Saganett

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk

I gamle dager

E-post Skriv ut PDF
 
Kletørkarskjåen, som tilhørte Nyheim, i 2003. Nyheim ses i bakgrunnen. På samme grunnmur sto inntil 1956 Halfdan-huset. Foto: BS
Klikk for å se større bilder!
Klikk for å se større bilder!

Med "I GAMLE DAGER" menes her mellomkrigstida, dvs. fra ca. 1918 til 1940. Denne perioden kan regnes som den nære historien, og som de eldste i vår tid enten har opplevd selv, eller har gode kunnskaper om. 

Mange vil derfor kjenne seg igjen i beskrivelsene nedenfor. 

(Mye av stoffet er her er skrevet i stikkordform og skal kompletteres etter hvert. Red.).
 

Fiske
Fisket var selvsagt den viktigste aktiviteten. På Myken delte folk året inn etter som hvilket fiske som foregikk til ulike tider:
    • Vinterfisket etter torsk og skrei, fra nyttår til påske. Noen dro til Lofoten under vinterfisket.
    • Vårfisket, etter (hva slags fisk?)
    • Garnfiske etter flyndre
    • Uerfiske
    • Hysefiske
    • Gangvad etter kveita
    • Sildefisket om høsten
    • Heimfisket, varte det hele året?

Redskaper
    • Juksa, hilsnøre, line, snik, flyndrepik, skottål
    • Teiner, ruser
    • Seigarn, sildgarn, heimfiskgarn, trollgarn, drivgarn 
    • Landnot, snurpenot, laksnot 

Mer om dette finner du under Fiske.


Onner og andre periodiske gjøremål på land
    • Tørrfisk og klippfisk 
    • Skjæring og tørking av tang og tare. (hva slags?  ljå med nett? 
    • Eggsanking. Før i tida dro grunneierne i samla flokk til øyene for å sanke egg, eller å rækk ægg, som folk sa. (ordet rækk kommer av å lete, undersøke, på dialekten å rækk ætte; lete etter). Vel heime igjen ble eggene sortert og delt. Seinere ble det laget en ordning der øyer og holmer ble delt i 6 grupper, der disse roterte blant grunneierne. Dermed ble det slutt på "fellesrekkinga".
    • Leite rak? Grunneierrettighet? 
    • Lamming? 
    • Vår-onn: Pløying? Spaing/hakking/harving? Hva sådde de? Korn? Dyrket de grønnsaker? 
    • Torv-onn: Vadling, kraking? (kjenner noen til om disse ordene ble brukt?
    • Slått-onn: Ljå, sigd, slåmaskinHesjer? Snørsækk, børlbannj?
    • Skurd-onn: Kornsigd? Tresking?
    • Potet-onn Betalt arbeid? 
    • Slakting? Hvem slaktet? Albert Rystad gjorde det. Andre?
    • Julebakst? Annen baking? 
 

Daglige gjøremål på gården    
    • Fjøsstell 
    • Øyroing, til Sandøya, Jutøya og Finnøya, varte fra mai til august. kyrne svømte, sømt, over til Stor-Færøya. I fint vær melket de ute, i dårlig vær tok de kyrne til sommarfjøsen. Det var fire sommarfjøs på Sandøya og fire på Jutøya. Se Sommarfjøs. Når kyrne ble tatt heim igjen, gikk de i Sørmarka til de skulle inn for vinteren. (HJE) . Se også Jordbruk og dyrehold.
    • Vassbæring
    • Baking
    • Rengjøring
    • Klevask  
    • Spinning, veving, strikking, hekling, søm
    • Såpekoking
    • Foreningsarbeid, se Foreningsliv 
    • Fritid 

Betalt arbeid
Utenom de faste posisjonene (fiskkjøper, handelsmann, poståpner, ekspeditør mfl.) var det en del arbeid som ble tilbudt til de øvrige Myken-væringene (kompletteres)
    • Ganing/verking av sild 
    • Tørrfisk; flekking og henging, nedtaking av tørrfisk, kjøring til og fra fiskebruket.
    • Seiarbeid (skraping, flekking, salting).
    • Klippfisk? (kjenner noen til om det ble produsert klippfisk på Myken?)
    • Salting av fisk, omlegging av salta fisk 
    • Lin-egning 
    • Garn- og notbøting, hekling av kavelhuver 
    • Husarbeid, barnepass (bare kvinner).

