påsmurt, ble lefsene tørket i steikovnen og kunne deretter lagres. Når lefsa skulle brukes, ble de tørre leivene fuktet slik at de ble mjuke, før de ble påsmurt en blanding av smør, sukker og kanel og lagt dobbelt. Gomme?
- Krinalefse. Leivene til krinalefsa var mindre enn kvitlefsa. Den ble påført et ry laget av egg, hvetemel ???. Ryet ble smurt ut over lefsa med et spesielt redskap kalt ei krine, som laget fine striper i ryet. Krina kunne være laget av tre eller metall. Også krinalefsa ble tørket og lagret før den skulle brukes, og ble da fuktet og smurt slik som kvitlefsa. Mange brukte gomme på krinalefsa.
- Hardangerlefse. Dette var ei tjukk lefse uten ry.
- Grynmelsgrøt med sirup eller sukker, ble brukt både til frokost og kveldsmat.
- Fløyelsgrøt var en finere grøt, nesten som en barnegrøt. Den var var populær også bland de voksne, og ble mest servert som helgemat.
- Risgrøt hørte jula til, og ble mest brukt på den tida.
- Falgrøt (uttales med tjukk l) var navnet på en grøt med en ganske spesiell bakgrunn: Når vinterfisket for Myken var avsluttet sist i februar, var det tid for å dra på Lofoten. Når fiskerne hadde betalt sin skyld på Butikken hans Johan, fikk de ingrediensene til falgrøten "på kjøpet". Det ble kalt grøtværske -værke? -vale? og besto av risgryn, rosiner, kanel og sukker. Så ble det kokt falgrøt før de dro av gårde, nordover. Fal (med tjukk l) kommer av ferd.
- Meljæ. Denne retten ble laget slik: De kokte ferskfisk (av torsk?), med litt eddik men ikke salt, i kokevatnet. Krafta hadde de i en kasserolle og vispet i hvetemel til det ble en grøt. Så kokte de lever, fløytet av trana med ei lita ause og rørte den godt inn i grøten. Til slutt ble det tilsatt litt salt. Noen spiste meljæ som den var, andre med sirup eller sukker til, eventuelt også kanel.
- Supper. Færs'fesksuppæ ble laget av fiskekraft. De kokte krafta med gulrotskiver og litt eddik, Noen spiste suppa med sukker på.
- Kveldssei. Dette var en populær tradisjon i de lyse sommerkveldene. De kunne ro ut ved 22- 23-tida for å fiske sei. Vel på land igjen ble deien kokt og spist med poteter og flatbrød til. De laget seg bette eller færs'feskbette, som besto av flatbrød med fisk, lever og potet, pluss litt salt og pepper. Namnam!
Klesvasken, eller klevasken, som de sier på Myken, foregikk før i tida for en stor del utendørs. Haldis (HJE) fortalte at vaskedagene for henne da hun var småjente var "kosedager". De var gjerne flere sammen, og hjalp hverandre. Først fyrte de opp i ei grue, bar vatn fra tjønna og kokte tøyet i en kleskoker. Så vasket de tøyet i trestamper, med vaskebrett. Til slutt skyllet de tøyet godt med mer vatn fra tjønna. Tøy som skulle være kvitt ble lagt ut i sola for å bleikes.
Judith på bildet fra 1930 var datter av "han Per i Hokkola" på Lovund og Jensine Hansdatter, som senere ble gift med Tommes Nikolaisen på Myken (HJE).
De hadde med mat og drikke, og hadde det koselig (HJE). Se bilde til h. fra Drakvik-tjønna, som seinere ble lagt igjen og derfor er borte.
Langtrantj-tjønnjæ?
Vinteren?
Kletørkaskjåen ble satt opp av Halfdan Eriksen ca. 1956, på grunnmuren etter Halfdanhuset (se dette). I perioder med mye regn kunne det nemlig være vanskelig å
få tørket klesvasken, og enkelte løste problemet på denne måten.
En kletørkar-skjå var bygd med gisne vegger, slik at det ble god gjennomtrekk.
BARNELEKER
Selv om ungene måtte hjelpe til mye heime og i perioder gikk på skole, ble det tid til å leke innimellom. De mest populære lekene var:
Leker uten gjenstander:
- Springe dragsug; spreng dragsug. Dette var en spennende lek, egentlig med livet som
innsats, men det gikk aldri verre enn at en og annen ble søkkvåt. Det mest populære
stedet å springe dragsug var innafor Nordløkta, der stranda er slik at sjøen slår
langt oppover. Et annet sted var Dørgsteinvika, eller Dør'steinvikæ som en sier.
Gjemsel?, Slå på ring? Blindebukk? Slå troll? Springe enkemann? ? Sisten? Sangleker? Slå klikk? Dokker? Ski? Aking? Skøyter? Båtkjelke? ? Dampbåt? Husholdning?
Leker med gjenstander:
- Slå ball var veldig populært, når slåttonna var ferdig og det var god plass på marka.
De brukte en rågummiball til denne leken.
- Sprætt stekkæ. De som skulle være med, ble delt i lag. En pinne, stekkæ, ble lagt
over to steiner, som det var gravd ei lita grop mellom. Med en lengre pinne som ble
holdt på skrå ned i gropa, skulle hver deltaker sprette stikka så langt som mulig. I
neste omgange skulle en slå stikka lengst mulig av gårde. Avstandene ble skrittet
opp og registrert. Til slutt skulle deltakerne dekkel, dvs. kaste pinnen opp i lufta og
forsøke å holde den i lufta ved å slå med den lange pinnen, flest mulig ganger, før den
datt i bakken. Det ble gitt poeng for hvert treff. Enkelte utviklet stor dyktighet,
derfor var det viktig få med de beste dekleran på sitt lag; da var seieren innen
rekkevidde. Kilde: GO.
- Hopp paradis.
Firkantparadis? Vingeparadis? Måneparadis?
På en jevn plass ble et paradis med 2 x 3 ? ruter og en halvmåne bortest, der en
snudde, risset på bakken. Dette kaltes en måneparantes. En liten flat stein hørte med i leken. Først ble steinen kastet i den nærmete ruta til venstre. Bommet en slik at steinen ble liggende på sreken eller uenfor ruta, var en ute av leken. Deretter hinket deltakeren på en fot, f.eks. skulle steinen kastes en hinke fra rute til rute xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx kompletteres
Skjellene forestilte forskjellige husdyr:
Blåskjell: Geit (HJE: nei)
Oskjell: Hest (HJE)
Hjerteskjell: Sau (HJE)
Sandskjell: Ku, lite = kvige, stort = okse (HJE)
Butt sandskjell: Gris (HJE: nei)
Strandsnegl: Buhund (HJE)
Harpeskjell: Høne (HJE)
Haneskjell: Hane (HJE)
Store knivskjell ble brukt som redskap, til å grave med (GO).
Når ungene ville lek fjøs, gikk de gjerne nederst i Perhågen, bak Per Nilsabua. Der var det veldig fint å leke, og fjøsene hadde de i små bergskorter. Melkebøttene laget de av Vikingmelk-bokser som de satte en hank på, med en tynn streng. Både jenter og gutter lekte sammen, men guttene måtte ofte ned i fjæra for å leite tangsprell, tangspril (HJE).