VANNFORSYNINGEN

Kompletteres xxxxxxxxxxxxx
Vannforsyningen har i alle år, fram til det nye vannverket kom i 1992/93, vært en mer eller mindre konstant hodepine for Myken-folket.

Boring etter vann

Pumpehusene
Kommunen satte opp to pumpehus i forbindelse med grunnboring etter vann ca. 1982-84?. Det ble pumpet vann fra borehullene i flere uker, for å teste kapasitet og vannkvalitet. Det viste seg da at det etter hvert kom saltvann i hullene. (BS)

Åpningen av vannverket i 1993
Følgende skrivelse, skrevet på rim og framført av BS ved den offisielle åpningen av vannverket 3. mai 1993, beskriver på 44 vers hele Mykens historie når det gjelder vannforsyning:

P R O L O G
til åpningen av Myken vannverk
- 3. mai 1993 -

I dag skal vi glede oss her, i lag,
for dagen i dag er en merkedag!
- For Rødøy kommune og selvsagt især
for alle oss som er bosatt her!
Nå kan vi juble, hver kvinne og mann,
for Myken har nå omsider fått vann!

Vel, vann, det har vi jo alltid hatt!
Men denne dagen markerer at
den gamle tida nå er passé!
En ny epoke har gjort sin entré:
Fra nitten-hundre-og-nitti-to
ble Myken et bedre sted å bo!

Takket være moderne teknikk
og kjærkommen distriktspolitikk,
kan de som skal skrive kystens saga
skrive at Myken ble livet laga
den gangen kommunen så seg i stand
til å skaffe plassen skikkelig vann!

Vannet, det er vi jo avhengig av
i hele vårt liv, fra vugge til grav.
Selv kroppen vi har, den preges jo
i høyeste grad av H2O!
For menneskekroppen, den består
mest av vann, pluss knokler og hår.
- Så klemmer du noen så hardt du kan,
så kommer det ut - stort sett bare vann!

For flesteparten i dette landet
er det en selvsagt ting, dette vannet.
Men her har det faktisk aldri vært slik,
verken for fattig eller for rik.
Mykenfolk fikk det aldri som vane
at vann, det er bare å skru på en krane!
Her var vi derimot ridd av den mare
at vannet stadig var mangelvare!

Slik har det vært, fra han Sjur gikk i land,
alltid var det problemer med vann.
Og helt siden da har man planlagt og tenkt,
og mange har tankene vridd og vrengt:

Hva kunne gjøres? For det var viktig
å finne en løsning som var helt riktig!
- Men enkelt skulle det ikke falle
å løse problemet én gang for alle...

Og sannelig, vente det har vi fått,
og selv om den som venter no' godt
ikke, sies det, venter for lenge,
kunne vi saktens tålmodighet trenge...

Nå skal vi tilbake i tida skue:
Fra seksten hundre og ått'ogtjue
fristet de første tilværelsen her,
blant brenning og fugl ved de ytterste skjær.

De første hentet vannet fra tjønner,
sendte Vårherre fromme bønner;
så opp mot skyan' og sa Vi håpæ
at Hannj må sennj åss mange dråpæ!
Men ofte var det at ingenting kom,
og ukene gikk - og tjønna ble tom.

Den gang var tørre tider harde,
folk måtte virkelig spinke og spare.
De brukte så lite de kunne av vatt'n,
utsatte vask og ga melk til katten!
Men når det kom regn, hele uka lang,
var sorgen slukket - til neste gang.

Så fant de på, våre gamle fedre,
å grave brønner, og da ble det bedre.
Men likevel var det slett ikke nok
når fremmede fiskere ankom i flokk.
Det hendte at mer enn 300 mann
kom hit, og alle trengte jo vann!

Da var det at Statens havnevesen
i nittenhundreog-én fikk opp fresen!:
Først bygde de Slyngemoloen vår,
den holdt de på med i seks-sju år,
så grov og sprengte de berg i biter,
en Statsbrønn på tusen hektoliter!
Over den kom det et hus av tre,
så vånden kunne få svømme i fred!

Vannet heiste de opp med ei sveiv,
folk sveivet seg både skakk og skeiv!
Å hente heim den dyr'bare skatten
kaltes å hennj't ei fal' mæ' vatt'n.
Bæreredskapen het halæ-tre,
og den som stiftet bekjentskap med dét,
vét at det sliter på skuldre og føtter
å bære to tunge, randfylte bøtter!
- Metoden hadde dog gode sider;
den drøyet vannet til tørre tider…

Men så fant man på å bruke slange!
- Og pumpe vannet, det gjorde mange.
Men forbruket steg - og vannstanden sank,
helt til man pumpet søle med stank!
- Det gikk som det gikk i paradise':
Den listige slangen skapte krise!

Av brønner ble det fler og fler,
for vann var etterspurt, mer og mer.
Men uansett tiltak, det ser vi jo,
var resultatet et status quo.

Senere fikk så kommunen et rykk;
forsynte statsbrønnvannet med trykk!
Myrvann som folket før hadde båret,
kostet nå åtte-ni hundre i året!
De gamle rengjorde brønnen iblant,
men den tradisjonen med trykket forsvant!

