GetTitle
HVOR I ALL VERDEN?
Myken ligger langt ute i havet, rett vest av Svartisen i Rødøy kommune på Helgeland. Et lite øyvær, som i flere hundre år har vært heimplassen til noen få mennesker,
aldri mer enn 150. De lave, småkuperte øyene og holmene har gitt ly mot uværet og beite til noen kyr og sauer.
Det store havet som omfavner Myken, er rikt på fisk. Og det er fisken som til alle tider har gitt levebrød - og til tider velstand - til mykenværingene.
Hva er det med Myken?
Men Myken har hatt - og har - mye mer enn fisk å by på. Hør bare her:
- Den Store Roen, med duft av hav.
- Utsikten til fjellene langs Nordlanskysten - og til havranda i vest.
- Midnattssola og nordlyset.
- Stormen og stilla.
- Havblikket - og det vanvittig opprørte havet.
Det rike fuglelivet setter lyd til, og markblomstene fargelegger med små, men
dristige pensler.
Myken trollbinder!
jakt på fugl, egg og dun......................... fyret ........................
Magiske, mektige Myken
Mange som kommer til Myken, opplever at de blir betatt av stedet. "Myken er magisk" sier Morten Avdem fra Sandnessjøen i et intervju i Helgelands Blad i mai i 2005.
Han har Myken som sitt favorittreisemål når han legger ut på tur med sin 30 fots seilbåt. "Myken er unikt", fortsetter han, "og dit vil jeg anbefale alle med båt å dra."
"MEKTIGE MYKEN" var Nordlandspostens overskrift da avisa refererte fra Nordland Musikkfestukes suksessarrangement på Myken 29. juli 1996. Da hadde mykenfolket i dagevis arbeidet for å sikre at alt skulle bli vellykket.
- Og det ble det.
Men det er ikke bare i våre dager at folk legger merke til Myken:
I et leserinnlegg i RanensTidende den 13. februar 1913 skriver skipperen på jakta "Martine", som da lå på havna i Myken, dette:
"Den fastboende befolkning herute er av særdeles fin, nobel karakter. Den tilreisende blir behandlet paa en særdeles imøtekommende maate, og dette indgyter respekt (...)."
De første
De var ikke kravstore, de første som bosatte seg på øyene ytterst på Helgelandskysten. Men noen vilkår måtte være oppfylt. Det var viktig å ha ei lun havn og ei god stø for å dra båten opp. Ennå kan en finne rester av slike båtstøer i form av steinvørr'æ; stein som er ryddet til side og lagt opp langs støa.
Det måtte også være gras nok til å livberge ei ku og helst noen sauer. Og drikkevann, selvsagt, som de fant i store og små tjønn'e. Og torvmyrer - der en kunne stikke torv til brendsel.
På Myken fant de første bosetterne alt dette. Og viktigst av alt; de hadde lett tilgang til fisken i havet. Myken bød på kort utror - og rikelig med fisk av alle slag; som sei, torsk, hyse, kveite, flyndre, uer, brosme og lange.
Her var det godt å bo.
Fisken kunne de spise fersk eller de kunne tørke den og oppbevare den i lang tid. Dermed var maten sikret. Det har neppe vært matmangel på Myken noensinne. Dessuten kunne de selge det de ikke trengte selv av tørrfisk, og på den måten fikk de kontanter for å kjøpe annet de trengte. De kunne f.eks. kjøpe eller bytte til seg salt, som gjorde det mulig å lagre fisk, både til eget bruk og for salg.
Det ga nok et bein å stå på.
Myken er første gang nevnt i offentlige dokumenter i 1628, trolig i skattemantallet. Da bodde to menn på øya, John og Peder Nilsen (OS). Manntallene omfattet bare menn, trolig fordi myndighetene ønsket å ha oversikt over skattebetalere og såkalt "våpenføre" menn.
Derfor kan vi nok regne med at John og Peder hadde familier. Kanskje var de brødre? Begge er oppgitt som "ødegårdsmenn", noe som betyr at de har overtatt øde gårder. (OS). Det betyr at det kan ha bodd folk på Myken også før 1628.
Til sammenlikning ble Valvær befolket først fra omkring 1800, og er første gang med
i folketellinga for 1801 (må sjekkes).
Eiendomsforhold
Hvem eide Myken?
Fra ca. 1647: Kongen (Staten)
" 1666: Joachim Irgens (1611 - 1675)
" ca. 1714: Jacob Baron de Petersen fra Amsterdam, senere hans arvinger.
" ca. 1761: Johan Hvid
" ca. 1797: J. Brodtkorp, Tjøtta
Johan Reinert Nilsen (1838 - 1893) kjøpte i 18?? 1/3 av jorda i Myken av Brodtkorp, og solgte seinere 1/6 til svigersønnen Johan Benjaminsen, Gjerøy.
Peder Mikal Hansteen fra Handnesøya, kaptein på D/S "Thorolf Kveldulfsøn" som anløp Myken fra 1894, ble etter hvert forretningsmann i Sandnessjøen. Han involverte seg
i mange prosjekter, f.eks. molobygging. Han kjøpte også eiendommer, bl.a. bruksnummer 1 på Myken.
