×

Advarsel

JFolder: :filer: Stien er ikke en mappe. Sti: /home/3/s/saganett/www/images/saganett/mistenkt-for-drap
×

Merknad

There was a problem rendering your image gallery. Please make sure that the folder you are using in the Simple Image Gallery Pro plugin tags exists and contains valid image files. The plugin could not locate the folder: images//saganett/mistenkt-for-drap

GetTitle

{gallery}/saganett/mistenkt-for-drap{/gallery}

MISTENKT FOR DRAP
Mandag den 6. desember 1909 våknet Myken-folket opp til en grufull virkelighet: Etter en fest på lørdagskvelden i Lars Sevrinsenbua, som i dag kalles Perfjøsen, var en av stedets ungdommer savnet.

Det var den nesten 23 år gamle Harald Andreas Hanssen, f. 1886, yngste sønn av Hans Andreas Johansen (1853 - 1939) og kona Ane. Mandagen etter ble Harald funnet død i sjøen, rett nedenfor Lars Sevrinsenbua/Perfjøsen - omtrent der Ishuset senere ble bygd.

(kompletteres)

Dødsfallet ble etterforsket som drap av lensmann Forsaa i Rødøy og av statsadvokaten i Nordland. Pga. avstanden og andre omstendigheter gikk det ei uke før de to legene, dr. Glatved fra Lurøy og dr. Daae fra Meløy kunne obdusere liket. Dette gjorde det vanskelig å fastslå om dødsårsaken var naturlig, dvs. skyldtes ei ulykke, eller om den var forårsaket av vold.

(kompletteres)

Selv om indisiene mot Martin var sterke, fant ikke statsadvokaten tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale, og saken ble derfor henlagt pga. bevisets stilling.

Dette bekreftes av følgende notis i Ranens Tidende 22.12.1909:

Ikke drap(?) i Rødøy
I anledningen det mistænkelige likfund den 5. ds. i Myken, Rødøy, har der været to læger tilstede og foretat obduksjon av liket. Lægerne har dog bare kunnet konstatere, at dødsaarsaken er drukning. Omkomne hadde saar i hodet, uten at det kunde bestemmes, om disse skyldtes slag av mennesker, eller om de var blit til på anden maate.
Sorenskriver og lensmand har været paa stedet og avholdt forhør. Men saavidt vites har de ikke kunnet faa tak i noget mistænkelig.

Den alminnelige oppfatningen blant bygdefolket var imidlertid at Harald var blitt tatt av dage, og den 26 år gamle fiskeren Martin Nikolaisen (1879 - 1971) ble snart utpekt som den skyldige. Dette bl.a. fordi han var en av de siste som var sammen med Harald den skjebnesvangre natta han ble borte.
Sjalusi ble nevnt som et mulig motiv. Martin hadde ei yngre søster, Edel (1895 - 19??), som den 4 år eldre Harald skal ha beilet til. Om dette er riktig og om det kan ha vært en kilde til sjalusi eller annen uoverensstemmelse, vites ikke.

Det har vært hevdet at legene var uenige om dødsårsaken (IS), men dette har legene i ettertid bestemt tilbakevist i en tilleggsrapport (BS).

Det blir også fortalt at da Harald hadde ordnet seg for å gå ut for å treffe de andre ungdommene, ble hunden i huset helt på styr og ville ikke gi slipp på ham. Dette var en helt uvanlig oppførsel på denne hunden (AE).
I følge NH var det Haralds søster Pauline som "så" hvor Harald lå i sjøen, og det viste seg å stemme. Om Paulines evne til å "se" kan du også lese under Hansstuen.

De mange og til dels nifse historiene som ble fortalt, gjorde et stort inntrykk på folk. At rykteflommen var stor, er forståelig. Folk var dypt og inderlig sjokkert. Alle muligheter til forklaringer og sammenhenger ble drøftet, og sakligheten var nok ikke alltid på topp.
Men hva som egentlig skjedde på Myken denne søndagsnatta, får vi neppe vite.

Det er et viktig prinsipp i norsk rettspleie at en som ikke er tiltalt og dømt, er å regne som uskyldig.
Dette er det viktig også for oss som lever i dag, å respektere, men vi kan nok regne med at det den gangen ikke ble tatt så høytidelig.
Enten han var skyldig eller ikke, nå Martin ha følt drapsmistanken hvile på seg, og han må ha opplevd at mange vendte ham ryggen. Livet på Myken må derfor ha vært problematisk for ham på mange måter.
Ett eksempel på dette er at da han søkte om kommunegaranti for å kjøpe fiskebåt, var Martin var den eneste som ikke fikk. Det er grunn til å tro dette skyldtes folkets dom i saken om Harald Hanssens død.
Men det fantes positive hendelser: Omkring 1916 kjøpte eieren av fiskebruket, Johan Mathiesen, fiskeskøyta "Pia", N-17-R og engasjerte Martin Nikolaisen til å drive båten. Dette tyder både på at Martin var en dyktig fisker og at at det var mulig å legge ting bak seg og se framover.

I 1918 giftet Martin seg med Kaspara Dortea Olsdtr (1894 - 19??) fra Esjeholmen i Rødøy. og ble boende på Småhaugan. På Myken fikk Kaspara datteren Ragna Ovalda (f, 1919). Hun var bare 5 år de de i 1924 flyttet til Tjongsfjorden, der de overtok småbruket Åsheim. Det viste seg at bruket ikke ga livberging, og allerede året etter??? flyttet de igjen. De bodde ei kort tid på Kvaløya??? på Sømna, sør for Brønnøysund, for så å flytte videre til Ørskog kommune øst for Ålesund. Der forpaktet Martin en gård, I Ørskog fikk de en sønn, Malvin (f. 1926).

(kompletteres)

Hendelsene omkring Harald Hanssens død ble for øvrig satt i sammenheng med et uforklarlig "spøkelselys" som opptrådte i ei rorbu noen år seinere; se Ramnklo-skrømtet.

Alt. søkeord: Nicolaisen Nikolaisen Sæfrisabua Sefrisabua Spøkelseslys