GetTitle
Warning: No images in specified directory. Please check the directory!
Debug: specified directory - http://www.saganett.no/images//saganett/fiskeri
FISKE har selvsagt alltid vært den aller viktigste næringsveien på Myken. Men det er viktig å få med seg at jordbruket var nesten like viktig, og fiskere som eide eller leide jord og hadde ei ku eller flere, gjerne kalte seg gårdbrukere. Det ga høyere status å dyrke jorda enn å være en "simpel" fisker...
Mykens betydning som fiskevær (Mykens historie?)
Fra midten av 1800-tallet ble det mer og mer vanlig at folk fra "innlandet", dvs. fra fastlandet og øyene nær fastlandet, kom til Myken for å drive fiske under sesongfiskeriene,
Loven hadde også bestemmelser som skulle gjøre fiskerne mindre avhengige av væreiere og andre grunneiere, og dermed gjøre det lettere å drive fiske slik de ønsket.
Lofotlovens betydning for fisket for Myken (se nedenfor)
Fiskerioppsyn
Hans Johansen (1858-1939), som var i postens tjeneste på Myken fra 1873 til han døde, skriver i et udatert notat bl.a:
Myken f. exp. blev "optat" som fiskevær aar 1858 - bortseet fra, at stedet har været benyttet som saadant i den urgamle tid da civilationen selvfølgelig stod paa et noksaa lavt nivaa. Men som antydet; i 1858 "optokes" stedet for ramme alvor som fiskevær, og ned gjennom 60 aarene var antallet av fiskere, fulstændig paa høide med nutidens.
Det er mulig at Hans Johansen har bommet med ett år her. Fiskerioppsyn i offentlig regi ble på mange steder opprettet med hjemmel i "Lov angående Torskefiskeriet i Nordlands Amt og Senjens og Tromsø Fogderi"; den såkalte Lofotloven, som ble vedtatt 23. mai 1857 men først gjort gjeldende i 1859.
Loven innebar at lensmannen eller andre som fikk delegert politimyndighet, skulle fungere som oppsynsmenn. Som oppsyn var deres oppgave å sørge for lov og orden i fiskeværet og påse at tidspunkter for utror og andre bestemmelser i forbindelse med fisket ble overholdt.
Det var utarbeidet en instruks for oppsynsbetjentene, slik at disse hadde klare retningslinjer for arbeidet. 2 sider fra boka
Tross instruksen måtte det nok utvises en stor grad av "skipperskjønn" i mange situasjoner som ikke spesielt var nevnt i instruksen.
Oppsynsbetjenter
Den første de eldste i vår tid husker var oppsynsbetjent på Myken, var Jørgen Selsø¹ (1854-19??) fra Storselsøy. Han var oppsynsbetjent på Myken fra 1906 (1908?), og leide inn assistenter til bl.a. heising av utrorssignel på Nonshågen. Den første vinteren hadde han sønnen Sigvald som betjent, etter ham en ved navn Fordelsen fra Storselsøy (GD). Selsø engasjerte også Anna Movik (1902-1979), bedre kjent som Anna budeie, som signalheiser.
Etter Selsø og fram til krigen var det andre oppsynsbetjenter:
- fanejunker Andersen, Sørfjorden
- Trygve Jæger, Sundøy Gjerøy? Selsøyvik?
- løytnant M. Braseth, Holandsfjord
Fra krigsutbruddet ble det slutt på oppsynet, og det ble heller ikke gjenopptatt etter krigen. Dette fordi bare folk fra stedet deltok i fisket, bortsett fra en og annen båt, f.eks. "Johanna" av Rødøy. Grindvær? Lokale folk ble engasjert for å foreta opptelling og rapportering av fangster. hvem?
Kilde: GD
¹Jørgen Andreassen Selsø var ordfører i Rødøy 1908-1922 og varamann til Stortinget i én? periode. Han mistet sin første kone, giftet seg etter det med Bertha Elise (Lise) Nilsen (1880-1948) fra Myken og bosatte seg på Storselsøy.