Myken delt mellom 6 familier i 1922? 1860: 3 familier?
Hvem leide Myken?
Thommes Jensen Juul (16?? - 1701), handelsmann på Svinvær (som ligger rett nord for Rødøya), bygslet Myken hos Irgens i 1695. Han etablerte fiskekjøp, satte opp rorbuer og tjente godt på utleie til fiskere (DTDS).
Brukene på Myken i 1950
I matrikkelutkastet av 1950 for Nordland er følgende bruk registrert for grådsnummer 71 Myken:
Bnr. navn skyld eier
1 Myken 0 mark 42 øre Konrad Hansen
2 Myken 0 mark 81 øre Penny Eriksen
3 Myken 0 mark 85 øre Einar Eliassen
4 Valvær 0 mark 15 øre Simen P. Kildal
5 Myken 0 mark 33 øre Hans D. Nilsen
6 Jutøyhatten 0 mark 06 øre Norges Fyrvesen
7 Utheim 0 mark 06 øre Emil Eliassen
8 Småhaug 0 mark 04 øre Petter Moe
9 Steinhaug 0 mark 04 øre Peder Nikolaisen
10 Vesterheim 0 mark 01 øre Harald Hansen
11 Øksenskarvika 0 mark 01 øre Johan Bernhoff
Benkestok-slekta?
Offentlige skifter (henvisning)
(kompletteres)
NAVNET MYKEN
Hva betyr egentlig Myken?
Ordet Myken gir oss ikke uten videre noen forklaring, og enklere blir det ikke når vi får vite at dette navnet i årenes løp har hatt minst 15 ulike stavemåter:
1400: Mykin (TN)
1660: Mychen (TN)
1701: Myggen (folketellinga)
1740: Moka (Norlandia-kartet fra 1759)
1801: Møchen (folketellinga og kirkeboka)
1803: Myken (!) (folketellinga)
1806: Mychen (kirkeboka)
1809 - 35: Mykkøen (Militære mannskapsruller)
1809 - 35: Mykkeøen (Militære mannskapsruller)
1814: Møkien (kirkeboka)
1821: Møchien (kirkeboka)
1800-tallet: Mykken (kirkeboka/Lines)
1834: Nykken (I. A. Heltzen: Ranens Beskrivelse, nyutgivelse ca. 1980, s. 262)
1839: Mykøen (kirkeboka)
1845: Mykøe (kirkeboka/Lines)
1854: Møkøen (kirkeboka/Lines)
1886: Mökö (kvitteringsprotokollen for Mygens Postaabnerie)
1872: Mygen (poststemplet og i folketellinga for 1875)
1892: Myken (poststemplet)
(TN/BS).
Til sammen virker dette nokså forvirrende. Men heldigvis er den muntlige tradisjonen sikrere: De gamle brukte aldri navnet Myken. De sa Myttj'øyen eller Mykkj'øyen.
I disse uttalemåtene ligger nok opprinnelsen gjemt. Oluf Rygh skriver i "Norske Gaardnavne", som kom ut i perioden 1897 - 1936, at navnet Myken har sin opprinnelse i det gammelnorske ordet mykr, som betyr møkk; "angivelig etter avfald fra søfugle".
Hvis dette er riktig, er forklaringen sannsynligvis denne: Før folk slo seg ned, var øyene bebodd av titusener av sjøfugl, og ganske sikkert mye storskarv. Storskarven bygger reder i tette kolonier, og setter preg på hele området omkring med hvit fuglemøkk, som er synlig på lang avstand.
For dem som er spesielt interessert: I sammensatte ord i eldre norsk står første- leddet i genitiv, andreleddet i nominativ. Genitiv av mykr er mykjar. Flertall
bestemt form av ordet øy er i Mykendialekten øy'en. Da blir det Mykjar'øyen, som
via assimilasjon (sammentrekking) er blitt til Myttj'øyen eller Mykkj'øyen (TN).
Mykines på Færøyene
Navnet på den vestligste øya på Færøyene, Mykines, har trolig samme opprinnelse som den Oluf Rygh har gitt Myken, altså det gammelnorske mykr. Dette er slått fast i samtale med Eivind Weyhe ved universitetet på Færøyene, som sier at den danske versjonen Myggenæs, som står i flere oppslagsverk, er feilaktig.
Mykines og Myken har mye felles; Mykines har (2004) ca. 12 helårsboende innbyggere, de har store mengder sjøfugler, et fyr, og har opplevd mange forlis. Hvis du vil vite mer, kan du gå inn på Mykines' hjemmeside, http://heima.olivant.fo/~mykines/mykkrodk.htm.
En annen forklaring
I Lurøyboka -90, i artikkelen "Litt om nordnorske stedsnavn", er følgende notat gjengitt, skrevet av klokker Jørgen Karlsen i 1934:
"(...) Mytta eller Mykkja, som folk kaller et fiskevær et par mil vest for Rødøy. Man skriver Myken.