Å være tjenestejente var i det meste av Norge det vanligste arbeidet blant unge kvinner, helt fram til andre  verdenskrig, i utkantstrøk helt til 19??-åra. Noen Myken-jenter tjente på Myken, mens andre måtte – eller ønsket – å ta tjeneste et annet sted. Enkelte reiste så langt som til Oslo for å tjene. På Myken arbeidet tjenestejentene gjerne sammen med husmora. De drev med alle typer husarbeid, barnepass og fjøsstell. Arbeidsdagen for ei tjenestejente var svært lang, lønna lita – og fritida var for mange svært begrenset. Kilde: SNS. 
    • Dreng (bare menn). Det var mange gjøremål, og en dreng kunne gjøre nytte for seg med fiske, garnbøting, vedhogging, slåttonn, vedlikehold av hus, båter og bruk mm.
    • Baking. Mange kvinner dro omkring i husene og bakte, for dem som hadde behov for og råd til det.
    • Snekkerarbeid, husbygging, maling, taktekking, vedhogging mm.
    • Å ta arbeid utenfor bygda, som hushjelp, fisker, sjømann mm.


Religion
    • Statskirka 
    • Frikirka. Stikkord: (skal innarbeides)
Mykenlållan el. myttje'lållan – frikirkefolk fra Myken
Sælsøyvikfliran – frikirkefolk fra Selsøyvika
Næssøygliran – frikirkefolk fra Nesøya
Kilde: GO
    • andre trosretninger
    • baptister?
    • metodister? (en gutt ble døpt Moody)
    • bruk av Forsamlingshuset/Bedehuset


Kirkelige handlinger
    • barnedåp 
    • konfirmasjon 
    • giftemål
    • begravelse.
    • bisettelse?
    • skilsmisse?

Se også Forsamlingshus


Måltider
Da Marie (Maia) Hansen, f. Eliassen (1916–2002) vokste opp, hadde familien disse måltidene:    
    • 0700: Morramat; ei brødskive og en kopp kaffe (tjenestejenta sto gjerne opp kl.0630). Etter morramaten var det fjøsstell. 
    • 0930: Frokost 
    • 1200: Middag
    • 1400: Kaffe 
    • 1630: None, oftest kalt mellom-mat; mellj'æ'mat
    • 1930: Kveldsmat


Hva spiste og drakk de?
      • Brød kalte de stomp, og det ble for det meste bakt grovbrød. Til jul bakte de vørterkake. I lyst brød kunne de bruke karve som krydder. Karve satte vokste lokalt og satte god smak på brødet. I følge JHE var det spesielt mye karve nedenfor Steinhaug, der Per Nikolaisen (1886–1965) og kona Eln bodde. Steinhaug ble seinere kalt Annestua
      • Boller. Her kunne de også bruke karve som krydder. 
      • Flatbrød. Det var faste flatbrøddager. Jensine Nikolaisen (Tommesbua) og Dorthea Olsen (Helgastua) kom heim til folk og bakte flatbrød. Til å ta opp den utkjevlete leiven brukte de ei spø, som var en rund pinne så tykk som en tommelfinger. Noen hadde takke, andre steikte på ovnsringene.
      • Kavring 


Lefse var populær mat
 Da Haldis vokste opp, hadde de 3 slags lefser:

    • Kvitlefse, gjerne kalt gammaldags'læfsæ. Selve lefsa besto av ca. 40 cm store leiver. Når lefsa var blitt steikt på ovnen, ble den påsmurt ry, læfs'ry. Dette var en tjukk grøt laget av siktet hvetemel, litt potetmel og blankvatn (regnvann), som ble knadd, arbeiddj godt, slik at deigen ble glinsende. Når ryet var påsmurt, ble lefsene tørket i steikovnen og kunne deretter lagres. Når lefsa skulle brukes, ble de tørre leivene fuktet slik at de ble mjuke, før de ble påsmurt en blanding av smør, sukker og kanel og lagt dobbelt. Mange brukte gomme på lefsa, både kvitlefsa og krinalefsa.

    • Krinalefse. Leivene til krinalefsa var mindre enn kvitlefsa. Den ble påført et ry laget av egg, hvetemel og ?. Ryet ble smurt ut over lefsa med et spesielt redskap kalt ei krine, som laget fine striper i ryet. Krina kunne være laget av tre eller metall. Også krinalefsa ble tørket og lagret før den skulle brukes, og ble da fuktet og smurt slik som kvitlefsa.

    • Hardangerlefse. Dette var ei tjukk lefse uten ry. 


