Helsestellet på Myken ble i de første århundrene ivaretatt av folk selv. Men blant de fleste var det smått med kunnskap om ulike sykdommer og hvordan de skulle behandles. Heldigvis var det enkelte personer som interesserte seg for dette feltet og skaffet seg kunnskap om hvordan de kunne hjelpe syke og skadete. En slik person var Hans Johansen (1853 - 1939), som du finner et avsnitt om nedenfor

Distriktslegestillinger opprettet
Først ca 18?? ble det opprettet distriktslegestilinger på kysten, men distriktene var enorme og kommunikasjonene var først stort sett ro- og seilbåter, men etter hvert også dampskip og motorbåter.

I en Kongelig Resolusjon datert 26. juli 1880? gjøres følgende bekjent:
1. At Distriktslægen i Lurø Distrikt i Nordlands Amt skal være forpliktet til under Vinterfisket at tilse Fiskeværene i Myken, Valvær, Trænen og Sydholmen mod herfor at oppebære saadan godtgjørelse, som nærmere av Amtsformandsskabet bestemmes. (...) Se faksimile til h.

Nanna Nikolaisen (f. 1922), som var hushjelp på Utheim fra 1937 til 1952, fortalte til BS at det under vinterfisket var besøk av doktor hver??? lørdag. Doktoren hadde kontor i Sørstua på Utheim, og gangen og kjøkkenet ble brukt som venteværelse.

Myken Sykeforening
Men i lengden var det utilfredsstillende, både for pasienter og doktorer å bruke en privatbolig som legekontor. Mykenfolket begynte etter hvert å diskutere muligheten til å få et eget sanitetshus. I 1925 stiftet Kathrine Jakobsen Myken Sykeforening, seinere kalt Myken Sanitetsforening, som hun ledet i mange år. Et sanitetshus sto trolig langt oppe på ønskelista, men det skulle ennå gå mange år før dette kunne realiseres. Foreningen skulle ellers arbeide for å skaffe til veie sykemateriell som sykekurv og båre, til utlån for syke på stedet. (skal kompletteres)
Foreningen ble på et ukjent tidspunkt assosiert med Rødøy Helselag, og ble kalt "Myken krets av Rødøy helselag".
I 1939 holdt Norske Kvinners ???? Sanitetsforening* førstehjelpskurs flere steder
i kommunen, bl.a. på Myken. Årsaken var at 2. verdenskrig var i gang i Europa, og folk følte behov for å lære førstehjelp. Det var trolig Sanitetsforeninga som i samarbeid med NKS arrangerte kurset, som ble holdt på Gammalskola (se bilde til h). (må settes inn! xxxxx)

Sanitetshus
Først i 1954 lyktes arbeidet med å skaffe stedet sanitetshus. Dette skjedde ved at Sykeforeningen kjøpte Didrikbua for kr 2 500, trolig med økonomisk støtte fra NKS, Norske Kvinners Sanitetsforbund*, og innredet den med legekontor og venteværelse. Første kontordag var 7. februar 1955. (HMH 1973). Se Didrikbua.

Helsehus
Men selv om Sanitetshuset/Didrikbua var et stort framskritt, ble den snart for liten og uhensiktsmessig. I 1974 fikk Sanitetsforeningen etter søknad til Rødøy kommune vederlagsfritt overta Gammalskola, som da var blitt ledig i og med at nyskola var ferdig høsten 1973, for innredning som Helsehus. NKS bidro med 5000 kroner i støtte, og lokalbefolkningen la ned mange dugnadstimer i ombygging og oppussing. Huset ble isolert og det ble satt inn nye vinduer og dører.

Da det nye Helsehuset ble tatt i bruk i 1974/75, var det tidsmessig innredet med kontor for lege og helsesøster, venteværelse, garderobe og to toiletter (ELN).

*NKS var på den tiden en meget stor organisasjon med over 100 000 medlemmer og hundrevis av foreninger spredt over hele landet.