Utrorsignal
Utrorsignalet ble brukt under vinterfisket, fra nyttår. På Nonshaugen sto ei mast der det ble heist ei lanterne i for å vise fiskerne når de kunne dra ut på feltet. På haugen kan en fortsatt finne øyeboltene som bardunene til mastra var festet til; se bilde til h. Bilde av bolt på Nonshågen. Havdeling?
Tidspunktet ble endret etter hvert som det ble lysere:
- 20. februar - 1. februar: Utrorsforbud før kl. 8.30
- 1. februar - 15. februar: Utrorsforbud før kl. 7.00
- 15. februar - 1. mars: Utrorsforbud før kl. 6.30
- Fra 1. mars: Utrorsforbud før kl. 6.00
Kilde: GD
Fisket for Myken - år for år
Fisket er, som alle vet, som et stort "lotteri". Enkelte år kan en nærmest ause fisken opp av havet, mens det andre år kan være "svart hav"; altså nesten fritt for fisk. Mellom disse ytterlighetene har en hele skalaen av varaiasjone. Så har en været, som kan slå seg vrangt og hindre fiskerne i å hente fangst - selv om det er fisk i overflod. Og, som ikke dette er nok, er fiskerne helt avhengig av et lunefullt marked. Prisene kan svinge så mye nedover at det blir ulønnsomt å fiske på arter en ellers kan få god avsetning på. Siden 19??-tallet er det også innført kvotebestemmelser som begrenser fritt fiske - for å bevare truede fiskebestander.
Gunvor Dombestein f. Eliassen (1907-2004) laget en oversikt over fiskeriene omkring Myken. på grunnlag av opplysninger fra Maia Hansen (1916-2002), "notert etter hukommelsen av Maia i 1972", som hun skriver.
Der det ikke står noe annet, er det vinterfisket etter torsk og skrei som menes.
1901-1912: Ca. 150 båter med til sammen ca. 600 - 800 mann rodde i denne
perioden fiske med garn- og linebåter. Enkelte større båter hadde
flere dorryer og 13 - 14 mann i arbeid. Fiskerne bodde for det meste i
rorbuer, som det var mange av, ikke bare på Heimlandet men også på
Grytøya, Finnøya og Tennekjæret.
1913: Dårlig vær og lite fisk.
Fra 1914: Stort sett mellom 40 og 70 båter som driftet. Mindre bra fiske i
flere år, men fiskeforekomstene varierte.
I 1914-1916 var det et rikt sidefiske for Myken, og spesielt 1915
skilte seg ut som "den store sildhausten".
1925-1927: Gode sildeår.
GD skriver at det de beste sildeårene var opptil 300 båter i Myken,
herav inntil 100 kjøpefartøyer. GD skriver at det kunne være så
tett med båter at en ikke kom fram i båt sørovver Sundet og at
kunne komme tørrskodd fram om en gikk fra båt til båt.
1926: Var et meget godt år.
1931 og 1932: Også meget gode år.
1932-1941: Dårlig fiske alle disse årene.
1942-1944: Godt fiske.
Etter 1947: Dårligere med fisket igjen.
Fra 1967: Fisket tok seg opp igjen. Folk fra Myken deltok i notfisket etter
skrei i Lofoten. Var fisket dårlig der kunne de dra "på boms" på
storsilda.
De årene det var mest skrei omkring Myken var 1901, 1912, 1917, 1921, 1922, 1926, 1931, 1932, 1942 og 1945.
GD skriver ellers at det ikke var noen fra Myken som dro til Lofoten før 1928, og at det helst var Røst de dro til.
Størjefiske, andre fiskerier?
Fra påbegynt bok om Johan Falch, som samarbeidet med Johan K€. Mathiesen på Myken, skrevet av Johan M. Mathisen, Tjonfsfjorden: (skal innabeides)
Omsetning av fersk fisk var rundt århundreskiftet i sin begynnelse i Rødøy. Det tenkes her først og fremst på salg av kveite, flyndre og laks. Forutsetningen for en slik virksomhet var foruten markeder, tilgang på is året rundt, samt kommunikasjoner som raskt kunne bringe fisken til markedene.
