Gustav Martin Monrad Olsen
(1892 - 1981) var sønn av Charlotte Johanna (Lotte) Nilssen (1872 - 1947) og Ole Jensenius Martinussen Birkelund (f. 1870) fra Bjerangsfjorden i Meløy. Ole hadde visstnok ikke noe godt rykte på seg, og Charlotte fikk ikke lov av sin mor til å gifte seg med ham. Barnet ble derfor satt bort til Mons og Gurine Kristensen.

I følge folketellingen i 1900 var Mons da husmann under bnr. 5 på Smaahaugene, der han hadde potet, kreatur og fjærkre. Han bodde der med kona Gurine, sønnen Konrad (f. 1882) og fostersønnen Gustav, tjenestepigen Othilie samt to losjerende fiskere.
På grunn av at Gustav vokste opp hos Mons og Gurine, ble han ofte kalt Gustav Monsen.
Allerede samme år eller året etter flyttet Mons og familien til nytt hus som Mons hadde bygd på festet grunn på bnr. 1, og som ble kalt Monsstua, seinere Albertastua.
Halvbroren Konrad døde i 1909, ikke fullt 26 år gammel og stemora Gurine bare en måned etterpå.

Til Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag
At både halvbroren og stemora døde i løpet av så kort tid, ga nok støtet til at Gustav, trolig en gang i 1910, reiste fra Myken og flyttet til mora, som bodde på gården Nordskjør (nå Nordskjørin) på Fosen i Sør- Trøndelag. Der hadde hun i 1895 giftet seg med bonde og fisker Jakob Martinus Jakobsen Lothe (1868 - 1944).
Charlotte hadde møtt Jacob på Myken, trolig på 1890-tallet, da han var ansatt som bryggearbeider på Krügerbruket på Myken. Han tilbød henne arbeid som budeie på Norskjør i Skjøra, Roan kommune, og hun reiste med ham dit i 1894. Årte etter giftet de seg.
Lotte var søster til far til Johan A. Nilsen, som fram til 2007 fortsatt bodde på Myken, og kom fra en familie med en barneflokk på hele 11 søsken.

Emigrerte til USA
Gustav arbeidet trolig som dreng på gården, men som så mange andre på den tida drømte han om å emigrere til den den nye verden på den andre siden av havet. Den 27.3.1914 utvandret Gustav til USA, der han tok navnet Olson. Etter ei tid i Superior, Wisconsin, bosatte han seg i Duluth, Minnesota, der han arbeidet som møllearbeider, og der han bodde i til sammen mer enn 65 år.

Soldat i 1. verdenskrig
I 1917 lot Gustav seg verve som soldat for sitt nye fedreland i 1. verdenskrig, der USA involverte seg sterkt i siste fase av krigen. Han var trolig en av de mange soldatene i American Expeditionary Force som sloss mot tyskerne i Frankrike i 1917 - 1918. Gustav var sannsynligvis blant de første 200 000 soldatene som ble landsatt i Brest og Bordeaux i 1917. Da krigen var slutt i november 1918, hadde USA ca. en million soldater på fransk jord.
I første halvdel av 1918 brøt spanskesyken ut. Det var en fugleinfluensa, som kostet langt flere USA-soldater livet enn fiendens kuler. Spansken tok mange millioner liv over hele kloden, og til og med lille Myken ble rammet.

Overlevde og stiftet familie
Men Gustav overlevde både krigen og spansken, og kom tilbake til USA i 1918?.
Han giftet seg med Esther Petc fra Superior og fikk 4 barn; Clifford (f. 1921), Donald (f. 1923), Majorie (f. 1926) og Arthur (1928 - 1997). De har mange etterkommere.
Gustav giftet seg to ganger seinere, sist med Sigrid, som hadde røtter i Finland, men disse ekteskapene var barnløse.

Begravd på statens bekostning
Da han døde i Duluth i 1981, ble han som takk for sin krigsinnsats begravd på statens bekostning på kirkegården i Duluth.

Her slutter historien om Mykengutten som ble soldat for USA på fransk jord, i en krig mot tyskerne der spansken var den største trusselen.
- En krig han så avgjort ikke var en naturlig part i.

-oOo-

Kilder:
- Mariann Stokken, Sagvåg, som er i slekt med Ole Birkelund, og Gustav er hennes
mors onkel. Hun har opprettet kontakt med Gustavs etterkommere, har besøkt dem
i USA og har skaffet de fleste bildene i denne artikkelen.
- Johan Martin Mathisen, Tjongsfjorden.
- Tove Lunheim (f. 1968, Myken/Øksfjord).