GetTitle
STRØMFORSYNINGA PÅ MYKEN
Det første strømanlegget
Ca. 1932 anskaffet Edgar Lunheim, som i 1930 hadde overtatt driften av landhandelen etter faren, Johan Eliassen, et Westinghouse strømaggregat. Hensikten var først og framst å få elektrisk lys i butikken og lageret samt på Jægerbrygga, og det ble også lagt inn lys på Lunheim og i skjåen nedenfor.
Anlegget besto av en motor som var sammenbygd med en dynamo som leverte 32 volt likestrøm. Strømmen fra anlegget ladet opp nikkelbatterier, som igjen var knyttet til ledningsnettet. Dermed kunne en bruke strøm også når anlegget var avslått. Og det var nok en stor fordel, fordi det laget mye bråk når det gikk (PN). Til h. kan du se et par bilder av det som er igjen av dette anlegget.
Anlegget ble installert av Johannes Høines fra Hemnesberget (JAN). Høines bodde ei tid på Myken, og arbeidet bl.a. som handelsbetjent på butikken hans Johan.
Det ble også strukket ledning til Tommesbua, der de hadde ei lyspære på stua og ei på kjøkkenet. Johan Bernhoff fikk også lys på bryggerommet sitt i den andre enden av huset. (PN).
Se også Butikken hans Johan.
Sommeren 1939 installerte en ved navn Dagfin Sundberg-Høynes et privat strøm- aggregat på Myken (Kilde: Nordlands Avis). Det var trolig Halfdan Eriksen i Pennystua som var oppdragsgiver, men dette er ikke dokumentert. Noen mener at dette anlegget ble installert først under krigen, se nedenfor.
I 1933/34 ble det installert lys i Bedehuset, også det med tilknyting til Edgars strømaggregat. Utdrag av referat fra styremøte i Myken Forsamlingshus 30.09.1933:
Til behandling forelå: Ang. Installering av elektrisk lys i forsamlingshuset.
Beslutning: Foretagendet besluttes enstemmig. (HMH04).
Flere små vindkraftanlegg
Ca. 1943 fikk Johan A. Nilsen montert et vindhaneanlegg på Nonshågen, se bilde til h., som leverte strøm til huset hans, Solbakken.
Under krigen (1939?, se ovenfor) ble det også montert et slikt vindhaneanlegg hos Halfdan Eriksen (Pennystua), men dette var i drift bare et års tid (HE). Sokkelen som dette anlegget sto på står fortsatt på haugen over Pennystua og Karenstua.
Det bør også nevnes at tyskerne på Jutøya hadde et vindkraftanlegg i drift under krigen. Dette anlegget finnes ennå, se Bunkeren ved fyret.
På Småhågan ble det satt opp både strømaggregat og vindhaneanlegg ca. 1950, i forbindelse med at det ble tatt i bruk radiosender for sending av meteorologiske observasjoner (BS).
På loftet over Butikken hans Johan ligger et ubrukt vindhaneanlegg, komplett med generator og propell. Dette anlegget ble anskaffet av Edgar Lunheim, trolig omkring 1950, men ble ikke montert pga. at Edgar heller ville satse på et felles dieselanlegg for hele Myken. (BS).
Avslag fra Rødøy-Lurøy kraftverk
Høsten 1947 fikk Myken avslag på en søknad til Rødøy-Lurøy kraftverk om å bli tilknyttet kraftverkets nett via strømkabel til Myken (RLK50).
Aggregat på fiskebruket
Tidlig på 1950-tallet anskaffet Fiskebruket et aggregat som ble drevet av en 8 HK Marna bensinmotor, den samme som ble brukt til å drive sjøvannspumpa. Aggregatet leverte 110 volt vekselstrøm. (Skal kompletteres; om bruk av lys, iskvern, ismaskin (etter 1965) evt. mer.)
Egne planer for eget behov
I 1952 ble Myken Kraftlag (også kalt Myken Elektrisitetsforening) startet, med formål å skaffe eget strømaggregat til stedet. Formann og drivende kraft i foreningen var Edgar Lunheim (1907 - 1980).