Flytt førstehjelpskurset i 1939 hit, kopier bildet xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Leger som betjente Myken
Dr. Ludvig Daae, Meløy
Dr. Glatved (Rødøy, Lurøy og Træna).
Julianna Nilsen (1882 - 1969), g. med Olav Arntsen på Myken, var fra Ytre Kvarøy
og tjente som ung hos dr. Glatved (HJE).
Dr. Fredrik Otto Bødtker (18?? - 1887)
Dr. Hulås, 1936 - 1939. Kjøpte skøyta "Grei 10" for å bruke den som doktorskyss, se
nedenfor.
Dr. Brinckmann Hansen 1939
Dr. Aga, 1939? - 1946, kanskje lenger?. Han overtok "Grei 10" og brukte den som
doktorskyss fram til 1946, da kommunens trygdekasse overtok skøyta og driften
av denne.
Dr. Yttreland 1951 Hadde permisjon i 1955 (GD)
Dr. Lossius 1955, 1956
Dr. Kvaale - 1963 (RM63)
Dr. ??? (svigerfar til Kristian Eidem)
Dr. Høyer (tysk)
Dr. Nikolai Lunde 1964 - (RM63)
Dr. Tor Anvik c 1972
Dr. Svein Rasmussen, 1977 - 1988, periodevist avløst av Nilsen. Rasmussen var lege
da "Western" forliste 6.2.1981.
Dr. Steinar Nilsen, periodevis avløstav Svein Rasmussen. Var lege i 1985 da Ole
Rystad omkom.
Dr. Michael Golding (britisk), 1991
Dr. Mari Bjørkman
Dr. Patrick Erikson
JC, JSB, PS ???
Dr. Jävel?
Dr. N. P. Johanson
Dr. Renate Margrete Rintelen (tysk), fra 2006
Dr. Marielle Lovisa Margaretha Abrahamsson 2006
Dr. Per Stefan David Beäff 2006
Dr. Jan Erik Wollraff (svensk) 2007
Dr. Vasili Oros (rumensk). fra 2007

Tannhelse
GD skriver i dagboka:
1946. 14. september kom tannlege Ragnar Nilsen med kontorassistent Hjørdis Liv Johansen. De holdt tannuttrekking og plombering av tennene på skulebarna. Det var noen hyggelige og elskverdige mennesker (som iflg. EH seinere ble gift). De bodde hos Dombestein.
EH forteller i 2006 at tannbehandlingen foregikk på Gammalskola, i det store klasserommet og at de brukte en fottrampet tannlegebormaskin. Hun kan ikke huske om de fikk bedøvelse, men det gjorde de neppe; hun husker nemlig svært godt at det gjorde grusomt vondt.

Jordmødre
Ingrid Høyvåg (19 - 19) var ansatt??? som jordmor i kommunen. Hun bodde på Rødøya og ble budsendt eller hentet når en fødsel var ventet. Hun tok i mot
- Emil Hans ("Gutte") Eliassen 7. januar 1964.
- Elin også?

"Krafskjerringer" og ungene de tok i mot
Det var ikke alltid at jordmora ble budsendt, og ikke alltid hun kunne komme heller. Avstandene var store, å hente jordmor koster mange penger, og noen ganger kunne været være en hindring. På Myken var det helt nødvendig å ha kvinnfolk som kunne hjelpe til ved fødsler.
De ble fra gammelt kalt "krafskjerringer". Denne betegnelsen er trolig ment nedsettende, kanskje ble den satt på dem av de faglærte jordmødrene? Eller kanskje har det sammenheng med at enkelte "kloke koner" kunne foreta illegale aborter, og at utnavnet skriver seg fra dette.
Men uansett, de som fungerte som jordmødre når det trengtes, greide stort sett jobben bra, De utførte en stor og livsviktig gjerning i områder der mange var fattige, og der det var lang vei til både jordmor og lege.

Her er noen av dem som var "krafskjerringer" på Myken:
- Anna Nilssen f. Johansdatter (1851 - 1939) i Perhågen, seinere Solbakken.
- Anne (Ane) Johansen f. Rystad (1891 - 1974) på Inderberg.
Tok imot Paul og Elly Dombestein.
- Helga Edvardsen f. (1896 - 1968), tok sammen med Anna Eliassen imot Rolf Eliassen
6. januar 1958. Da Rolf meldte sin ankomst, oppsto det komplikasjoner, så faren Emil
Eliassen jr. gikk med Mkr "Western" for å hente jordmora, Ingrid Høyvåg, på
Rødøya. Men det var uvær og det tok såpass lang tid at da jordmora kom, var Rolf
allerede født.
- Pauline Nygård f. Nikolaisen (1914 -).
- Anna Eliassen (1919 -), tok imot Grete Hansen, 29. november 1957, og assisterte,
som nevnt ovenfor, Helga Edvardsen da Rolf Eliassen ble født.
- Jorunn Eliassen (1926 -), tok i mot Laila Nygård 27. desember 1957.

