Skolehistorie
MYKENS SKOLEHISTORIE
Om skolelovgivinga (skal kompletteres)
1835: Det begynte i det små - med sporadisk skolegang
Første gang Mykøen finnes i skoleprotokollen for Rødø, er i 1835. Allerede dette året var det skole på Myken, men bare i to uker.
Hvis du vil se oversikter over lærere og elever i de ulike periodene, klikker du på
liste ovenfor og velger periode fra lista.
De to neste årene ble det ikke holdt skole.
I 1838 var det igjen 2 ukers skoletilbud, mens det i 1839 ble det ikke holdt skole på Myken.
I 1840 var det planlagt skole i 2 uker, men dette måtte avlyses på grunn av dårlig vær.
Dette forteller noe om problemene med å holde skole på Myken når læreren måtte reise med ro- og seilbåt både til og fra. Dette var jo før det fantes både motor- og rutebåter.
Fra 1841 - 1884: Skole på Høivåg på Rødøya
For å kunne gi et bedre skoletilbud til unger fra øyene, ble det fra 1841 organisert et felles skoletilbud i Høivåg på Rødøya. Unger helt ned til 8-årsalderen reiste fra Myken til Høivåg og ble innlosjert på internat??? eller hos familier i nærheten i skoletida, som varte i 2 - 3 uker¹.
Denne ordninga skulle vare i over 40 år, til det fra 1885 ble omgangsskole på Myken.
Skola flyttet til Selvågen flyttes
Fra ca. 1906 ble skola flyttet til Selvågen, til det huset som nå kalles Klokkergården, der det var internat i 2. etasje.
I denne perioden forekom det et avvik, kanskje pga. overgangen fra Høivåg til Selvågen, da det i 1858 ble holdt skole på Storselsøy for opp til 7 Myken-elever, i tre perioder.
De skoleprotokollene Gunvor Dombestein har hatt tilgang til, når ikke lenger enn til 1859. Det må undersøkes om det finnes papirer hos kommunen eller andre steder, for disse mangelende årene.
I mellomtida får vi nøye oss med å slå fast at skolehistoria er ukjent i perioden 1859 - 1884.
Lenger nede i dette kapitlet finner du en oversikt over de viktigste lærerne i Rødøy, som elevene fra Myken har hatt.
¹Der det er oppgitt 18 dager er dette trolig 3 uker fra mandag t.o.m. lørdag, med søndagen fri.
1885: Myken får omgangsskole
Etter hvert som folketallet og dermed antall unger på Myken økte, økte også kravet om skolegang på Myken.
Rødøy skolestyre behandlet 9. juni 1884 et forslag fra Hans Jæger på Selsøyvik (sak 13/84) om at det skulle innvilges aftenskole på Myken (med 10 elever) og Valvær, to ganger om året, 3 uker hver gang, gjeldende fra 1885. Ordningen ble foreslått satt ut i livet som omgangsskole. Forslaget ble innvilget, og skolestyret bevilget kr. 100,- til gjennomføringen. Samtidig ble Hans Johansen, Myken, valgt som medlem av skolestyret for 2 år, fra 1885.
På samme møte ble det behandlet en søknad fra Hans Johansen om utskriving fra
skolen av to av sine barn, og dette ble innvilget(!).
Hans' bror, Elias Johansen, ble samtidig valgt som medlem av tilsynsnemnda for
Høivåg skole på Rødøy.
Fra og med dette møtet skrives navnet på stedet MYKEN.
Myken tilhørte da Tjongsfjordens distrikt med felles lærer og 27 + 6 unger (?).
Kretsen måtte selv sørge for lærerskyss, helt til 1916. De segla til Nordnesøy for henting og avlevering; 3 mann hver gang (GD).
Mer om omgangsskolen finner du under Lærere og elever 1885 - 1918.
1889: Bøtelegging av foreldre
Den 8. desember 1889 ble følgende mykenværinger, blant i alt 45 rødøyfjerdinger, ilagt mulkt for manglende frammøte til visitas på Rødøy.
- Johan Nilsen - for Martin og Hans
- Elias Johansen - for Johan
- Hans Johansen - for Adolf og Pauline
- Erik Trondsen - for Trond og Sofie
- Per Tomassen - for Petrine
Med "visitas" menes trolig bispevisitas.