Den middelalderske skriftform har vaklet mellom Mykin og Mykr, som synes å ligge temmelig nær den almindelige skriftform idag. I Norges gamle love IV s. 773 fins avgitt i en tilføielse fra det 15de årh.: Item mykin firir raudhøy fylke. Men en linje lengere nede står: Item Mykr. och Varduer firir raudøy fiordong. Altså to
ulike skrivemåter for både Myken og Rødøy, med samme håndskrift - i samme notat!
Øygruppen er forholdsvis liten og lav og kan vanskelig sees i et par mils
avstand. Men som fiskevær kan det ha vært kjent langt tilbake i sogatia. Så vidt
jeg nu husker fra 40 år tilbake, var det visst godt å få rikelig med fisk der ute når
fisken var under været. Men fordi fiskeværet er så vanskelig å opdage der ute i havet, har det ligget som bortgjømt for fremmede, og beskjedent tar været sig ut når man nærmer sig det i en mils avstand. Navnet må derfor være avledet av adjektivet myten (mytj) = sky, tilbakeholdende, vil helst skjule sig."
Endelig godkjenning av navnet Myken
Etter forslag fra navnekonsulenten Midt-Norge ble skrivemåten Myken endelig - og enstemmig - vedtatt i kommunestyremøte i Rødøy 19.12.2005.
MANNTALL OG FOLKETELLINGER (skal kompletteres og bli eget oppslag)
I mantall/folketellingene??? fra 18?? er Myken med i alle bortsett fra de i ???
Stedet har med andre ord vært avfolket i perioden 18??-18?? (BS).
Merk: I oversiktene nedenfor er hovedpersonen i hver husholdning understreket.
Manntallet i 1701: Ca. 10 innbyggere
I 1701 var følgende registrert som fastboende på Myggen:
Navn alder merknad .
Olle Christensen 46 opsidder¹ eller leilending
Christen Olsen 8 sønn
Claus Jacobssen 44 opsidder eller leilending
Amund Olsen 27 inderst²
Hans Olsen 4 sønn
Til sammen 5 personer, alle av hankjønn. Kvinnene er ikke nevnt, men vi kan gå ut fra at Olle og Amund kan ha hatt både koner og døtre. Hvis vi antar at det var like mange kvinner som menn, har folketallet i 1701 vært 10-11 mennesker.
¹oppsitter; tidligere ble dette oppfattet som en leilending eller bygselmann. I dag
regnes en oppsitter som brukeren av gården.
²innerst; leieboer, gjerne med egen husholdning.
Folketellinga 1801: Ca. xx innbyggere
I 1801 var ...
Folketellinga 1860: ??????????????
Folketellinga i 1860 forteller om 4 familier, og her finner en for første gang navn som viser slektskap med familier som bor her i dag.
Folketellinga 1865:
I 1865 var det også fem familier som bodde på Myken. Bufé er oppgitt til 13 storfé, 51 sauer og 4 griser, mens utsæden var 6 tønner poteter og 1 tønne korn (OS).
NB: 1891 !!!!!!!!!!!!!!!!!! RA
Folketellinga 1900: Ca xx innbyggere
Folketellinga i 1900 ble det registrert til sammen 78 personer på Myken; av disse var 62 fastboende.
OFFENTLIGE UTSKIFTNINGER (skal kompletteres)
1860?
1917-22
FRA ENSOM UTPOST TIL VIKTIG FISKEVÆR (skal kompletteres)
Myken var befolket så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet, kanskje tidligere. De første bosettingene besto av et par familier og en håndfull mennesker. Folketallet begynte ikke å øke merkbart før på 1800-tallet. Ifølge folketellinga for 1801 bodde
5 familier på Myken med til sammen xx personer. På 1830-tallet må det ha skjedd en betydelig tilflytting, og en generasjon seinere er det så mange barn på Myken at spørsmålet om skolegang blir reist. Skolelovgivingxxxxxxxxxxxxxxx
SKOLEHISTORIE
Første gang Mykøen er nevnt i skoleprotokollen for Rødø er i 1835. Allerede dette året var det skole på Myken; men bare i 2 uker, og de to neste årene ble det ikke holdt skole. I 1838 var det igjen 2 ukers skoletilbud, men det er ukjent om det var skole i 1839. Det er ikke kjent hvor undervisningen foregikk og hvem som var lærer.
I 1840 var det planlagt skole i 2 uker, men dette måtte avlyses på grunn av dårlig vær. Dette forteller noe om problemene med å holde skole på Myken, når læreren måtte reise med ro/seilbåt både til og fra.
Fra 1841 kom det i stand en fast ordning, slik at ungene fra Myken fikk gå på skole
2 - 3 uker om gangen, i Høivåg på Rødøya.
Fra 1885 ble det opprettet fast omgangsskole på Myken. Mer om Mykens skolehistorie finner du under Skolehistorie.
