Ramnklo-skrømet

Høsten 1913 ble mykenfolk oppskremt av et merkelig lysfenomen i ei av rorbuene i Ramnkloa, trolig den som lå like sør for Strømdalsbua (se bildet). (LOE).

Det ble fra tid til annen observert lys i bua, som på den tida sto ubebodd. Folk som så lyset og nærmet seg bua for å undersøke, opplevde at lyset ble borte like uventet som det var kommet. Rorbua ble undersøkt i dagslys, uten at en kunne finne noe unormalt. Bua ble også stormet like etter at lyset var sett, men heller ikke dette førte til resultat.

Folk sto rådville overfor dette. Det fortelles at mange var så redde for "Ramnkloskrømtet" at de ikke turte gå aleine i mørket, men måtte ha følge. Folk snakket om en annen hendelse nesten tre år tidligere, da en ungdom fra Myken, Harald Hansen, blitt funnet druknet på grunt vann, ikke langt unna. Noen satte det mystiske lyset i forbindelse med dette dødsfallet.



Ryktet om "spøkelselyset" spredte seg og nådde etter hvert avisene: Ranens Tidende har denne notisen 26.11.1913:

"Det mystiske lys i Myken.

Av pur interesse for lyset - selvfølgelig det mystiske - i Myken, ringte jeg lørdagskveld op i telefonen.

- Værsgo' De har Myken.

- Takk! Hallo, er det Myken?

- Ja.

- Hvordan gaar det med "lyset"?

- Ja, nu er det kommet til syne igjen.

- Har det været borte da?

- Ja, i de siste 14 dager indtil sistl. fredagskveld, men da dukket det atter

frem.

- Faar dere ikke løsning paa gaaten?

- Nei, det er og blir en gaate.

- Aa, det er vel bare skøieragtige unggutter som vil holde litt moro med de gode

mykenværinger?

- Vi har hittil været tilbøielig til at tro det, men sist vi saa lyset, fandt

kjøbmand Mathisen paa at opta mandtal over den hjemmeværende ungdom, og

det viste sig da at de alle var tilstede i sine hjem.

- Er dere redde?

- Nei, ikke jeg, men huf - f

- Takk for op"lys"ningen og god nat! H. T."



To uker senere, den 8.12.1913, skrev Adresseavisen i Trondheim litt fyldigere om saken:

"Spøkelselyset i Myken"

Man har gjort forskjellige forsøk paa at opklare mysteriet med det lys som nu længe har vist sig ved en rorbod i Myken, skrives der til "Helgelands Blad".

Det første man kunde tænke sig som forklaring var at lyset reflektertes fra et andet lys, men flere har stillet sig samtidig paa forskjellige steder og har kunnet se lyset paa samme maate. Dessuten sees det tydelig som lys inde i boden, ikke som et gienskind, uten omrids.

Lyset ser man indtil man kommer boden paa ca. 50 skridts avstand. Kommer man nærmere, forsvinder det. Man har omringet boden og stormet den samtidig fra alle kanter for om mulig at opdage et væsen som kan være aarsak til lyset, men forgjæves.

Man begynder derfor fullt og fast at betragte lyset som et mystisk fænomen,

og allerede forlængst har personer med større forfarenhet i mystiske foreteelser

sat lyset i forbindelse med gutten som fandtes død forleden vinter. Man vil huske at her var tale om drap. (se Mistenkt for drap).

Merkelig nok var det i den selvsamme bod dette drama ble utspillet. Her var

det, mener opinionen, gutten fik sit banesaar og senere blev baaret ut og kastet i sjøen."



Også i USA-avis

Nanna Hanssen (f. 1922) fortalte at historien om det mystiske lyset på Myken faktisk var omtalt ei avis i USA.



- Og alt har en forklaring…

I følge Pauline Nygård (f. 1914) var det hennes far, Tomas (Tommes) Nicolaisen (1870 - 1942), som sto bak spøken sammen med en kamerat. (LOE fortalte 28.8.2004 at det var to medhjelpere; broren Per Nicolaisen og Olav Edvardsen).



Her er Paulines beretning til undertegnede 17.12.2002, med noen tilpassinger:

I skumringa klatret Tommes opp på hågen over bua med den ene enden av et

langt torskgarnsnøre, og la seg i skjul. En av medhjelperne smatt opp på taket på bua med den andre enden av snøret og slapp den ned gjennom loddpipa og ned i grua. Så gikk han inn og knyttet snøret til hanken på ei fjøslykt, som han tente. Da han var ferdig, rykket han i snøret til tegn. Tommes heiste løkta opp i loddpipa og festet snøret. Dermed ville ikke lyset bli synlig for noen - ennå. Kameraten tok en lang omvei heimover, der han ga seg til kjenne og blandet seg med folk.

Da det var blitt mørkt, senket Tommes løkta ned i grua. På den tida var det

flere buer langs fjæra i Ramnkloa. Det tok derfor ikke lang tid før det kom folk

forbi, og fikk øye på lyset fra bua gjennom et av vinduene.

Men så snart noen nærmet seg rorbua, halte Tommes løkta opp i loddpipa, festet snøret og sprang heim så fort han kunne. Pauline fortalte at han ofte snublet og falt

i mørket og at han måtte fli seg og bytte klær før han kunne gå ut og blande seg med folk igjen.

De sammensvorne byttet på jobbene, slik at alle tre til stadighet var var sammen med dem som skulle undersøke bua. Men - ingen fant på å kikke opp i loddpipa, og derfor ble spøken ikke oppdaget før det hadde gått lang tid.

Spøken ble til slutt avslørt, men hvordan dette skjedde, er ikke kjent.

28.8.2004 BS.



Ranens Tidende skrev 28.1 1914:

Det mystiske lys i Myken

er helt forsvundet siden rygtet gikk om at man skulle skyte paa spøkelset. Det er nemlig bragt paa det rene at det er en skøiergut som har arrangert lysfenomænet med en landterne.



-oOo-



Alt. søkeord: Spøgelselys Spøgelseslys Spøkelselys Spøkelseslys