I 1890 var det 25 skolebarn på Myken og i hele Rødøy 454. Kommunen ble etter den nye loven av 1889 delt i 13 skolekretser. Dette året ble det fra Myken søkt om at
det ikke skal være skole de tre første månedene av året, på grunn av vinterfisket.
Søknaden ble innvilget.
1891: Avstraffelse i skolen
Den 18. juni 1891 ble det på Myken et holdt et møte etter anmodning fra formannen i skolestyret og husfedrene i Mykens skolekrets. Møtet ble holdt for å velge nye tilsynsmenn, og for å uttale seg om børnetugt i skolen.
Her er et utdrag av referatet fra møtet:
Av husfedrene var kun 7 av 11 til stede, og utfallet av møtet var følgende:
1. Til tilsynsmann valgtes Johan Nilsen Myken, med 5 stemmer, ErikTrondsen med
6 stemmer og Isak Torrisen med 4 stemmer.
2. Med hensyn til bruk av børnetugt i skolen, falt uttalelsene forskjellig. Nogle
var for tugt, andre imot tugt av hvilken som helst art og måte. Efter nogen
diskusjon gikk kretsforsamlingen over til avstemming for å komme til et endelig
resultat. Det ble derfor med majoritet besluttet at børnetugt i skolen skal
anvendes på den måte at når det kjennes at barnet har fortjent legemlig straff
skulle en sådan anvendes med mygt ris og ikke kjepp, samt i overvær av minst
en av tilsynsmennene til stede.
Hans Johansen Mygen som på en måte var imot tugt i skolen gikk til slutt over
(til) majoritetens forslag på den betingelse at det i nærværende krets-
forsamling ble besluttet hvor mange slag et barn skulle have og uttalte han
seg for et antall slag av fra 6 til 10 slag i barnets ende eller sæde.
Enstemmig besluttet og vedtaget.
Myggen den 18. juni 1891
(sign.)
Kilde: Notat etter Gunvor Dombestein
P.S. 33 år tidligere, dvs. i 1858. bestemte skolestyret at en fra da skulle å bruke stavemåten Myken. Det ser ut til at det tok tid før denne praksisen ble alminnelig!
Skoleordninga
Det er sannsynlig at skola helt fra starten ble holdt som todelt skole, slik at de yngste elevene hadde skole i en periode mens de eldste hadde fri, og omvendt.
På Myken var det i hvert fall slik fra 1925, da Dombestein-perioden startet, at elevene vanligvis begynte i småskola det året de fylte 7 år. Fra 4. skoleår ble de flyttet opp i storskola, og gikk der de neste 4 åra, til de hadde fylt 14. Vanligvis ble ungene konfirmert den våren, og dermed var de ferdig med skolegangen på Myken. Fra 19?? ble det vanlig at ungene gikk et 8. skoleår, mye fordi det ble erkjent at de var i yngste laget til å bli konfirmert etter bare 7 års skolegang.
Lokaler som ble brukt til skole på Myken
I årenes løp ble det holdt skole i mange hus på Myken.
Fra 1885 til 1916 var det skole hos Johan Nilsen, først i Perhågen, fra 1901 på Solbakken. Til sammen varte denne ordningen i imponerende 31 år (HE/GD).
Fra 1916 til 1919 ble det holdt skole forskjellige steder, på Bakeriet, i Andersstua, i Josefinestua (Odinstua) og på Forsamlingshuset.
1919: Skolen får eget hus
I 1919 ble det tatt i bruk en nybygd skole, den vi nå kaller Gammalskola. Den var bygd av materialer fra Gammalkrambua, og tjente som skolebygning i 54 år.
I 1973 ble den avløst av en ny og større skole, se Myken skole.
Notat fra skoleåret 1969 - 1970 v/BS: Hanne Eliassen husker at hun gikk det første
skoleåret (1969 - 1970) på Forsamlingshuset og at klassen (Hanne, Olav Agnar og Arnt) deretter flyttet inn i sokkelen på Gammalskola. Hun mener at hun gikk der til nyskola åpnet høsten 1973.
Sokkelen var da blitt innredet, noe den ikke var tidligere.
Men hvor var de andre 8 elevene??? (Elin, Tor, Grete, Karin, Laila, Rolf, Jon Tore, Randi).