Tørrfisk
Tørrfisk var en viktig næringskilde og ble spist av de aller fleste, ikke minst som "gnagfisk" eller "snacks". Tørrfisk til å spise som den var, dvs. rå og hard måtte først bankes slik at den ble sprø.

Lauritz Eliassen mente at brosme og lange ga den beste tørrfisken, mens Bjørn Molvik i en artikkel i Rødøy historielags årbok nr.5 skrev at den beste tørrfisken var frostsprengt lyr; den var smakfull og løs i kjøttet. 
(Om tilbereding av tørrfisk, rekling mm. skal kompletteres).


Andre retter
    • Grynmelsgrøt med sirup eller sukker, ble brukt både til frokost og kveldsmat. 
    • Fløyelsgrøt var en finere grøt, nesten som en barnegrøt. Den var var populær også blant de voksne, og ble mest servert som helgemat.
    • Risgrøt hørte jula til, og ble mest brukt på den tida.
    • Falgrøt (ordet fal, som uttales med tjukk l, kommer av ferd) var navnet på en grøt med en ganske spesiell bakgrunn: Når vinterfisket for Myken var avsluttet sist i februar, var det tid for å dra på Lofoten. Når fiskerne hadde betalt sin skyld på Butikken hans Johan, fikk de ingrediensene til falgrøten "på kjøpet". Det ble kalt grøtværske -værke? -vale? og besto av risgryn, rosiner, kanel og sukker. Så ble det kokt falgrøt før de dro av gårde nordover. 
    • Melljæ. Denne retten ble laget slik: De kokte ferskfisk, helst torsk, med litt eddik men ikke salt, i kokevatnet. Krafta hadde de i en kasserolle og vispet inn hvetemel til det ble en grøt. Så kokte de lever, fløytet av trana med ei lita ause og rørte den godt inn i grøten. Til slutt ble det tilsatt litt salt. Noen spiste meljæ som den var, andre med sirup eller sukker til, eventuelt også kanel.
    • Supper. Færs'fesksuppæ ble laget av fiskekraft. De kokte krafta med gulrotskiver og litt eddik. Noen spiste suppa med sukker på.
    • Kveldssei. Dette var en populær tradisjon i de lyse sommerkveldene. De kunne ro ut ved 22–23-tida for å fiske sei. Vel på land igjen ble seien kokt og spist med poteter og flatbrød til. De laget seg bette eller færrs'feskbette, som besto av flatbrød med fisk, lever og potet, pluss litt salt og pepper. Namnam!


Klesvasken eller kle:vasken, som de sier på Myken, foregikk før i tida for en stor del utendørs. De var gjerne flere sammen, og hjalp hverandre. Først fyrte de opp i ei grue, bar vatn fra tjønna og tømte det i en kleskoker. De varmet opp vatnet til det kokte og tilsatte såpe. Så vasket de tøyet i trestamper, med vaskebrett. Til slutt skyllet de tøyet godt med mer vatn fra tjønna. Tøy som skulle være kvitt ble lagt ut i sola for å bleikes.

Bildet til h. er tatt ca. 1930 ved Drakviktjønna og viser til v. Haldis, f. Arntsen (HJE), da ca. 12 år gammel, som vasker klær sammen med hushjelpa på Bakeriet, Judith. Judith var datter av "han Per i Hokkola" på Lovund og Jensine Hansdatter, som senere ble gift med Tommes Nikolaisen på Myken (HJE). Haldis ble gift med Einar Eliassen (1912–1996).

På spørsmål om ikke dette var et slit, svarte Haldis overraskende at vaskedagene for henne var "kose'dagæ". De hadde med mat og drikke, og hadde det trivelig i lag (BS).

Drakvik-tjønna ble seinere ble lagt igjen og derfor er borte. 
Langtrannjt-tjønna ble også brukt til klesvask langt opp til vår tid.  

Hva med klesvask om vinteren?


Kletørkar-skjåen
ble satt opp av Halfdan Eriksen ca. 1956, på grunnmuren etter Halfdanhuset. I perioder med mye regn kunne det nemlig være vanskelig å få tørket klesvasken, og enkelte løste problemet på denne måten. En kletørkar-skjå var bygd med gisne vegger, slik at det ble god gjennomtrekk.


