GetTitle

  • Kanonbåt og Mykenfjordxxx
  • Krigen 01 1945
  • Krigen 01 194x
  • Krigen 02 194x
  • Krigen vaktbåt utsnitt
  • Utheim soldater 1945
  • Kanonbåt og MykenfjordxxxKanonbåt og Mykenfjordxxx
  • Krigen 01 1945Krigen 01 1945
  • Krigen 01 194xKrigen 01 194x
  • Krigen 02 194xKrigen 02 194x
  • Krigen vaktbåt utsnittKrigen vaktbåt utsnitt
  • Utheim soldater 1945Utheim soldater 1945
  • alienalien
Dette er hva Gunvor Dombestein skriver om krigsutbruddet i dagboka si:

Krig i Norge 9. april 1940

Tyskland overfalt Norge 9. april 1940. Martines reiste herfra den 15. april til Mosjøen, og skal gjøre sin plikt for fedrelandet. Det var jo trist at han måtte reise i en slik anledning, men det måtte til. Derfor satt jeg flittigere og fulgte med i radio, hvor de norske troppene måtte fly (flykte) unna tyskene.

Melding i radio 16. mai: Finneid i Rana: Onsdag kveld retning Mo. Norske og alierte blev angrepet. De alierte styrker trakk seg tilbake.

20. mai: Mo falt i tyskernes hender. Norske tropper trekker seg tilbake over Saltfjellet.

21. mai: Fauske brenner onsdag. 30 - 40 bomber blir slept ned ved Rognan.

27. mai: Tyske fly, ca. 30, slepper ca. 200 bomber over Bodø som blir lakt i ruiner mandag den 27. mai. (EH fortalte til BS at hun husker at en kunne kjenne røyklukt fra brannen i Bodø helt til Myken).

28. mai: Narvik erobret tilbake av Norske og alierte styrker.

2. juni: Store deler av Narvik (Oskarsborg) brendt av tyske fly.

9. juni: 4000 stridsvogner har Tyskland satt inn mot Frankrike.

Deretter følger notater om utviklinga av krigen i Europa og resten av verden. Det er tydelig at Gunvor fulgte nøye med i det som skjedde. Innimellom er det notater om vær og vind m.m.

Fra 1942 er det slutt på nyheter fra utlandet. Da ble det nemlig forbudt å ha radio, for at folk ikke skulle høre på sendinger fra den norske eksilregjeringa i London eller andre sendinger fra land som var i krig med tyskerne. Alle radioapparater ble samlet inn og sendt til Selsøyvik, der de ble lagret. (BS).

Okkuperte fyret

Tyskerne kom til Myken i februar 1942, det andre året etter invasjonen i 1940.
Den 18.2.1942 okkuperte de Myken fyr med en vaktstyrke på 8 mann (GD), Hensikten med styrken var å registrere og rapportere all evt. fiendtlig aktivitet i lufta og til vanns (JAN).

Fyrmesteren, Anders Eliassen (1881 - 1964) måtte forlate fyret og arbeidet sitt der (GD).

Landminer og bunker

Tyskerne minela området omkring fyret. I 1944 sprengte de ut ei tomt i berget nedenfor fyret og bygde en solid bunker med en åpning mot Sundet. Bunkeren skulle brukes til å forsvare fyret ved en eventuell invasjon.

Bunkeren ble imidlertid aldri bestykket med våpen. Det eneste en fant der etter tyskerne, var store mengder med tomflasker og en vindgenerator (se Myken fyr), som de brukte til å lade batterier som skaffet dem lys og strøm til radioutstyr. (BS)

Flyslipp over Myken i 1945

I mars 1945 slapp en norsk Catalina flybåt 25 sekker med gode gaver over Myken. Lauritz Eliassen (LOE) var da 15 år, og fortalte i 2005 om det som skjedde:

Han og nevøen Martin Lauritzen var i Sandøysundet? i Martins båt "Kobben" (se "Kobben" N-201-R) for å dra flyndregarn. Catalinaen kom inn fra nordvest, slapp en sekk i nærheten av fyret (de visste nok ikke at tyskerne var på fyret!), en sekk falt i sjøen på Sundet, mens flere falt over Heimlandet (Sjurøya). En sekk falt i sjøen ikke langt fra "Kobben", og Lauritz og Martin var ikke seine med å berge den om bord.

Så svingte flyet til venstre og fløy Sjurøya på langs mens det ble droppet flere sekker. Men da hadde tyskerne på fyret oppdaget hva som skjedde, og kom over Sundet i full fart for å konfiskere varer. ??? og ei tjenestjente fra Utheim hadde funnet en sekk som falt ned bak Utheim, men da soldatene ville ta sekken fra dem, greide jentene å krangle med tyskerne slik at de fikk beholde halve innholdet. Verre gikk det med ???, som ble fratatt den sekken han hadde funnet.

De to første sekkene ble hentet av Konrad Olsen (bror til Odin, populært kalt "Konrad Langgard", etter tobakksmerket), under stor fare for å bli beskutt fra fyret.