Kommunale og statlige bidrag
Det ble søkt både om statsbidrag og bidrag fra kommunen. I Nordlandsposten sto følgende en gang i 1952: I siste møte i Rødøy herredsstyre forelå søknad fra Myken kraftlag om bidrag av kommunen til et dieselaggregat på 55 - 60 KW Den samlede utgift til linjenett blir ca. 90 000 kroner.
Enstemmig vedtak: Kr. 5 000,- bevilges av kommunen. Beløpet blir å innarbeide i neste års budsjett - forutsatt at Myken kraftlag blir innvilget omsøkte statstilskudd. Herredsstyret vil på det varmeste anbefale at Myken kraftlag får statsstøtte da Myken ikke kan få lys fra Rødøy/Lurøy Kraftverk.
Fra Staten fikk en i første omgang kr 35 000. Planene om aggregat ble dermed snart realisert, og det første strømaggregatet, en brukt Junker boksermotor med dynamo, ble trolig bestilt samme år, dvs. i 1952. Folk på stedet tegnet en eller flere andeler på kr 100,- og la ned en god del dugnad i bygginga av "Lyshuset"; se bildet til h.
Se mer om dette under Lyshuset. (Kilder: HMH53 og GD).
Den 30.11.1952 kom elektrikerne Karl P. Dahl, Bodø, og Olav Olsen fra Leinesfjord til Myken for å legge strømkabler og ledninger til og i de husene som skulle tilkoples anlegget. De bodde hos Dombestein og reiste heim til jul, men kom tilbake i januar for å fullføre arbeidet (GD).
Aggregatet tilkoplet
Den 13.2.1953 kl. 1720 ble aggregatet startet og strømmen tilkoplet nettet. (GD). Dette var en stor dag for mykenfolket, som endelig kunne nyte fordelene med elektrisk strøm. Myken var for øvrig den første kretsen i Rødøy som fikk strøm,
Lysmotoren, som aggregatet ble kalt til daglig, var ment å skulle levere strøm til belysning, strykjern og vaskemaskiner.
Men Junker-motoren var så utslitt at anlegget bare kunne levere 4 KW(!). Det ble derfor helt nødvendig å rasjonere strømmen fra første stund.
Lysmotoren ble kjørt på dagtid, til kl. 2300. Kjøring og pass av Lysmotoren var dugnadsarbeid som gikk på omgang med én uke på hver mannsperson på stedet (HMH73). Kl. 2250 ble det blinket én gang med lyset, for å minne folk om at strømmen snart ble slått av. Hvis noen hadde behov for strøm etter dette, måtte de møte opp og overta kjøringa selv, og de måtte betale ekstra for dette. Det ble da blinket to ganger med lyset, som var signalet på lenger kjøretid (HE).
Enkelte hadde anskaffet varmeovner, men disse kunne bare brukes i liten grad (HMH73). Folk måtte fortsatt i stor grad fyre med ved, kull og koks, og til belysning var fortsatt parafinlampene og petromaksene gode å ha. Denne situasjonen varte helt til Myken i 1965 ble tilkoplet strøm fra kraftstasjonen i Reppen via sjøkabel.
I 19?? ble Junker-aggregatet erstattet et aggregat med en Lister dieselmotor som leverte ?? KW.
I 19?? ble det installert et aggregat nr. 2, som kom fra Værøy, og som folk kalte "værøyværingen". Dette ble startet etter behov for å "skjøte på" strømmen (HE).
Lyshuset ble utvidet i 1956, trolig for å få plass til to aggregater (BS).
Veilys på Myken?
Gerd Opdal, Storselsøy, mener å huske at det var lys i noen stolper på Myken da hun var på besøk som ganske ung, i 1955 - 1956.
- "Å komme til Myken", fortalte hun til BS i 2005, "var som å komme til byen! - med
lys både i husene og langs veien". Det var nok utelysene langs veien Gerd oppfattet som veilys. GD skriver nemlig i dagboka 13.2.1953, da strømmen ble koplet til:
Det var stor stas og begeistring og få elektrisk lys, utelysene ble til gatelys.