Ifølge et usignert og udatert notat om postbefordringen til og fra Myken (se Posthistorie), ble Myken f. exp. (....) optat som fiskevær aar 1858 - bortset fra, at stedet har været benyttet som saadant i den urgamle tid (.....) og ned gjennom 60-aarene var antallet av fiskere, fulstændig paa høide med nutidens.
Kladd:
Etter at Slyngemoloen sto ferdig i 1907 var havneforholdene på Myken vesentlig forbedret, og dermed skjøt stedets betydning som fiskevær i været. Det var mange som ville sikre seg fotfeste på det lille stedet med de mange fordelene: Gode fiskeplasser, kort utror og reint farvann. De festet grunn og satte opp rorbuer, fiskehjeller og trandamperier.
Det ble bygd mange buer på Myken på denne tida. I Ramnkloa var det spesielt to buer som skilte seg ut ved sin størrelse: Ramnklobua (bygd senest 1907) og Strømdalsbua (trolig bygd på samme tid).
Mykens vekst som fiskevær, med flere hundre tilreisende fiskere i sesongene, førte til krav om bedre forhold på en rekke områder; krav om moloer, fyr, lykter og andre sjømerker, og - ikke minst - om drikkevann. Det var også et voksende behov for å kjøpe eller feste tomter til rorbuer, hjellbruk, trandamperier osv.
Kladd:
Med communikationen fordums var det, som bekjendt, temmelig miserabelt og ikke minst hva som angikk befordringen av post. Man forsøkte derfor å¹ henlede det offentliges opmerksomhed paa dette fiskevær ved at sende det ene andragendet efter det andet til de respektive myndigheter med krav om politiorden, postbefordring ect.² Ja ja, man "laante øret" til, hvad som angik orden i fiskeværet, selv om det i lang tid bare blev med det; men da det blev sendt andragende til "det kgl. norske regjerings postdepartement" om befordring av post, da naade forskrækkelsen over fiskernes "frekhet", "stormannsgalskap" m.m.m. høidepunktet. Men, man var begyndt å gnåle, holdt derfor ved, inntil endelig det ærede departement begyndte å forstaa, at det her var vist noget ædlere tilsteds en bare "frækhed". Det blev derfor behandlet paa steder som det "sig hør og bør"; bevilgningen blev givet og befordringen av posten blev sat i gang pr. baat (4 ½ rums) med 3 mand som postskyds under personlig ansvar for kun den enes vedkommende der da gikk under navnet "postfører"; derimot overtok selvfølgelig departementet hovedansvaret.
Postbefordringen for fiskeværet Myken begyndtes da, som anført, pr. baatskyds, med Myken som utgangspunkt og til Rødø aar 1869 av en Krogh Teting³ fra Hemnesberget, der samtidig var ansatt som postaabner under befordringstiden - Januar, Februar og Mars - altsaa kun i vinterfisketiden - for en løn a Kr. 72.00 pr. tur og retur og løn som postaabner særskilt Kr. 20.00. Posten befordredes i disse 3 mnd. hver 14de dag. Ovennevnte postfører befordret posten kun denne ene vinter idet han under strabatser ved befordringen paadrog sig en haardnakket tyfus og hvorav han døde samme vinter.
Hans Johansen Myken blev derefter ansat postbefordrer og postaabner med samme løn henholdsvis Kr. 72 og Kr. 20.00 - i 1870 og inneha den stilling 13 aar i sammenhæng, ogsaa foreløpig stillingen som postfører hvorefter den blev befordret av Lars Olsen Meløy i 2 aar. Det skal bemærkes, at fra 1874 blev posten befordert fra Myken, om Valvær og til Selsøvik og tilbake igjen.
Efter Lars Olsen blev Nils Helgesen Meløy ansat som postbefordrer, men blev, paa grund av udugelighet som sjømand avsat som saadan efterat ha befordret posten i ett aar. Hans Johansen Myken overtok da igjen postbefordringen, altsaa 1886 til og med 1887 og opsa da stillingen som saadan for altid. Fra 1888 ble da Petter Johansen Ringen i Rødø ansat som postbefordrer og inneha ha den stilling i 5 aar altsaa til og med 1893.
Nu begyndte der en ny æra i post…(-veien?, min anm.) idet Helgelandskes "Toralf Kveldulvsen" ³ overtok postruten for Myken m. fl. steder, år 1894 til og med 1898; men for Mykens vedk. kun under vinterfisket - indtil Saaltens D/S. selskap overtok trafikken paa nordre Helgeland.
Postbefordring
Mykens posthistorie går helt tilbake til 1872, da Mathias Bonsack Krogh Theting ble beskikket som postfører mellom Rødøy og Myken, under vinterfisket, dvs. fra nyttår til påske.
Theting ble syk av "strabatser under postføringen" og døde året etter. Hans Johansen fra Myken ble fra 1873 postføringen og ble dessuten beskikket som poståpner i 1872. Hans Johansen førte posten 13 år i sammenheng, og han var også postfører i en senere periode. Mer finner du under Posthistorie.
Handelsvirksomhet
Det er uklart når det først ble etablert handel på Myken.