Folkemedisin
Oppfinnsomheten var stor når det gjaldt å bøte på sykdom og skader. Av de mange remedier som ble tatt i bruk på Myken kan nevnes
- "Mattias". Mathias Bernhoff (1879 - 1949) fant et fat drivende i sjøen. Det
inneholdt en slags olje som ble testet og funnet brukbar som salve. Salven ble kalt
Mattias. Den skal ha hatt god effekt mot eksem, og ble etter hvert brukt mot alt
mulig. Mathias delte ut olje med rund hånd til alle som ville ha, også til tilreisende
fiskere, og iflg. HJE var det Mattias i mange heimer rundt om i hele Rødøy.
LOE mener oljen var terpeniol, som er en bestanddel i en aromatisk olje som
utvinnes av basilikum (Internett/BS).
- Tjæresalve ble brukt mot det meste - og hjalp visst mot det meste, og det var
kanskje grunnen til at den på folkemunne gikk under navnet "Næstgud" (LOE).
- Tjæredamp, ble bl.a. brukt ved innånding mot tæring (tuberkulose)(GO).
- Havkatt-tran eller hakæ'ly:se, var effektiv mot bl.a. verkefinger, insektstikk,
brannsår, liggesår og enkelte typer eksem. Ble også brukt mot jurbetennelse. HJE
(f. 1916) fortalte i 2003 at hun ofte smurte inn spenene til kua med havkatt-tran,
og at de aldri var plaget med jurbetennelse.
Se bildet av havkatt til høyre.
- Honning og rigabalsam ble brukt mot forkjølelse, influensa, hodepine og giktsmerter
(GO).
- Grøtomslag
- Terpentin
- Kreolin. Ei probat behandling av verkefinger, svoillj'fenger, var å blande kreolin og
vatn i ei skål og varme det opp på ovnen. Så varmt måtte det være at det bare var
så vidt en orket å holde fingeren nedi blandinga. Deretter la en gasbind nedi slik at
det ble gjennomtrukket og surret det rundt fingeren.
- Kamferolje var ei kvit væske ???????????.
- Grasia. Dette var ei grønn, velluktende væske som ble blandet med kamferolje og
smurt på betennelser, vonde muskler mm. Blandinga ble massert inn i huden.
Oppvarming?????
- Nafta (eter), ble brukt før i tida av eldre mennesker, mot hjerteproblemer (HJE).
- Spikolje (ren terpentin?) ble brukt på hester??? som hadde problemer med ledd o.l.
- Avkok av marflue, marflogæ (tangloppe), ble gitt til husdyr som hadde
vannlatingsproblem (LN og GO).
- Hans Johansens sårsalve besto av sink, rigabalsam og tran, og var svært
etterspurt (LOE). "Onkel Hans" laget mye av denne salven, som han gjerne ga bort
til folk (HJE).


Sykdommer
De vanligste sykdommene før i tida på Myken var disse:
- Difteri, kom til Myken i 1919. Kirkeboka i Rødøy viser imidlertid ingen døde fra
Myken av denne sykdommen, verken i 1919 eller de næmeste åra.
- Kusma, som de kalte kjinnj-taskæ.
- Meslinger, som ble kalt krægdæ. Omgangssyke?
- Tuberkulose, som ble kalt tæring.
- Kikhoste
- Kreft
- Spanskesyken. Under pandemien i 1918 - 19 døde mange på Myken av spanskesjukæ
eller spansken.
Dette var en influensasykdom som slo til fra 1918 og drepte 40 - 50 millioner
mennesker rundt om i verden. Forskerne tror (2004) at viruset, som var av typen
H1N1 ble overført fra fugler til mennesker (SNL).
- Giktfeber (ikke leddgikt)

Under Jordbruk og dyrehold finner du litt om de plagene husdyra hadde og hvordan de ble behandlet.

Hans Johansen (1853 - 1939) var fisker men lidenskapelig interessert i medisin. Dette framgår av nekrologen i Nordlandsposten 15.5.1939, der det står:
Som ungdom lå hans interesse i å studere til læge, og han var begyndt å lese i den retning. Men fedrenes Gudstro satte dessverre en stopper for videre studium.
Hans' interesse for legevitenskapen gjorde at han etter hvert tilegnet seg mye viten og kunnskap på dette området. På Myken var det langt til lege, og ble noen syke var
det "onkel Hans" som først ble budsendt. Ofte fikk de den hjelpen de trengte, slik at en slapp å tilkalle lege.
Ingrid (Ninni) Skauge, f. Eliassen (1909 - 1998) fortalte at hun fra sin oppvekst på Myken ikke kunne huske at Hans Johansen stilte en eneste feil diagnose (BS).

