GetTitle
"Selvbetjening" til å begynne med
Da trafikken med rutebåt til Myken i 1894 kom i stand med D/S "Torolf Kveldulfsøn" fra Det Helgelandske Dampskibsselskap, fantes det på Myken ikke kaier som dampskipet kunne legge til ved. Skipet ankret opp på sundet, og de som skulle reise eller kartere gods, eller som ventet passasjerer og last, måtte legge til skipssida med robåt for å bli ekspedert. Det samme gjaldt utvilsomt også for poståpneren.
Passasjerene kom seg om bord ved hjalp av en taugstige, og frakt ble losset og lastet med skipets vinsj og lastebom.
Denne ordningen ble videreført da Saltens Dampskipsselskab (SDS) overtok rutetrafikken på Nord-Helgeland fra 1898.
Ekspedisjon
Etter hvert som passasjer- gods- og postmengden økte, fikk rederiet øynene opp for nødvendigheten av å effektivisere, og ansatte en person til å ta seg av passasjerer og gods som skulle ombord eller i land. Ekspeditøren solgte også selskapets billetter, karterte gods mm.
Til å ekspedere skipene brukte ekspeditøren ei stor trepram, ækspedisjons'pramæ, som ble rodd til og fra skipet. Dette kunne være en stri tørn når vind og strøm ville feie båten ut av sundet. Se bildene til h.
For passasjerene var dette likevel et framskritt, da prammene var stødige båter. Helt bra ble det imidlertid ikke før "Dampskipskaiet" ble tatt i bruk i 1956. Eieren
av kaia og fiskebruket, Emil Eliassen sr. inngikk da en avtale med ekspeditøren, Petter Moe, om å bruke kaia fast.
EKSPEDITØRENE
Johan Kristian Mathiesen (1878 - 1923) fra Tjongsfjorden, som i 1901 kjøpte fiskebruket og Utheim, ble samme år den første dampskipsekspeditøren for Saltens Dampskipsselskab.
Hans svoger og "høyre hånd", Petter Moe, utførte dette arbeidet inntil han i 19?? selv overtok som ekspeditør.
I skiftet etter Johan Mathiesen fra 1923 er det nevnt 3 ekspedisjonsprammer.
Ingen av prammene hadde motor og måtte med andre ord roes, med store årer.
Petter Andreas Moe fra Bodø (1889 - 1966) overtok ekspedisjonen etter Johan Mathiesen, men det er usikkert nøyaktig når. Petters søster Martha giftet seg i 1910 med Johan Mathiesen, og Petter kom trolig til Myken på denne tida. Det er mulig at svogeren har overlatt ansvaret for ekspedisjonen til ham allerede da (JMM).
Jakob Jakobsen (Teodorsen) (1883 - 1968) fra Tjongsfjorden hadde arbeidet hos Johan Matheisen som trandamper helt fra han kom til Myken i 1904 (GD). I praksis var nok både han og Petter involvert i arbeidet med ekspedisjonen.
I Årbok for Rødøy nr. 3, skriver Johan M. Mathisen (JMM) i en artikkel at Petter Moe brukte tittelen ekspeditør da Olav Devik fra Meteorologisk Institutt besøkte Myken i 1919. Det betyr at han offisielt har overtatt som ekspeditør en gang mellom 1910 og 1919 (BS).
Petter Moe hadde flere ekspedisjonsprammer, og navnet på en av dem huskes fortsatt: "Mira". Det er kanskje "Mira" du ser på ett etter begge bildene til høyre.
Den siste ekspedisjonsbåten Petter Moe hadde skal ha vært en snurpedory.
Petter Moe var en av de føste som fikk innlagt telefon på Myken, trolig allerede i 1913. Han hadde telefonnummer 3 og telegramadresse "Moe". (NFL).
Da Petter fra 1919 ble ansatt som observatør og bestyrer av den meteorologiske stasjonen på Myken, ble han mye opptatt med dette arbeidet, som omfattet 8 ??? nokså omfattende observasjoner i døgnet. Dette innebar sikkert at mye av arbeidet med ekspedisjonen ble overlatt til Jakob. Men Petter deltok trolig i arbeidet med ekspedisjon så sant ikke met'n hindret det.
Emil Oliver Eliassen (18xx - 1960), som eide fiskebruket fra 1929, hadde allerede i 1949 bygd kai til bruk for fiskebruket, men kaia hadde bare unntaksvis brukt til anløp av rutebåter. Da Petter Moe begynte å dra på årene, inngikk han i 1956 avtale med Emil Lauritz?, som nevnt ovenfor, om å bruke kaia fast.
Petter Moe sluttet som ekspeditør i 1962. Han flyttet da til Tjongsfjorden, der han bodde der sammen med kona Kristine og Jakob Jakobsen, til han døde i 1966.
Lauritz Oliver Eliassen (f. 1929) overtok i 1962 ekspedisjonen, da Petter Moe "la inn årene". Han er i 2008 fortsatt ekspeditør, i en alder av 79 år (BS).
Lauritz' far Emil Eliassen hadde allerede i 1949 bygd kai til bruk for fiskebruket,
men denne ble bare unntaksvis brukt til anløp av rutebåter til han Lauritz? i 1956 inngikk avtale med Petter Moe. Men fra 1956 ble denne kaia tatt fast i bruk som rutebåtkai, noe som representerte en ny æra - og en stor forbedring for alle. Fra da ble kaia kalt "Dampskipskaiet"; et navn som i 2008 fortsatt brukes av mange på Myken.
Kaiskur
Se Dampskipskaia.
Husene på bildet fra ca. 1926:
Foran fra v: Sjyhuset hans Petter Moe, deretter Albert Persabua og Ishuset. Legg merke til isrenna helt til høyre. Over Ishuset ses Rorbua/Perfjøsen og bolighuset Steinhaug (nå Annestua) som ble satt opp av Per (Peder) Nicolaisen, som kjøpte ei rorbu til formålet.
Øverst ses Petter Moes residens, Småhågan, der han bodde sammen med kona Kristine Fredrikke, f. Mathisen.
Petter Moes "høyre hånd", trandamper Jakob Jakobsen/Teodorsen, bodde også på Småhågan.
Helt bakerst skimtes uthuset og fjøsen som hørte til Småhågan.