1870: Jæger Selsøyvik?
1886 Krüger? Arnfelt Johnsen?
Det har det vært butikker i mange av husene på Myken; se under Butikker.
Fiskebruk + handel
I 1886 etablerte handelshuset Krüger i Bergen fiskebruk på Myken (GD).
Tidligere var det tilreisende kjøpere som hadde kjøpt fisk på stedet. De kom med sine jekter og jakter og saltet fisk i rommet. Denne farten ble kalt slofart, og var vanlig langs hele kysten.
Krüger kjøpte ei brygge (sjyhus eller sjøhus) fra Lille Gårdsøy i Beisvær i Nordnesøy, og flyttet den til Myken (OS).
At Myken fikk eget fiskebruk betydde en stor framgang for stedet.
Du finner mer informasjon om drivere og eiere under Den gamle fiskebrygga.
1889: UTHEIM TIL MYKEN
Det er uvisst hvor bestyrerne av fiskebruket bodde de første årene. Krüger i Bergen så snart nødvendigheten av å skaffe sine bestyrere en standsmessig bolig. Da de i 1889 ansatte Johan Martin Johnsen fra Bjørnør som bestyrer, fikk han trolig fullmakt til å kjøpe hus. På Sundøya var doktor Otto Bødtker nylig død, og familien hans flyttet trolig fra stedet kort tid etter. Dermed ble doktorboligen ledig, og ble
da kjøpt, revet og flyttet til Myken (GD). Se Utheim.
KIRKETUKT skriv om religion!xxxxxxxxxxxxxxxxxx
I 1889 ble fem familier på Myken bøtelagt fordi barna deres ikke møtte til visitas
på Rødøy (MD).
1892: FYRHISTORIEN BEGYNNER
I 1892 ble det satt opp ei fyrlykt bygd av tre på Jutøyhatten, se Myken Lygt.
Den første tilsynsmannen var Johan Nilsen d.e. (1838 - 1893). Senere gikk vervet
over til Elias Johansen (OS, GD), som i 1894 fikk den tvilsomme fornøyelsen å måtte rapportere til Statens Fyrvæsen ??? at lykta hadde brent ned.
Havnevæsenet reagerte raskt; allerede samme år ble ei støpejernslykt montert.
Mer fyrhistorie finner du hvis du går til 1918 nedenfor, eller direkte til Myken fyr, Nordløkta og Sørløkta.
1893: - OG SÅ KOM "DAMPEN"! 1894?
Postføringen foregikk med ro-/seilbåt fram til 1893, da Det Helgelandske Dampskipsselskab A/S fikk fast anløp på Myken under vinterfisket med DS "Thorolf Kveldufson". HDS holdt på til og med 1898¹, da Saltens Dampskibsselskab A/S overtok trafikken på Nord-Helgeland.
¹Ifølge Maia Hansen (1916 - 2002) drev HDS trafikk på Myken i perioder helt opp til 1920-åra.
Du finner mer om kommunikasjoner og skipsekspedisjon under Rutebåter, eksp.
1901: STORM OG STORFLO
Den 21-22. januar var det storm og storflo på Myken. To rorbuer ble tatt av sjøen; den ene var Langbua (HH/HE).
Mange mener å vite at det var stille denne natta, men dette er ikke riktig. Det var stille til å begynne med, men så kom uværet, med full storm (HE).
"SKJERSTADNATTA"
Ca. 1905: Da DS "Skjerstad" nesten havarerte på Sundet
Det blåste storm da gamle DS Skjerstad kom inn på havna i Myken en sein vinterkveld omkring 1905. Stormen og den strie strømmen på havna førte til til at skipet under oppankringen fikk ankerkjettingen i propellen.
Skipet drev da mot land på Sjurøya, men ble ved snarrådig innsats berget av seks
mann fra stedet. Det var brødrene Tomas, Johan og Per Nicolaisen (f. hhv. 1870, -84 og -86), Sivert Hanssen (f. 1883) og to til som en ikke husker navnet på. De greide under store strabaser å ro en firroring (nordlandsbåt med fire par årer) mot den sterke vinden, over havna til Jutøya, der de gjorde fast torskgarntelner som de hadde med, i en fortøyningsbolt sør for brygga "Storhurraen". Deretter lot de seg drive ned til damperen, der de tok inn en stålvaier, forhalte firroringen tilbake til Jutøya og fikk lagt vaieren fast i bolten. Dermed kunne mannskapet ved hjelp av vinsjen ombord forhale skipet klar av land og redde det fra havari.
Denne hendelsen går her på stedet under navnet "Skjerstadnatta".
Kilde: Johan Arnt Nilsen (f. 1918), gjenfortalt av kona Emma Lunheim Nilsen i november 2003.
1907: ÅTTE BÅTER FORLISTE PÅ HAVNA
På tross av at Slyngemoloen var ferdig dette året, forliste 8 båter på havna i Myken
i et kraftig uvær natta 24-25. januar 1907 (HVA). Denne hendelsen viste klart at havna ikke ville bli trygg før også innløpet mot vest var stengt med en molo.
