"Perhågen" var navnet på ei 2½-etasjes brygge som sto nederst i Perhågen, som er en langstrakt haug eller rygg som fortsetter nordover (til v. på bildet), helt til Bergtun (Maiahuset). Dette må sjekkes/endres?????????????????????????????

Johan Martinus Reinert Nilssen (1838 - 1893) fra Fondøren i Meløy
var trolig den som fikk satt opp denne brygga, helt nede ved sjøen, og trolig omkring 1875 ???
Bildet av brygga er et utsnitt av Oversiktsbilde 1901 fra Jutøya,
Johan bygde også et bedehus i Perhågen på 1880-tallet, noe du kan lese om under Bedehuset i Perhågen.

Hans Daniel Nilsen (1877 - 1959)
Hans Daniel var sønn av Johan d.e. Han giftet seg i 1917 med Nille Larsen Dyrås fra Dyrås i Tjongsfjorden. De flyttet trolig kort tid etter inn på brygga i Perhågen og innredet 2. etasje til bolig. De fikk i alt 6 barn og 2 av dem ble født i Perhågen.
- Johan Arnt Nilsen (f. 1918), som ble fisker på Myken. Han giftet seg i 19?? med
Emma Helene Lunheim (f. Nyheim i 1944).
- Lars Kristian Nilssen (f. 1920). Lars ble fyrmester og giftet seg i 1959 med
Magnhild Halvorsen fra Sør-Gjeslingan) og fikk 3 barn.
- Elias Andreas Nilssen (f. 1922). Han var også fyemester, giftet seg i 1967 med
Oddlaug Gjerde fra Søvikgrend, Møre, og fikk 2 barn.
- Hans Nikolai Nilssen (1923 - 1937), som døde bare 14 år gammel.
- Torbjørn Nilssen (f. 1924). Han ble lærer og giftet seg i 1956 med Bjørg Hansen
fra Bærøyvågen. De fikk 4 barn.
- Hagar Julianne Elisabeth Nilssen (f. 1927). Hagar giftet seg i 1952 med Emil Elias
Eliassen og fikk 4 barn.

Måtte rømme for havet
De to første barna, Johan Arnt og Lars, ble født i Perhågen. Da storfloa slo til den 21. januar 1901, var Johan snaut 3 år og Lars bare spedbarn. Sjøen kom inn i 1. etasje og var nær ved å ta brygga, og familien måtte rømme huset i all hast og flytte til Solbakken hos Hans Daniels mor Anna, Hun var da ca. 70 år og hadde da vært enke i vel 27 år.
Les beretningen om dette nedenfor.

Beretningen er en avskrift av et handskrevet manuskript av Hans Daniel Nilssen:

Storfloa den 21. januar 1901
"Ser av Lofotposten 21. januar d.å. at en er ute å skriver om "Storfloa", men er ikke så helt sikker på år å dato. Jeg skal imidlertid skrive noen ord om nevnte flo, da jeg med flere her på stedet ble nokså ille berørt av den.
Til å begynne med var det en liten til stiv sørlig kuling om morgenen den 21. januar 1901. Vi trodde ikke, eller tenkte på noe usedvanlig denne dag, frem for noen annen, vi var jo vant med både storm og sjöbor. Men det viste sig snart, at nu ble det noe annet. - - -
Kl. 10 f.m. dreide vinden til sydvest med full storm, på samme tid som sjøen steg faretruende. Vi bodde den gang på en 2½ etages brygge, tett ved sjøen. På de to sider av brygga var det kai med heiseinretning. I nederste etage ha vi opbevart en hel del saker, som hørte med for en som driver sjøen. Likeså ha vi der opbevaret årets brendsel, som bestod av torv å bjerkved.
Vi var ofte ute å såg på uværet, men trodde ikke at ble nogen fare for huset,
å gikk derfor ind til middag. Mens vi satt å spiste, kom min onkel farende inn døra, - han sa "om vi var gået ifra forstanden, som sat å spiste, nu når sjøen holdt på å ta huset, - der var allerede gået ei rorbu* på sjøen." Vi skyndte oss ut, å det var i sisst liten, at vi fikk berget ut av nedre etage, en klæskiste å en kostkiste, som tilhørte min (...)."

*Trolig Langbua, som var den ene av de to buene som ble tatt av floa denne dagen.
(Resten av teksten mangler dessverre.)

Alt. søkeord: Perhaugen