I 1905 var det bygd 6 ishus i Rødøy, men det var behov for langt flere.
27.7.13 blir Falch innkaldt til møte i Myken fiskeriforening. Formann er A. Eliassen. 4 saker var til behandling - bl.a. byggeplan for ishus m/innkomne anbud.
Ut fra arkivkilder kan vi se at Falch iallfall sendte fersk fisk til Tromshjem fra 1909. Mottaker var firma Sverre Kvenild, Commissionsforretning i Nordlandsprodukter. På den kalde årstid sendes frossen fersk småsei, middelssei og storsei. Falch sender også smør, en forsendelse er på 8 daller ( 35,45 kg) til en pris a kr 2.-. Noen tønner med salta auer faller mindre i smak da den var små og rundsalta, det var vanskelig nok å selge flækket salta auer. De anbefaler heller ferske varer (auer) som betales med 15 - 16 øre pr. kg.
Omsetning av fisk
Før faste oppfjøpere etablerte seg på Myken, produserte fiskerne fisken sjøl. Dette betyr at fiskerne selv og deres hjelpere, ikke minst kone og barn, prekkeverte fisken. Det kunne være flekking og henging av fisk på hjell, seinere nedtaking, bunting og lagring. Når fiskekjøperen kom, på ei jekt eller jakt, ble trengtes mange hender for å få tørrfisken brakt om bord, etter at prisen var ferdig akkordert.
Denne tradisjonen fortsatte lenge etter at det var kommet faste oppkjøpere til stedet, fordi det lønte seg. Først etter siste krig ble det etter hvert slutt på sjølproduksjon av fisk på Myken.
Ising, salting, røyking?
Faste fiskkjøpere
Det var så vidt vites Handelshuset Krüger i Bergen som først etablerte fast fiskebruk på Myken, i 1886. Les mer om dette under Den gamle fiskebrygga,
I første del av 1900-tallet kom flere faste fiskkjøpere til;
- Johan Eliassen, Myken
- Johan Falch, Tjongsfjorden
- Richard Røsok, Rødøy
- Oscar Hansen, Tonnes
- Schølberg, Bodø
- Jens Johansen, Kvarøy
Enkelte av disse kjøpte både på havna og i land.
Sei: Hagevik??? (SG)
Overgangen fra segl til motor
I 1910 lød for første gang lyden av en båtmotor på Sundet i Myken. Det var den 26 fot store lovundkutteren "Lovunden", eier Emaus Olsen i Lovund, som ankom, med en dunkende Dan semidiesel på 6 HK Dan ombord.
Det er lett å forestille seg det oppstyret det førte med seg. Noen av fiskerne hadde nok opplevd å møte en motorbåt før, men tenk på alle de andre! Tenk på kjerringene, gamlingene, og ikke minst ungene! Det må ha vært et renn av folk, store og små, gamle og unge som ville se, og ikke minst høre det nye vidunderet. De må ha stimlet sammen,
med skrekkblandet fryd, der "Lovunden" la til, og diskusjonene må ha nådd store høyder.
HE har hørt av sin far Hans Daniel Nilsen (1877 - 1959) at en av tilskuerne plutselig oppdaget båtens propell og ropte Nei sjå på dennj jækeln dar atti!
Dette skjedde først under vinterfisket i januar 1910. Kvitteringsprotokollen for "Mygens Postaabnerie" viser at Emaus Olsen den 18. januar 1910 kvitterte for en recommandered postsending fra Grötöy.
Emaus Olsen var visstnok den første som fikk installert motor i et fiskefartøy i Lurøy, i 1906 (WT). Dan-motoren var av dansk fabrikat, og montøren var også en danske (RB).
De første fiskebåtene i Rødøy ble utstyrt med motor omkring 1904-06. Den første motorbåten på Myken ble anskaffet av Johan Mathiesen og het "Snøgg". Mer om den under Den gamle fiskebrygga.