1909: EN UHYGGELIG HENDELSE
Mandag den 6. desember 1909 ble en av stedets ungdommer funnet omkommet i sjøen like nedenfor Perfjøsen, som den gang het Lars Severinsenbua. Det var Harald Andreas Hansen, knapt 23 år gammel. Les mer om den dramatiske hendelsen, der en annen ungdom fra Myken ble beskyldt for drap, under Beskyldning om drap.
1911: TO MANN OMKOM UNDER FISKE VED MYKEN
HH: Øystein Albertsen Vassvika i Lurøy, HH snakka med kona
Er i slekt med Kvalvik-karan.
Snakk med Odd Kvalvik, Jektvik xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx fra Sørfjorden.
Øystein Albertsen, Aldersundet, Finn Karstensen.
Henry Albertsen fra Jektvik?/Korgen forteller:
En regntung dag i januar 1911 var et båtlag på 3 mann på tur fra Nesøy utover til Myken for å drive fiske etter skreien.
Det var min nest eldste bror Daniel, 21 år, hans litt eldre venn og kamerat Kristian B. Kvalvik og min andre bror Johan, 15 ½ år.
Alt gikk vel på den 3 mil lange turen, men med fisket gikk så det heller smått ut, da den ene uværskulingen avløste den andre, så havet sto i et eneste rokk, dag etter dag.
Den 14. februar hadde de 1000 egnet line som hadde stått så lenge at agnet begynte å bli dårlig. Det ble da til at de satte denne lina på innersiden av Myken tett under land, for å vatne den av. Den 15. opprant med helt stille vær. Daniel og Kristian ble da enig om å ta småbåten, en toroms bindalsfæring, for å dra denne lina, siden den sto så nær land. Men nesten ferdig med trekkingen kom nordvesten som sluppet ut av en sekk, med orkans styrke - og de to kom aldri mer i havn.
1913: RAMNKLO-SKRØMTET
Høsten 1913 ble mykenfolk oppskremt av et merkelig lysfenomen i ei av rorbuene i Ramnkloa. Tross mange forsøk lyktes ikke å oppklare fenomwnwt, som nådde avisspaltene helt til Adresseavisa i Trondheim.
Til slutt ble saken oppklart som en meget godt planlagt og gjennomført spøk, utført
av en av stedets ungdommer, Tomas (Tommes) Nikolaisen, assistert av to hjelpere. Les den spennende historien - og forklaringen - under Ramnklo-skrømtet.
1913: EN JAKTSKIPPER FORTELLER
Den 11. februar 1913 lå jakta "Martine" på havna i Myken. Skipperen sendte et leserinnlegg til Ranens Tidende, som kom ut på Hemnesberget i åra 19?? - 19??
Her er innlegget:
"Fra Myken.
Som bekjendt ligger fiskeværet Myken indtil det nordlige bælte av den 66. breddegrad i vest av Rødøy ca. 6 sjømil fra Norges fastland.
Myken er som alle fiskevær paa Helgeland,, snau og avslipet, og alt vidner om, at vesterhavets dønninger til enkelte tider har faret haardhændt frem mot denne fastlandets forpost.
Myken har ikke den for fiskere lurende fare av tarer og skjær, der i storm og mørke jager skræk og varsomhed i fiskeskuternes fremfærd. Den reisende, som avlægger Myken en kortvarig visit, vil i landskapsformasjon finde en nøken tomhet, og det skulde synes en fysisk umulighet at her fandtes andre levende væsener end mennesker; men saa er dog ikke tilfælde. Det fortælles os med sikerhet, at her skrapes sammen fôr til ca. 20 kjør, takket være de klimatiske forhold, som presser frem en overdreven avkastning paa disse smaa flekker av jord, der findes ind mellom
de forskjellige bergknauser.
Myken er et av de fiskevær paa Norges kyst, som næsten saa at si, aar etter aar gir fiskerne et nogenlunde utbytte. Her findes ca. 280 fiskebaate i forskjellige størrelser og konstruksjoner. Det overveiende baatantal hører til motorflaaten, og for fiskerne regnes motorspørsmaalet at være et ret og slet kulturspørsmaal av
rang. Der takes ikke i betragtning, om driftens netto utbytte blir litet, bare man staar paa høide med hvad man kalder modernisering.
For en del aar tilbake, byggedes for statens regning en molo i det vestlige indløp til Myken. Moloens længde er paa ca. 250 meter, dens bredde og høide paa ca. henholdsvis 4.5 og 5 m. Moloen er helt murverk, det findes ikke en eneste smaasten som plug i moloens profiler; hver eneste sten er fint tilhugget i sammenhengende bindverk. Alt arbeide maa betegnes som et kjæmpearbeide i forholdenes medfør.
Myken har altsaa nu en baathavn som sjelden i fiskevær. Den fastboende befolkning herute er av særdeles fin, nobel karakter. Den tilreisende blir behandlet paa en særdeles imøtekommende maate, og dette indgyter respekt og ønske om stedets forbedrede kommunikasjoner f.eks. indlemmelse i landets telefonnet.