Og vannkvaliteten var ei den beste;
Byveterinær'n måtte stadig teste,
og tok han på seg sterke briller,
kunne han se de største basiller,
som svømte rundt i sin brune verden,
og drakk vi vann ble de med på ferden!
- De største var noen digre krabater
som kunne vært skutt med harpungranater!

Når Helsesøster ringte og sa
at vi måtte koke vannet, da
syntes vi nok at smaken ble flau,
men trolla ble nå ihvertfall dau!
Og kokte vi suppe på vannet slik,
ble den jo ganske næringsrik!
En vittig sjel sa han sikkert trudd'
at vannet var bra proteintilskudd!
Slik holdt vi ut; vi sto han a'
- og galgenhumøret var godt å ha...

Vannklosetter og vaskemaskiner,
hensatte folket i kattepiner,
de slukte jo vann som tørste dyr,
så her trengtes mer enn síg fra myr!

Men Mykenværingan visste rå':
de løftet blikket igjen, og så:
Torvtak var faktisk en saga blott
og da kom idéen, tenk så flott;
på takene var det jo store flater,
til samling av regnvann på bølgeplater!
I kjellern støpte de store kummer
som mange kubikk med blank'vattn rummer!

For noen ble nok dette ei lette,
men sorgene var ikke over med dette.
Med tørke måtte vi stadig slite,
for ofte regnet det rent for lite.
Det hendte at folk som kom på besøk
fikk klar beskjed, det er ingen spøk!;
Bruk ikke mere vann enn du trenger -
her sparer vi mer på vann enn på penger!

Å samle fra taket er helt probat
hvis vannet skal konsumeres privat.
Men - fisk'bruk kan ikke på dette vis
skaffe seg vann til frysing av is.
For regnet er ikke alltid så bra,
selv om det nok kommer ovenfra!
Nedbøren surner på veien hit,
og takrenner samler på mye skit!

Samlet man regnvann fra fisk'bruk-take'
ville det nok bli litt av en lake,
med coli-basiller og mås'-diaré;
hva ville Kontrollverket si til dét?

Behovet var flere tonn is i døgne',
den eneste løsning man kunne øyne
var samling av vann fra myr og muld,
supplert med grunnvann fra borehull.
Og ble det for lite med små bassenger,
så kunne man bare gå enda lenger;
for la man Høn'myræ¹ under vann,
ble det hønsesuppe på alle mann!

Kommune og fylke slo seg sammen,
utredet saken og kostnadsrammen.
Grunnvannet skulle bli redningen, det!
- Men resultatet var ganske nedslående:
De boret og pumpet til dommen falt,
over brunlig myrvann som smakte salt!
I seks-og-åtti brant fisk'bruket ned,
og vannverksplaner fikk hvile i fred.
Hele Myken holdt pusten i spenning:
Hva ville skjebnen nå ta for vending?
Nybrygga oppsto fra askehau'en,
beviste: Det finnes et liv etter dau'en!
Etter fire år med provisoria,
var nybrygga et Soria Moria!

- Bortsett fra én ting, det er sant:
Vannet var lik'ens som før det brant!
Så vannproblemet var like langt,
og løsningen, den satt like trangt!
Dermed var det kuns ett å gjøre;
nemlig å fortsett' det gamle kjøre'
med vann fra Utheim- og Skolebasseng,
med humus og uhumskheter i fleng!

Kontrollverket så seg snart forarget,
isen til fisken var kandisfarget!
Og det holder ikke, som vi vet
for tidens krav til is-kvalitet!
Kontrollverket mistet sin motivasjon
til fortsatt ising på dispensasjon.
De truet med kroken på døra, ja,
hvis vannkvaliteten ikke ble bra!

Det må jo kalles et tankekors dette,
tenker vi over det, blir vi svette:
Kvalitetskrav for fisk var ei til å rikke,
men vannet som Mykenfolk skulle drikke,
dét kunne godt være reine gørra,
uten trussel om kroken på dørra!

Men uansett fikk vi kalde føtter;
vi kunne bli røsket opp med røtter!
For mister vi fiskebruket her ute,
blir det for Myken snipp snapp snute!

Foreningen hadde møte om det,
og nedsatte straks en komité,
og denne fikk tildelt dette mandat:
Finne en løsning som var probat,
deretter sette kommunen på sporet,
og håpe at den ville ta oss på ordet!

I ettertid minner det faktisk om
hvordan kamelen til jorda kom:
Vårherre nedsatte, som en slags test,
en komité for å skape en hest!
I Fiskeribladet så vi annonsen,
og var ikke seine med responsen.
Et avsaltingsanlegg fra et skip!
"Litt brukt, men bra, så sjansen grip!"
- sa selger'n fra Møre, han var ikke lusen;
vi skulle få det for hundre tusen!