I fiskebåten
Det var lett å skade seg under fiske, og derfor var det lurt å ha med seg forskjellige saker hvis uhellet skulle være ute.
Einar Eliassen (1912 - 1996) hadde alltid et glass med kreolin om bord. Kreolinen var bra å ha på såret når han stakk seg eller rev seg opp på en angel. Einar brukte også jod og havkatt-tran (se ovenfor) mot betennelser (HJE).
Det hendte heller ikke sjelden at noen stakk seg på et uerbein, som er giftig og gir en vond betennelse. Motgift mot dette var ikke langt unna; fiskeren stakk hull på et uer-øye og brukte væsken på såret (IS).
Kolbjørn Lunheim (1939 - 1979) var en gang uheldig mens han dro kveiteline, gang'vad. Han fikk en kveiteangel i kinnet, og kunne ikke få den ut. Han kappet fortaumen og dro resten av bruket før han gikk heim. Lege måtte tilkalles for å få angelen ut. På grunn av mothaken måtte angelen krøkes inn i munnen gjennom kinnet og tas ut den veien (BS).

"Doktorbåter" i Rødøy
1936 - 1950: MS "Grei 10": "Grei 10" var ei ?? fots spisskøyte med en 30HK? Grei motor, bygd på Rognan i 1926. "Grei" var rigget som galeas og hadde full seglføring. Motorene var ikke så pålitelige den gangen, og en motorstopp måtte ikke hindre doktorbåten i å komme fram ...
"Grei" ble kjøpt i 1936 av dr. Hulås, som var lege i Rødøy fram til 1939. Da han sluttet, ble båten kjøpt? av dr. Aga, som var eier fram til 1946. Etter dette overtok Rødøy trygdekasse driften, og "Grei 10" fortsatte som legeskyss i offentlig tjeneste, til den ble solgt ut av kommunen i 19??
Skippere var Edvin på Takøya?, seinere Kristian Kvalvik (far til Olaf Kvalvik).
Båten fikk seinere installert en 28 HK Brunvoll? (Bernt Arntsen)

1951 - 1973: SB "Rødøyfjord". Dette var en krysser på 48', bygd av tre. Båten var byggenummer 336 fra Johan Drage AS (Drageslipen) på Rognan og ble levert i 1951.
Bestiller var Rødøy trygdekasse, Vågaholmen.
Båten hadde først en 45 HK Rapp motor men fikk seinere fikk installert en Volvo.
Fra 11.6.1973 gikk Rødøyfjord i en periode også i rutefart for SDS, under navnet "Rødøyfjord I", for å skille fra den nye doktorbåten (se nedenfor).
Båten eksisterer i 2007 fortsatt i Stavanger; eier er Petter Volden fra Åskardet.
Kilder: Håkon Heen, Bernt Arntsen, Petter Volden mfl.

1973 - bnn? 1982 MS "Rødøyfjord" var en hurtiggående, planende plattgatter, bygd i oregon pine på spant av eik, hos Brødrene Aa på Hyen xxxxxxx nordvestlandet i 19?? Skipper var Olav Kvalvik (BEA).

1988 - MS "Rødøyfjord"
var bygd i 1988 av Vestprodukter AS i Deknepollen i Måløy kommune. Båten ble satt tatt i bruk i mai samme år, og var da en meget moderne legeskyssbåt. Ombord var det et fullt utstyrt legekontor, der en kunne foreta alle undersøkelser som en kan forvente, bl.a. utstyr for EKG, hjertedefrill xxxxxx?????? mm.

MS "Rødøyfjord" erstattet fra 1989??? helsehusene i de ulike kretene i Rødøy kommune, og det ble innført mer eller mindre faste kontordager på hvert sted. Folk som ønsker time hos lege, kan bestille hos helsesenteret på Rødøya.
Myken har lenge hatt kontordag hver annen tirsdag.

Skroget på "Rødøyfjord" denne båten er et såkalt komposittkrog, som består at et indre og et ytre skrog av glassfiberarmert skrog, med et lag av plastmasse mellom.
Den 29.11.2007 delaminerte skroget i fart ved Støtt, mens båten var på vei fra Bodø etter et ambulanseoppdrag. Etter dette ble båten liggende uvirksom i påvente av en avgjørelse om den skulle repareres, selges - eller kondemneres. I mellomtiden leide kommunen inn MS "Fjordcruise" som skulle fungere som provisorisk legeskyssbåt.
Kommunen og Nordlys forsikring ble enig om å overlate avgjørelsen til en dispasjør, som er en spesialist på store skader og forsikringsrett. Rapporten kom i slutten av mars 2008, og det ble da, etter møter med forsikringsselskapet, bestemt at båten skulle rapareres, selv om det ble dyrt.
MS "Rødøyfjord" ble reparert ved det samme verftet som bygde båten, men som siden har skiftet navn til Måløy Verft. Båten ble tatt i bruk igjen 17.8.2008. (BS).

Alt. søkeord: Nicolaisen Nikolaisen