Det er ruskeveir nu om dagene, man kiker paa barometeret, men den vestlige horisont er paafaldende mørk. Fisken sælges iaar hovedsakelig paa vegt, 8 - 10 øre pr. kg. Leverpris er 12 øre og rogn hittil 8 øre pr. liter. Rogn har hittil ekspedertes som fersk vare, men paagrund av partiets størrelse er prisen faldt med 6 øre pr. l. Fiskevekten for Myken har variert mellom 200 - 330 kg. pr. 100 stk. Her henligger 6 fiskkjøpfartøier, 8 landkjøpere og 6 trandamperier, Opsynet forestaaes av fhv. stortingsmand Jørgen Selsø.
Jagt "Martine", Myken, 11. februar 1913. N. S."
1917: NYTTÅRSNATT MED ORKAN OVER HELGELAND
Uværet denne nyttårsnatta førte til at et stort antall motorbåter, småbåter, kaier, buer og hjeller på Myken ble ødelagt, og stranda skal ha vært dekket av vrakgods. Hendelsen setter fart i planene om molo over Hegersundet (Vestersundet) (OS).
1918: MYKEN FYR
Myken fyr ble påbegynt i 1917 og sto ferdig i 1918. Mer under Myken fyr. Du kan
også gå direkte til Myken lygt, Nordløkta og Sørløkta.
1932: MYKENFISKERE FANGER - OG MISTER - 16 KVAL PÅ VESTERSUNDET
Denne historien finner du under emnet Fisk og sjødyr.
1981: Western-forliset, 1979: Kolbjørn Lunheim (ulykkenes ti-år begynner) , 1985: Ole Rystad
-oOo-
Fiskeværet Myken
Myken er et typisk eksempel på et av de små fiskeværene som det før i tida var nesten utallige av langs Norskekysten.
I henhold til folketellingene har det bodd folk på Myken siden 1628, sannsynligvis enda lenger. De gamle fiskerne var ikke kravstore når de skulle finne et sted å slå seg ned. Noen få øyer og holmer som lå slik at de dannet ei god havn og der det vokste noen grasstrå, var alt de trengte.
At Myken lå langt til havs og langt fra "lensmann og prest", skremte ikke de første bosetterne. Det viktigste for dem var å bo nær fiskeplassene, slik at utroren ble kort.
At kravene ikke var store, vises på fotografier fra slutten av attenhundretallet. Myken besto av en håndfull ???fatteslige bolighus langs en sti av skjellsand, med sjøhus, rorbuer, naust og fiskehjeller langs havna.
Fiske
Det var på havet de hentet levebrødet. De gamle bildene forteller at de hadde både nordlandsbåter, spissbåter og listringer, senere også dekkede skøyter og kuttere. I sesongene leide hundrevis av tilreisende fiskere seg inn i rorbuer på Myken. Da sydet det av liv på havna, på butikken, i rorbuene og i den lille kaféen. Det var flere som kjøpte fisk i Myken, og det kom oppkjøperfartøyer som også tok imot fisk.
Jordbruk
De titulerte seg gårdbrukere, de som på 1800-tallet fikk kjøpe grunnen de bodde på, selv om det egentlig var fiskere de var. Det viser at det fulgte status med å ha
en åkerlapp og litt utmark. Det har vært drevet et intensivt jordbruk på Myken. På det meste var det over 20 storfe, 70-80 sauer, noen geiter og en gris eller to på øya. Når beitene på hovedøya ikke strakk til, fraktet de dyra til andre øyer og holmer der det vokste mye gras. I bunøda utpå vårparten ble det skåret og tørket sauetang og butare som fòr til dyra.
Ny tid
Etter at det ble bygget moloer og fyr, fikk Myken stor betydning for fiskeriene på Helgeland. Den moderne tida gjorde sitt inntog, med motorer, ekkolodd, radiotelefon og snurpenøter. Mykenfiskerne fulgte med og skaffet det siste og mest effektive som fantes. De var dyktige, og velstanden økte. Nye hus ble bygget og gamle påbygget. Kommunikasjonene ble sterkt forbedret. Strømaggregat og senere strømforsyning via kabel førte til at også husholdningene ble utstyrt med moderne hjelpemidler.
Myken sto etter hvert for de største skatteinntektene i kommunen. Mykenfolk hadde ry på seg for å være dyktige, ærlige og pålitelige, og flere gjorde seg bemerket i herredsstyret og i andre tillitsverv.
NRK/Stein Ørnhøi
"4 steder i Norge" i 1969
"7 år etter" i 1976
Fiskerikrise og fraflytting
Som en følge av den første krisa i fiskeriene på 50- og 60-tallet flyttet mange familier fra Myken til Ørnes og andre tettsteder på fastlandet. Etter det stabiliserte innbyggertallet seg på omkring 90-100. Den nye skolen som sto ferdig i 1973 var bygget som 9-årig, med mulighet for et tiende år. På det meste var det over 20 elever på skolen.
