GetTitle
Warning: No images in specified directory. Please check the directory!
Debug: specified directory - http://www.saganett.no/images//saganett/trandamping
Trandamping ble før i tida kalt lys'breing, dvs. breing av lyse. Lyse er gammelt ord for tran, og kommer av at tran ble brukt til å gi lys, i tranlamper. Det var spesielt tran fra hyse som ble brukt i lamper, fordi den ga mindre lukt enn andre sorter tran (ON).
Hva betyr å bre lyse?
I følge Mykenordlista har verbet å bre tre betydninger:
Bre (å) - 1 (med smal e), smøre; han bredd bå:tn.
- 2 (med bredere e), egt bræ, smelte, av gml. bråne, å bre lyse; smelte
(varme opp) lever for å få tran, senere kalt å damp tran el.
trandamping.
- 3. ruge; når må:sn e fullj'vårpen, då bejynnj han å bre.
Hvordan foregikk trandamping eller lys'breing?
(kompletteres)
På Myken var det flere trandamperier før i tida:
Ved Fiskebrygga:
Her var det Jakob Jakobsen (1883 - 1983), også kalt Theodorsen, som var fast trandamper for Myken Fiskeexpost, og dampet tran helt fram til 1965 (LOE).
På Falchkaiet:
På Falchkaiet (Falch-kaia) sto det før et lite hus med et stort kai foran. Eier var handelsmann Johan Falch fra Tjongsfjorden, som her drev med bl.a. trandamping. Han var i kompaniskap med Petter Moe, Myken.
Trandamperen het Sjønning. Både han og kona Anna var fra Lofoten. De hadde tre sønner, Ansgar, Johannes (Tangstad) og Sverre, og bodde på Hjorten. Anna fikk bake brød heime hos Olav og Julianna Arntsen, fordi det ikke var steikovn på Hjorten, Da vanket det ferskbrød på ungene, noe som var veldig populært. (HJE).
Falch sluttet med trandamping på Myken omkring 1935 (LN). Kaiet sto så seint som i 1936, da det er med på flyfoto tatt av "Allersflyet", se Oversiktsbilder 1936 fra lufta (BS),
Ved Monsbrygga:
Anton Larssen (Anton Larsa) fra Dyråsen i Tjongsfjorden og bror til Nille som var gift med Hans Daniel Nilssen, Myken, drev med lys'breing for Johan Eliassen i damperiet ved Monsbrygga omkring 1929.
(HJE, som da var ca. 11 år gammel).
På Grytøya:
På bildet fra Grytøya ser du foran til v. ei rorbu som var eid av Martin Mikalsen, Tjongsfjorden. I det lille huset på framsida var det trandamperi.
Var det Petter Moe som eide det??
Dette huset ble før 1940 solgt til Hans Daniel Nilssen som satte det opp som uthus heime, se bilde og omtale under Solbakken. (LN).
I huset foran til h. hadde Petter Moe lager av medisintran.
Ved Jægerbrygga:
Per Nikolaisen var den siste som bredde lyse i den store jerngryta som fortsatt står overfor Jægerbrygga. Det var 1950, mens Einar og Haldis Eliassen bodde på Jægerbrygga. Haldis fortalte til BS i 2003 at Einar var på sjyen og hun var aleine med begge ungene da lysbreinga hans Per kom ut av kontroll. Gryta kokte over, brennende tran fosset ut, og flammen eller varmlågen, slo høyt opp i lufta. Per fikk gjort anskrik og folk kom til for å redde Haldis og ungene ut av brygga. De måtte rømme under Eliasbrygga og Ragnvaldbrygga og kom seg i sikkerhet på den måten. Heldigvis kom det folk til, og de greide å slukke brannen.
Ungene tjente på å samle smålever
Haldis (f. 1918) fortalte at da hun var 10-11-12 år, brukte ungene å samle smålever, dvs. mindre biter av lever som drev i sjøen og som de voksne ikke tok vare på. Smålevra solgte de til fiskebruket og fikk 30 - 40 øre pr. liter. Det kunne også hende at voksne slengte til dem ei storlever, og det vakte alltid stor jubel.
Heime hos henne kunne defløyt a tran når de kokte ferskfisk og lever, og ha den på flasker. Når de solgte den til fiskebruket, kunne de få ei krone pr. liter for trana.
Å skjære torsketunger, tong'snepping, var det bare guttene som drev med.