Nilsen-brødrene hadde funnet ??? sekker som de gjemte mellom steiner på Havsholmen. Anna "budeie" Movik gravde sin del ned på Langtranten(?)

Sekkene inneholdet etterlengtede varer: 60 stk. 20-pakninger Camel sigaretter med påtrykt hilsen på baksida fra statsminister Johan Nygårdsvold i eksilregjeringa i London. Ellers inneholdt de sjokolade, skråtobakk og mer nyttige saker som reddik- og gulrotfrø mm.

Senere samme dag??? holdt tyskerne razzia i alle hus på Myken, men de fant ingen verdens ting.

Gunvor Dombestein (GD, 1897-2004) forteller:

"Jeg vaska klær den 9. april når tyskerne kom til landet, klær vaska jeg den 21. mars 1945 da Engelskmannen var her med Katalinaflyet og slepte ned pakker med alle gode saker i som sjojolade tobakk (skrå og sigaretter) og ekte kaffe.

Det var en begivenhetsrik dag som vil stå i erindring lange tider. Det blev en sekk på oss - andre fant flere og enkelte fant ingen, så en måtte jo dele med andre som ikke fant. Og den spenningen! Hvor mange ganger vi gikk og gjemte sekken, fordi vi har redd for tysk undersøkelse, det kan ikke beskrives.

Det var en begivenhet og sette på kaffelarsen og koke ekte kaffe igjen. Og duften av den gode røken var opkvikkende for mig, og hvad skulde den ikke være for ham som røkte den?

Og klær vasket jeg den 7. mai fredsdagen og."

Så kom freden

Tross forbudet må noen ha stukket unna en radio, for da krigen nærmet seg slutten, er Gunvor svært så oppdatert på begivenhetene: Hun skriver i dagboka bl.a.:

4. mai: Kapitulerte Tyskland.
7. mai: Tyske myndigheter i Norge kapitulerer betingelsesløst. Allierte styrker på vei til Norge. Dagen blev feiret her med flagg på motorbåter på havna og nesten alle hus. Og med takkegudstjeneste på bedehuset. Og gleden var stor overalt, folk stod ute, prata og lo og var i godt humør.

Elias Nilssen (f. 1922) fortalte til BS i 2007 at han, broren Lars og Leif Nikolaisen om kvelden den 7. mai smelte av tre salutter på Finnøya, ved hjelp av TNT, for å feire. Sprengstoffet hadde fra ei mine som Lars og Leif hadde funnet på yttersida av Finnøya og desarmert der.

"Det var ikke småtterier til smell!" fortalte Elias, som opplyste at de måtte bruke minst en halv "mit", dvs, dynamittgubbe, for å få TNTen til å eksplodere.

Tyskerne på fyret, som ennå ikke visste noe om kapitulasjonen, ringte til Emil Eliassen sr. for å få vite hva som foregikk. Mer om bruk av TNT finner du under "Trio" N-118-R.

8. mai: Alle flagg til tops på husene. 48 allierte krigsskip kom imorges til Oslo havn og Trondheim. I nyhetene fra Tyskland: Stalin gav befaling om å grave op Hitlers grav, da han skulde dø(dd) den 1. mai, men de fant ingen Hitler, og tror han er rømt til andre land.

10. mai: Vi satt og hørte i radio den store jubel av tusener og atter tusener av menneskemasser som hyllet de norske og alierte fallskjermsoldater som kom til Oslo. Om kvelden hørte vi gramofonoverføring ??ledet av Leif Jensen da 850 polititropper fra Sverige kom til Oslo. Der var fagning, jubel og vill begeistring uten ende. Vi hørte også Stemmen fra London, Torolf Øksnevad fortelle om reisen med toget kvelden før ???til Oslo. Alle så var de begeistret for mottagelsen.

Ut med tyskerne!

Den 11. mai 1945 ble den tyske styrken hentet med en vaktbåt. På Myken var gleden stor og alle flagg heist da den tyske krigsmakten dro ut sundet. (GD).

(Kom de igjen dagen etter?Tømte de et oljefat på sjøen ved fyrkaiet?

Tilbake til normalt liv

Så snart tyskerne var borte overtok Anders fyrmesterjobben igjen, og hadde den til han gikk av i 1949 (BS).

Radioapparatene ble delt ut igjen, men de fleste var ødelagt etter å ha vært ute av bruk så lenge. Det eneste apparatet som fungerte, var Hans Hansens. Siden det var på Solbakken folk brukte å samle seg, bestemte Hans at apparatet skulle stå der inntil videre, slik at så mange som mulig kunne ha glede av det.

En tid etter kom en båt med norske og britiske soldater og en del tyskere om bord. Tyskerne ble satt til å rydde området omkring fyret for miner (LOE). Se bildet "Britisk båt..." til h.

Personene på bildet foran Utheim

Foran fra v. familien Eliassen: Lauritz, Emil, Jørgine og Emil jr. , også kalt "Tutt".
Mellom Emil og Jørgine ses Edith Eliassen fra Sanna i Træna, som tjente på Utheim i 2 år. Hun er blitt oppsporet og har fått dette bildet. Soldatenes navn er ukjent.