GetTitle
UTHEIM (71/5/7/31)
Utheim ble satt opp i 1889 av Johan Martin Johnsen (f. 1860). Han var da nylig tilsatt som bestyrer av fiskebruket, som handelshuset Krüger i Bergen hadde startet i 1886 (Se Fiskebruket).
Bygningen ble innkjøpt fra Sundøy, der den hadde vært bolig for distriktslege Fredrik Otto Bødtker (1845 - 1887*).
Hvor lenge huset har stått på Sundøy er ikke kjent. I følge fylkeskonservator Edvard O. Forselv er de eldste dørene på Utheim fra 1700-tallet, uten at dette beviser at selve huset er så gammelt.
*Kilde: Rune Bang, Tonnes. Det står 1889 i Rødøykalenderen for 2004, men dette er trolig feil. Det ville også vært rart om huset han bodde i ble flyttet allerede samme år som han døde.
Her er en oversikt over dem som har eid og/eller bodd på Utheim i de 116 årene huset har stått på Myken:
1889 - 1893: Johan Martin Johnsen
Det var Johan Martin Johnsen (f. 17.2.1860 i Bjørnør), som i 1889 sørget for å få huset flyttet fra Sundøy. Han var da nylig ansatt hos Krüger i Bergen, etter et opphold i U.S.A. Der hadde han i 1895 hadde giftet seg med Inga Karoline Nilsdatter (f. 1866 i Bergen), og hadde med deres to barn.
Familien kom til Myken med Krügerjakta "Najaden". Det fortelles at da paret kom til Myken ca. 1889, ble Inga så fortvilt over å skulle bo på ei så avsides øy, at hun satte seg rett ned i fjæra og gråt sine modige tårer (JN/GD).
Hun skal ha blitt trøstet av Anna Nilsen, gift med Johan Nilsen d.e. og datter av
Johan Christian Arentsen og kona Katrine. Siden gikk det bedre med Inga. Hun tilpasset seg livet på utposten Myken, uten at det vites om hun trivdes. Men familien ble boende i 4 år.
De hadde 3 barn: Agnes og Sigurd (født i U.S.A), Annanias Johan (f. 1889 men døde tidlig) og Johanna Cecilie (f. 12.6.1890 på Myken), som ble kalt "Dukkemor". Gutten var oppkalt etter Anna og Johan Nilsen.
Da familien var ferdig med tida på Myken i 1893, reiste de tilbake til U.S.A. (LTL/BS).
Johan Martin Johnsen har etterlatt seg et stedsnavn; "Johnsen-odden" på Jutøya,
som stikker ut i sundet rett nord for Slyngemoloen. Her skal Johnsen ha hatt hjellbruk (BS).
1894: Beboer ikke kjent
1895 - 1899
Etter Johnsen bestyrte følgende personer fiskebruket fram til 1899, og disse bodde sannsynligvis på Utheim:
1895 - 1896: Gregorius Kvamme
1897 - 1898: Richard Krüger
1899: M. Dengen
1900: Beboer ikke kjent
1901 - 1910: Johan Kristian Mathiesen
I 1901 kjøpte Johan Mathiesen (1878 - 1923) fra Tjongsfjorden fiskebruket og Utheim, og gjorde det dermed slutt på Bergenshegemoniet. Han ble samme år den første dampskipsekspeditøren for SDS, Saltens Dampskipsselskab. (?; SDS fra 1998?)
Se bildet fra stua på Utheim, trolig tatt i 1907/08.
Johan Mathiesen bygde på Utheim ca 4 meter, mot vest. omkring 1905?
Johan Mathiesen fikk i 1907 ei datter med Kathrine Eliasdatter (1885-1948), Gunvor, som ble gift med lærer Martinus Dombestein.
1910 - 1923: Johan Kristian Mathiesen og Martha Moe
Johan giftet seg i 1910 med Martha Magdalena Moe, f. 1890 i Bodø, som var søster av Petter Moe, som samme år ble ansatt hos Johan.
Johan og Martha fikk fire barn:
- Else Mathisen (f. 1910 og trolig opphavet til navnet på spisskøyta MK "Else"),
- Magnus Johan Mathisen (f. 1912).
- Arne Kristian Mathisen (f. 1914).
- Ole Martin Mathisen (f. 1917).
I 1921 ble Johan syk av tuberkulose. tæring, og døde to år seinere. Mer om Johan Mathiesen og hans virke finner du under Den gamle fiskebrygga.
I 1925 reiste Martha til Canada sammen med soknepresten i Rødøy, Johansen, som forlot både kone og barn hjemme. Martha tok med seg dattera Else og de to yngste sønnene. Magnus på ca. 13 år ble igjen på Myken, og bodde hos onkelen Petter Moe og kona Kristine (se nedenfor). Ingen av dem vendte tilbake til Norge (?).