N-2-M(E?) MK Fangtind, ref Lauritz
Mer om motorisering av fiskeflåten i Rødøy finnes i Rødøy lokalhistorisk årbok nr. 2,
Redningsskøytene
De skøytene som var stasjonert på Myken finner du under Redningsshøytene.
Fiskeredskaper som ble brukt i Myken
- jukse, med og uten agn?
- snørefiske med agn?
- garn
- line, gangvad
- snik
- landnot
- synkenot
- snurpenot (se nedenfor)
- ruser og teiner
- skottål og flyndrepik
Setting av garn line? det var ikke rome på line! brok, fl.brøker
Først ble den pløsa; oppsta:nj, også kalt sløngen??? kastet på sjøen, gjerne nær land. Så gikk ilen ut. Det kunne være flere pløser nedover ilen. Når en kom til rompstein' ble denne kastet ut, deretter rompæ, et tau som gikk mellom rompsteinen og garnet. Så ble garnet satt ut. Det kunne være flere iler, f.eks. en i hver ende og to me'ilæ mellom. Når hele garnet var ute, gikk ilsteinen og den siste ilen med oppstand ut.
Først når en dro garnet fikk ordet rompstein mening; nå ble den helt til slutt.
Rompsteinen kunne være en nokså flat stein det det var hogd ut hakk for at ståltråden som var viklet flere ganger rundt skulle sitte godt. Det ble jevnere slitasje hvis øyet på ståltråden ble foret med en strimmel av en striesekk eller et gammelt oljehyre, som ble tredd og viklet gjennom/om kring øyet.
Utstyr til fisket
Klær
Oljehyrer av lerret innsatt med linolje. Sørvesthette. Sjyvotter. Fottøy, trebotninger?. Ryer, feller?
Kister?
Agn
- fjæremakk (kveite og flyndre)
- skjell (kveite mfl?)
- fisk (sild, makrell, andre)
Fiske med snurpenot
I 1928 kjøpte brødrene Anders, Johan og Emil Eliassen den 39 fot store romsdals- kutteren Mk "Leganger" fra Selje i Leikanger og døpte den Mk "Mykenfjord".
Samme år kom to mørekuttere tilMyken for å drive fiske med snurpenot - som var en helt ny redskapstype for mykenværingene (GD).
I 1930 ble det investert i snurpenot, og John Sandøy fra Kornstad på Nordmøre ble leid inn som bas for å lære opp mannskapet i bruk av denne nye redskapen. Etter dette var Anders' sønn Eilif, notbas på "Mykenfjord" i mange år.
Det var sannsynligvis via Johns bror, Kristian Sandøy, som i flere sesonger på slutten av 1920-tallet drev notfiske for Myken med Mk "Orfjord" N-14-KD fra Kornstad, som var eid av Johns bror Kristian Sandøy og som drev fiske på Myken i flere sesonger, at det ble knyttet kontakter som førte til kjøpet av "Mykenfjord" og dermed starten på fiske med snurpenot på Myken.
Seinere anskaffet flere båter snurpenøter, som ble brukt til fiske etter både sild, sei?, seinere også torsk og makrellstørje.
Kilde: LOE
Fiskeplasser omkring Myken
Navn lokal uttale .
Andersholmdjupna - annj'ers'hålm'juf'næ
Faksa - fakks'æ
Fallet (nord-, sør-) - fallj'e (Nol'fallj'e, Sør'fallj'e)
Finningan - finnj'ingan
Hammaren - hammarn
Haraldsdjupna - harrallj's'juf'næ
Kastet - kass'te
Kuræva - ku:ræ:væ
Læggan - ???
Sandøyskallen - sannj'øi'ska:lj'n
Skarvholmprikken - skarv'hålm'prekken (-prettj'en)
Skolten - skållj'tn
Sniken - sni:tjen
Sæta - sæ:tæ
Torbeinskallen - tørrbein'ska:lj'n
Våndbakken - vånnj'bakken
(Lista er ikke komplett).