Det ga håp om en fortsatt positiv utvikling for Myken.
1976: 123 innbyggere (se kronologisk historie)
Så kom den store nedturen.
Ulykkenes tiår
I løpet av ca ti år fra 1979 ble Myken rammet av en lang rekke tragiske hendelser som forlis, dødsulykker, brann og konkurser. Det er nok å nevne ulykkene med seisnurperne "Notfisk" og "Western". Da mistet stedet i alt syv fiskere, flere av dem ressurspersoner som sto i framste rekke når det gjaldt å arbeide for Myken.
I kjølvannet av ulykker og andre hendelser flyttet svært mange fra stedet. Mange så dette som begynnelsen på slutten for Myken, og trodde ikke at utviklingen kunne snues.
Ny giv
Men utviklingen kunne snues. Riktignok har innbyggertallet fortsatt å synke. Innflytterne har ikke kunnet kompensere for fraflyttingen tallmessig, men til gjengjeld har flere av dem skapt ny virksomhet og nye arbeidsplasser både for seg
selv og andre, og har dermed skapt vilkår for en ny giv. Ikke minst har de greid å få oppmerksomheten rettet mot Myken, slik at det ble mulig å få myndighetene til å investere, f. eks. i vannverk.
Den fraflyttingen Myken har hatt de siste årene, gjenspeiler det sørgelige faktum at det i hvert fall i denne omgang er slutt på fiske som næringsvei på stedet. Ideelt sett skulle de innflytterne som kom, vært fiskere. Fiskerfamilier med mange barn står fortsatt høyest på ønskelista, og er målgruppe nr. 1 for videofilmen om Myken (eget punkt).
I mellomtida satser Mykenværingene på det de har, og arbeider for å få innflyttere som søker "det gode liv". Dette går fram av vedlagte artikkel i VG den 24.5.98. (Bilag 1)
I løpet av 1997 kom det 5 nye innbyggere. Det bor nå 35 sjeler på Myken, hvis
vi tar med de som er midlertidig bortreist og de som venter på å bli født.
Tross dette lave tallet er Mykenværingene optimister. Det har de grunn til. Det positive som har skjedd på stedet de siste årene gir grunnlag for å tro at stedet ikke bare skal overleve, men få oppleve mer tilflytting og større vekst.
Skolen, som for tiden er stengt på grunn av mangel på elever, åpner igjen høsten 1999, for 5 elever.
Det er kanskje den største oppmuntringen.
Godkjent vann
Myken har til alle tider hatt en problematisk vannforsyning. I 1991 fikk fiskebruket beskjed fra Fiskeridirektoratet om at det ville bli stengt hvis det ikke kunne skaffes bedre vannkvalitet. Mykenfolket nedsatte en komité bestående av
Viggo Holmen og Bjørn Skauge, som skulle se på vannproblematikken. Kommunen ble koplet inn, og resultatet av komiteens arbeid var at Myken i 1992/93 kunne ta i bruk et moderne avsaltingsanlegg for sjøvann, til en kostnad av vel 5 millioner kroner.
Anlegget produserer 45 tonn drikkevann i døgnet, med en kvalitet som godkjennes av EU-regelverket. Dette kan utnyttes ved eventuell næringsmiddelproduksjon i Myken.
Norge Rundt - 1992
TV2 - 1996?
Videofilm om Myken
For Myken og mykenværingene er det livsviktig å stimulere til tilflytting, og
det haster å gjøre noe før det er for seint. Styrene i stiftelsen GAMLE MYKEN og Myken Helselag og Velforening var enig om at den beste måten å markedsføre Myken på, var å få laget en profesjonell videofilm om stedet, og spre denne på alle tenkelige måter.
Prosjektet het "Flytte til Myken? - Hvorfor, ja hvorfor ikke? Det ble skrevet mange søknader om penger, og det lykkes å få inn i alt kr 125.000. Den første som bidro, var Riksantikvaren. Stiftelsen hadde fått tilbud om kr 50.000 i synliggjørings- midler i anledning Kulturminneåret 1997, og fikk etter søknad lov til å bruke pengene til videoen, mot å gi plass til opptak som viser arbeidet med bygningsvern på Myken.
Øvrige bidragsytere til videoen er Rødøy kommune, Myken Elektronikk, Brødr. Hoff AS, Sparebanken Rana og Myken Fyr. Filmoppdraget ble gitt til Hoveng Film & Video i Rennebu, som i april avsluttet den tredje opptaksrunden i Myken. Ulf Skauge skrev manus. Filmen var ferdig høsten 1999 (BS)
Kulturminne i seg selv
Myken er å regne som et kulturminne i seg selv. Det framgår av tilsagnbrevet fra Riksantikvaren til stiftelsen:
"Riksantikvaren anser kulturminnene for å være av stor betydning fordi de oppfyller et bredt spekter av kriterier mht autentisitet, funksjon, geografisk lokalisering og historisk betydning."
Alt. søkeord: Nicolaisen Nikolaisen Brodtkorb Brotdkorp