Barneleker
Selv om ungene måtte hjelpe til mye heime og i perioder gikk på skole, ble det tid til å leke innimellom. De mest populære lekene var:

Leker uten gjenstander 
    • Springe dragsug; spreng dragsug. Dette var en spennende lek, egentlig med livet som innsats, men såvidt vites gikk det aldri verre enn at en og annen ble søkkvåt. Det mest populære stedet å springe dragsug var innafor Nordløkta, der stranda er slik at sjøen slår langt oppover. Et annet sted var Dørgsteinvika, uttales  dør'steinvikæ.   
    • Gjemsel
    • Slå på ring
    • Blindebukk? 
    • Slå troll? 
    • Springe enkemann?
    • Sisten
    • Sangleker?
    • Slå klikk?
    • Dampbåt?

Leker med gjenstander
    • Slå ball var veldig populært, når slåttonna var ferdig og det var god plass på marka. De brukte en rågummiball til denne leken. 
    • Sprætt stekkæ. De som skulle være med, ble delt i lag. En pinne, stekkæ, ble lagt over to steiner, som det var gravd ei lita grop mellom. Med en lengre pinne som ble holdt på skrå ned i gropa, skulle hver deltaker sprette stikka så langt som mulig. I neste omgang skulle en slå stikka lengst mulig av gårde. Avstandene ble skrittet opp og registrert. Til slutt skulle deltakerne dekkel, dvs. kaste pinnen opp i lufta og forsøke å holde den i lufta ved å slå med den lange pinnen, flest mulig ganger, før den datt i bakken. Det ble gitt poeng for hvert treff. Enkelte utviklet stor dyktighet, derfor var det viktig få med de beste dekleran på sitt lag; da var seieren innen rekkevidde. Kilde: GO.
    • Hopp paradis. Firkantparadis? Vingeparadis? Måneparadis? På en jevn plass ble et paradis med 2 x 3 ? ruter og en halvmåne bortest, der en snudde, risset på bakken. Dette kaltes en måneparantes. En liten flat stein hørte med i leken. Først ble steinen kastet i den nærmete ruta til venstre. Bommet en slik at steinen ble liggende på sreken eller uenfor ruta, var en ute av leken. Deretter hinket deltakeren på en fot, f.eks. skulle steinen kastes en hinke fra rute til rute ... (kompletteres).
    • Leke fjøs – med buskap av skjell:
       - Blåskjell: Geit
       - Bukkeskjell: Bukk
       - Hjerteskjell: Sau* (et stort hjerteskjell var vær)
       - Kuskjell (sandskjell, agn til steinbit): Ku*. Et lite skjell var kvige, et stort var okse
       - Kalveskjell (ser ut som kuskjell men er mindre): Kalv        
       - O-skjell (agnskjell, agn til torsk): Hest
       - Butt sandskjell: Gris
       - Harpeskjell: Høne*
       - Haneskjell (lite kamskjell): Hane*
       - Vanlig strandsnegl: Buhund*
       - Vanlig kjegleskjell: Katt* (når den var slitt kom det fram perlemor, og da ble den kalt sølvkatt)

 

Store knivskjell ble brukt som redskap til å grave med: GO (Gerd Opdal). 

Når ungene ville lek fjøs, gikk de gjerne nederst i Perhågen, bak Per Nilsabua. Der var det veldig fint å leke, og fjøsene hadde de i små bergskorter. Til melkebøtter brukte de Vikingmelk-bokser som de satte en hank av streng på. Både jenter og gutter lekte sammen, men guttene måtte ofte ned i fjæra for å fange tangsprell, tangspril (HJE).

Kilder:         

    • Alt merket med *: HJE (Haldis Johanne Eliassen) 

    • Norsk Naturleksikon  

 
Leker om vinteren
    • Båtkjelke, var gjerne utstyrt med både styrhus, lanterner og fiskeredkap mm
    • Ake på kjelke
    • Stå på ski 
    • Ski laget av tønnestaver
    • Gå på skøyter på Isdammen. Snabelskøyter, skruskøyter, panserskøyter, andre? 


Fant du feil, eller har du kommentarer, opplysninger og/eller bilder du mener bør  være med? Ta kontakt på
tlf. 7509 6052 eller send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

 

strong

Sist oppdatert ( lørdag 13. juni 2015 15:55 )  


Fant du feil, eller har du kommentarer, opplysninger og/eller bilder du mener bør være med? Ta kontakt på
tlf. 7509 6052 eller send e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

Saganett er endelig på nett!

Etter flere års arbeid med innsamling av bilder og materiale kan nå Mykens historie for første gang presenteres på internett. Dersom du sitter på materiale som kan være til nytte i dette arbeidet, ber vi om at du tar kontakt.