1973: Ny og større skole bygd
Dette kan du lese om under Nyskola.
1974: Planer om svømmebasseng - i vasken
I 1974 søkte samarbeidsutvalget skolestyret om å få bygge svømmebasseng ved skolen. Søknaden var begrunnet med "de klimatiske forhold". Søknaden ble imidlertid avslått, av økonomiske grunner (NP).
1975: Rødøyprosjektet
(kompletteres)
Ungdomsskolen tilbake til Myken.
De viktigste lærerne i Rødøyskolen (rettes/kompletteres)
I 1883 var det 3 lærere i Rødøy kommune, og i 1884 ble det søkt om en fjerde. Det er ikke mye som fins av opplysninger om de tidligste lærerne.
Her er ei oppstilling av navn på lærere i skola i Rødøy, noen av dem var også på Myken:
18?? - 18?? Klokker Nilsen
18?? - 18?? Rafael Røsok fra Sandø i Romsdal, f. 1846. Var også kirkesanger.
18?? - 18?? Andreas Glad
18?? - 18?? Hansen
18?? - 18?? Johan Rasch fra Jektvik.
18?? - 18?? Nygård fra Sørfjorden.
1885 - 1895 Guttorm Matias Knutsen Hagevik fra Selø el. Salø, Måløy?/Hagevik i
Nordfjord? (HMH73), f. 1857.
Hagevik var den første læreren etter at det ble fast omgangsskole på
Myken i 1885. Hans bosted er først oppgitt til Rødøy, seinere til Kila,
der han kjøpte et gårdsbruk som han fikk skjøte på i 1890. Han giftet
seg ca. 1880 med Antonette Andrea Pareli Karlsdatter fra Telnes.
Senere flyttet Hagevik til Kila i Tjongsfjorden. På Myken var han
sannsynligvis bare i de to årlige 3-ukersperiodene det var skole. Lærer
Hagevik har fortsatt etterkommere i Tjongsfjorden. (JMM).
18?? - 18?? Didriksen
1896/97 Andreas Liset (1871 - 19??) fra Røvde på Sunnmøre. Eksamen fra Stord
Lærarskule 1893, var lærer i Herøy på Sunnmøre før han i 1895 kom til
Rødøy. Han ble bare i ett år, allerede fra 1896 var han lærer på Stord.
(NSF)
??? Birgitte Jentoft, fra eller i Nordnesøy?
18?? - 19?? Martin Mæland fra Trøndelag (HMH73)
Ragnhild Wigen Stamnes, trolig trønder (GD)
1900 - 19? 1901? og 1904: Jon Ofstad, Johan Oftstad/Offstad? (en eller 2
personer?)
1900 Gabriel Slettvoll (vikar).
1905 Johan Gandval
1905 - 19?? Johan Sandvik fra Melfjordbotn var lærer på Myken i ei årrekke, med
avbrudd trolig helt til 1914 (GD). Sandvik skal ha vært en meget nøysom
mann. Edgar Lunheim (1907 - 1980) fortalte til BS at han hadde hørt
følgende om Sandvik: Da han kom til Myken omkring 1905, var alt han
hadde med seg de klærne han sto og gikk i, en tollekniv og en kaffekjele.
Han skar stump (brød) med tollekniven, kokte kaffe på kjelen og drakk
kaffen av lokket. Sandvik har kvittert i postkvitteringsboka så seint
som den 26.4.1908.
1911 - 19?? Sverre Røsoch
1912 - 19?? Johan Rasch
19?? - 19?? Kristian Nygård, fra Sørfjorden (LOE)
19?? - 19?? Eivind ???, var kjærest med Else Mathiesen f. 1910, ble info.sjef i
Posten (LOE).
1921 - 1922 Hanna Dybvik fra Rødøy. Ble seinere gift med presten Ole Eidem.
1922 - 1923 Ludvik Hoff fra Jektvik.
1923 - 1924 Grimstad (GD), kanskje også 1924/25).
1925 - 1965? Martinus Andreas Dombestein fra Nordfjord (1902 - 1969).