Endelig kabel!
I juni 1964 var Sigurd Nesdal fra Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE)
på Myken for å vurdere forholdene for å legge sjøkabel over Mykenfjorden. Han var positivt innstilt og sa at han ville anbefale saken (GD).
Nesdal må ha gjort en god jobb, for utbygginga ble vedtatt og nødvendige bevilgninger gitt.
Den 1.7.1965 ble legging av den 23 km lange og 171 tonn tunge strømkabelen til Myken gjennomført. Kabelen ble lagt på ca. 100 meters dyp, på jevn, fin bunn.
Fartøyet som ble brukt het MS "Canelco" og brukte 5 timer på overfarten. Kabelen, som var den lengste "Canelco" hadde lagt, ble tatt i land nord for Drakvika.
I oktober var Mathias Hansen Sleipnes på Myken for å grave grøft over Myran, som kabelen ble lagt ned i. Deretter ble den trukket fram til Lyshuset der den ble avsluttet (GD). Utenom selve myrene lå imidlertid kabelen flere steder utildekket og representerte en fare for folk.
Den 10.12.1965 ble strømmen fra Reppen tilkoplet.
Det eksisterende lavspentnettet på Myken var da noe utbedret, og det var lagt ca. 2 km høyspentlinje på Gjesøya for å få strømmen fram til kabelen. (GD).
Myken hadde på dette tidspunktet 93 innbyggere (HMH73).
Ordentlige veilys
Ei tid etter 1965 ble det satt opp stolper langs veien med veilys. Hver enkelt huseier betalte for stolper og lamper, men det er usikkert om de også betalte for selve strømmen.
Veilysene lyste kontinuerlig, selv midtsommers, og kunne ikke slås av. Men dette kostet penger, og i desember 1991 fikk Myken nye veilys med fotoceller (BS). Det er usikkert om det var velforeningen som betalte dette.
Tildekking av kabelen
Strømkabelen ble som nevnt ført i land nord for Drakvika og lagt tvers over Heimlandet, til Lyshuset. Den ble gravd ned over Myran, men der det var lite jord ble det meste av den liggende oppe i dagen, noe som dag ikke er lovlig. Saken ble i 2004 tatt opp med Rødøy-Lurøy Kraftverk, som raskt kom til stede med gravemaskin og lastevogn. De synlige delene av kabelen ble tildekket med jord 13. og 14. september 2004. Fyllmasse ble etter avtale med grunneierne hentet på Myran.
Nødstrømggregat (var dette det siste aggregatet?)
I Lyshuset ble det i 19?? installert et nødstrømaggregat på ca 60 KW?, som skulle skaffe stedet strøm ved strømavbrudd. Dette anlegget ble kjørt en rekke ganger, men etter hvert som strømforbruket økte ble kapasiteten for liten, og anlegget kunne bare levere strøm til lys.
I november 1991 ble det, etter klage fra Myken, installert et nytt Volvo Penta nødstrømaggregat på 120 KW i Lyshuset, til erstatning for Lister-motoren. ???.
Kabelbrudd
Sommeren 1991 ble strømkabelen skadet like ved Myken. Rødøy-Lurøy kraftverk sendte et mobilt aggregat til Myken og dette var i drift før det var gått ett døgn etter avbruddet. Kabelen ble reparert og strømmen tilkpolet igjen etter få dager (BS).
Tidligere brudd ved Gjesøya?
Oppussing av Lyshuset
I september 1991 ble det i samarbeid med daværende arbeidskontoret (senere AETAT, nå NAV) på Ørnes arrangert et AMO-kurs på Myken, med formål å utføre en del oppgaver av allmenn betydning. På dette kurset ble det bl.a. montert og malt ny ytterkledning på nordveggen på Lyshuset (BS).
Brannslukkingsutstyr
I Lyshuset er det også ei mobil brannpumpe med slanger etc. Her fins også noen "skogbrannsmekkere" for bruk i tilfelle gras- eller lyngbrann (BS).
Alt. søkeord: veilys strømkabel