Vi gikk vi i gang med å prosjektere,
måle og tegne og kalkulere.
Det hele ble billig, nesten komisk,
kommunen ga tilsagn, økonomisk.
Tre hundre tusen kroner pluss renter,
for vann til fisk'bruk og 12 abonnenter!
Banken skull' låne oss penger til dette,
med dugnad balanserte budsjette'.
Vi skulle starte et andelslag,
og så skulle all ting gå slag i slag.

Men her var vi lure, for nokså nær
hadde vi rent oss opp på et skjær!
Vi leide en konsulent til å gjøre
en liten inspeksjonstur til Møre.
Rapporten han skrev var ikke så stor,
men det han skrev, var vektige ord:
Anlegget, stod det, nå skal du høre;
var ikke verd fem flate øre!

Nok en gang var vi slått i bakken,
men kjente Kontrollverkets pust i nakken!
Det ble å glemme at planen glapp,
og fortsette jobben der vi slapp.
Fra kommunen ble det nå gitt mandat,
i samarbeide med Teknisk etat
å kalkulere enda et verk
men uten å satse på gammelt herk!
Men én ting, det sa kommunen ifra:
En minimumsløsning ville de ha!

Nå måtte vi smi før jernet ble kaldt,
å finne en billig løsning det gjaldt.
På noen uker var forslaget klart,
kommunestyret behandlet det snart.
Om prisen var doblet og vel så det,
så vendte ingen tommelen ne'!

Så skulle det søkes om statlige penger
som finnes for dem som vannverk trenger.
Men hør nå; Nordland Fylkeskommune
var i et ganske uventet lune!
Planen fra Myken ble sablet ne';
penger fantes, det var bare dét;
vannverket burde ei være privat,
og dessuten bygges i større format!
Så, ville kommunen satse mere,
kunne man saktens approbere.
Men da måtte verket bli kommunalt,
(og det var vel kanskje ikke så galt?)
Kommunen fikk strekke seg lenger
for å få tak i tilskuddspenger!

For kommuneadministrasjonen
og dem som er valgt av opinionen,
må dette ha minnet ganske så sterkt
om fjæra som ble til fem høns, etter hvert!
Men likevel hadde de satt' seg i hode'
at Myken nå skulle få dette gode!

En konsulent ble så engasjert
og snart var vannverket prosjektert,
det tredje i rekken, det stemmer det,
men alle gode ting er jo tre!
I nitti-to skulle verket bygges
og vannforsyning til Myken trygges,
- selv om det kostet dem mange kroner;
det halve av 5,3 millioner!

Med anbudsrunden tilendebrakt,
satt A/S Anlegg med vannverkskontrakt.
Og deretter gikk det slag i slag
til alt sto ferdig, som nå i dag.

Først i desember kom ECS²
og pumpet sjø med fryktelig press
gjennom systemet, som fot i hose,
metoden kalles "omvendt osmose".
Det var som magi, ja tenk så spennende;
ut av røret kom ferskvann rennende!
her var svaret på våre drømmer -
kjempegodt vann i strie strømmer!
- Nå får vi både i pose og sekk,
man føler seg faktisk nesten frekk:

Fra før tar vi fisken som "leikar i kavet",
og nå tar vi vannet fra samme havet!
- Men hvem kunne ane at vi skulle ta
drikkevannet fra Melkvika??

I "Vett og Uvett"-boka jeg fann
ei fortelling om kokken fra Helgeland:
Kokkglunnj'tn hadd' fått fleire klagæ
på dennj tjukke suppæ han lagæ.
"Du har jo førr lite vatt'n i!"
sa høvedsma:nj, han va'tje bli'
Mæn så førlist' di, mått kvælven ri,
då såg di melsækken dreiv førrbi!
Då øu'fòr han Væstfjol'n mæ auan sinnæ,
og no jær e kokkglunnj'tns ol te minnæ!
Ol'an de satt, så ingen kunnj mokk:
"Dejnn hær gången MÅ dæ bi vattn nokk!"

Til slutt en skål, som seg hør og bør;
- for vannet som renner, i slanger og rør,
- for de som leverte det verket trengte,
- for de som fraktet, grov og sprengte,
- for de som snekret, støpte og kjørte,
- for de som dykket, og båter førte,
- for de som tok seg av strøm og rør,
- for oppdragsgiver og entreprenør,
- for de som planla og prosjekterte,
- for de som arbeidet administrerte,
- for de som strakk fellen langt, ja lenger,
bevilget til verket en masse penger!

Skål for kommune, fylke og stat,
- for folkevalgte og teknisk etat!
- For alle som JA til saken stemte,
- ingen nevnte, - og ingen glemte!
Vi skåler ei i champagne og vin;
her er en drikk som er vel så fin!
Vi løfter glasset, kvinne og mann
og skåler i Mykens gode vann!

SKÅL ALLE SAMMEN !



¹Et forslag om å legge Myran under vann som oppsamlingsbasseng ble parert av grunneieren med at han alltid hadde gravd ned de døde hønene i en del av denne myra, som derfor ble kalt Hønmyra.

²ECS A/S er navnet på firmaet som leverte avsaltingsanlegget.

BS/93