På skolestyremøte 19. des. 1924 ble det i sak 5 behandlet ansettelse av
lærer i Nesøy - Myken kretser. Det forelå søknad fra hele 83 søkere,
alle med lærereksamen. Det ble ansatt 5 lærere, bl.a. Martinus
Dombestein, som virket på Myken fra vinteren 1925 til 1965 (GD).
Til å begynne med underviste Dombestein i perioder også på Nordnesøy.
Regelen var tre uker på Myken, to uker på Nordnesøy, deretter omvendt.
For å holde kontakten med heimplassen, tok Dombestein en lærerstilling
i Lefdahl/Bryggja i Nordfjord fra januar 1938. Det er uvisst hvor
lenge han var der, men han kom tilbake til Myken før 1940.
I januar 1947 reiste Dombestein igjen til Nordfjord og var lærer på
Davik skule til skoleårets slutt i 1948 (1½ år) (GD).
Harald Aronsen, fra Borkenes (LOE)
Kristian Pettersen fra Tysfjord (LOE)
Berg (vikar) (LOE)
Stedal fra ???, bodde hos Nanna (LOE), var lærer på slutten av
1960-tallet (Audhild, gift med Einar Helgaas)
Birkenes fra Østfold, bodde hos Maia og Hans Hansen (BS).
1965 - 19?? Emma Helene Nyheim (f. 1944) fra Mårnes i Gildeskål, kom til Myken i
1965, for å overta som lærer etter Dombestein. Emma giftet seg i 1966
med Kolbjørn Lunheim, Myken, som døde i 1979 og i 1999?? med Johan
Arnt Nilsen, også Myken.
1969 - 19?? Vigdis Bøgh Kristensen (f. 1949 i Bærum) kom til Myken som lærer i
1969. Hun giftet seg året etter med Sivert Eriksen, Myken. Vigdis satt
i ? år på fylkestinget som representant for Ap, fra 19??
1977 - Gro Bygdevoll (f. 1955) fra Stavanger kom til Myken i 1975 og giftet
seg året etter med Helge Eriksen, Myken. Etter endt lærerutdanning
ble hun lærer, senere administrerende lærer på Myken, og har med noen
avbrudd vært lærer på stedet siden 1977.
1992 - 1994 Henriette Bergstrøm (f. 1973) fra Sarpsborg, var lærer på Myken i to
skoleår.
1996 - 1997 Inger Seierstad (f. 1975) fra Larvik.
2000 - 2001 Nina Lyngstad (f. 19 ) fra Verdal.
2004 - John Pedersen (f. 19 ) fra Vesterålen/Mo i Rana var lærer på Myken
i skoleåret 2004/05 og rektor 2005 - 08.
Oversikt over lærere og elever
Oversikter over lærere og vikarer, inkludert elever, i de forskjellige skoleårene finner du under
Lærere og elever og Handarbeidslærere.
De viktigste kildene til dette stoffet er Gunvor Dombestein (1907 - 2004),
Emma Lunheim Nilsen (f. 1944) og Gro Bygdevoll (f. 1955).
Usikre årstall og navn (skal flyttes)
Vet du noe om navnene nedenfor?
Klikk på "Send e-post" øverst til høyre og fortell!
- Bjørn? (etternavn ukjent), sønn av telegrafbestyreren på Tonnes og i Sandnessjøen.
- Arild Mikkelsen (Eva Eliassen)
- Karin Eriksen, vikar når og hvor lenge?
- Kari Henriksen, Selfors, når var hun her, hvem bodde hun hos?
- Christoffer Larson, Stjørdal, f. 25.11.59, når var han her, hvem bodde han hos ?
- Steinar ?, Alstad? (etternavn ukjent). Hadde samboer, var her i ett år (1983/84?)
- Ole Karlsen, Sandnessjøen, var hele året, ssv. 81/82 (samme år som Gro gikk siste
desentraliserte år på lærerskola, var ferdig i -83)
- Handarbeidslærer Sonja? gift med en fra Øresvik? Samme år som Morten Kvarme,
dvs. 80/81 el. 81/82. Bodde hos Gro og Helge Eriksen. (GB). Bor i dag i Øresvik eller
Bodø.
- Handarbeidslærer Solfrid...?, fra Stavanger? Bodde hos Gro og Helge Eriksen (GB).
- Handarbeidslærer Sonja, dansk, fungerte sammen med HåHå.