Den yngste sønnen, Ole Martin, gikk på skolen på Myken i ca. ett år, i 1924/1925 (JAN/ELN). Arne Kristian???
Hushjelper og tjenestefolk hos Johan Mathiesen
- Julianne Nilsen (1873 - 1971) fra Myken, var hushjelp.
- Helga Hagevik (1890-1973), datter av Guttorm Hagevik (1857-19?), senere g. med
Torstein Krüger (1877-1966), Tjongsfjorden.
- Jacob Jacobsen (18, trandamper og altmuligmann på fiskebruket og ekspesidjonen.
1910? - 1916: Petter Andreas Moe???
Petter Moe kom til Myken fra Bodø ca. 1910. Han arbeidet i mange år som assistent for svogeren, Johan Mathiesen, som var gift med hans søster Martha.
1917 - 1928?: Petter Andreas Moe og Kristine Mathisen
30. desember 1916 giftet Petter seg med Kristine Fredrikke f. Mathisen (1888 - 1941) fra Værang (ikke i slekt med Johan Mathiesen), og de ble trolig boende på Utheim til de flytta til Småhågan i 1928??
Etter Johans død i 1923 drev Petter Moe og Johans bror Ivar fiskebruket til 1928.
Konkurs?????
1929 - 1960/1977?: Emil Oliver og Jørgine Eliassen
Emil Oliver Eliassen (1889 - 1960) og Jørgine Henriette Lauritzen (1898 - 1979) fra Selvær giftet seg i 1926. Jørgine var søster av Kristine, som giftet seg med Emils bror Anders Eliassen, som ble den første fyrmesteren på Myken, fra 1917.
Emil og Jørgine bodde trolig først hos Emils mor på Inderberg, der det var plass etter at Elias Johansen døde i 1921. Der fikk de sitt første barn, Emil jr. i 1927.
I 1928 inngikk Emil avtale med konkursboet etter fisbruket om kjøp av fiskebrygga, Utheim og tilhørende bygninger. og de flyttet trolig til Utheim utpå høsten samme år.
På Utheim fikk Emil og Jørgine sønn nr. 2:
- Lauritz Oliver Eliassen (f. 1929), se mer nedenfor.
Emil sr. døde i 1960. Jørgine flyttet tidlig på 1970-tallet til Rødøy sjukeheim, der hun døde i 1979.
1927/52 - 1955: Emil jr. og Hagar Eliassen
Emil jr. (1927 - 1981) giftet seg . med Hagar (f. Nilsen i 1927). De bodde i
Sørstua fra 1952, og fikk sitt første barn, Ragnhild (f. 1952) mens de bodde på
Utheim. I 1955 flyttet de inn i eget hus på nabotomta; se Haugtun.
Post, telefon og fiskebruk skrives om, husk eget oppslag! xxxxxxxxxxxxxx
Emil var poståpner på Myken fra 1922. Han bodde da på "Inderberg", der faren, Elias Johansen, hadde postkontor og rikstelefon. Etter at faren døde i november 1921, ble Emil fra 1922 beskikket som poståpner og da overtok farens kontor på Inderberg. Han var i USA
to ganger, siste gang i åra 1924 - 1925, og hadde da vikar.
Emil hadde trolig lagt seg opp penger "over there". I 1928 inngikk han avtale om å kjøpe fiskebruket og Utheim. Han overtok driften ved fiskebruket fra 1.1.1928,
Folk som bodde på Utheim
Emil og Jørgine hadde mange folk ansatt, og det var i årenes løp mange som skulle ha tak over hodet, og mange munner å mette:
- Ragna Olsen, søster til Finn Olsen, Selsøyvik, var hushjelp på Utheim på
1930-tallet. Ragna var god venninne av Maia Hansen, og ble senere gift Nordvoll.
(NH).
- Haldor Tidemann (1897 - 19??) fra Bjerangsfjorden, gift med Emils søster
Petra, og var formann på brygga hos Emil sr. fra 19?? til 19??. Han bodde på???
- Nanna Nikolaisen (f. 1922), var hushjelp hos Emil og Jørgine fra hun var 15 år i
1937, til hun giftet seg i 1942. Lønna var 12 kroner pr måned. Vertskapet må ha
vært svært fornøyd med henne, for etter 3 - 4 måneder ble lønna hevet til 50
kroner. Nanna bodde på (hvilket soverom? )
Nanna fortalte i 2005 til BS at hun har svært mange gode minner fra den tida, og
at hun bare har godt å si om Emil og Jørgine. "Jeg hørte aldri et vondt ord mellom
dem i disse fem årene", sa Nanna, "og Utheim var som en heim for meg".
Hun forteller ellers fra det hun husker fra tida på Utheim:
- Under vinterfisket var det besøk av doktor hver lørdag. Doktoren hadde kontor i
Sørstua, og folk satt og ventet i gangen eller på kjøkkenet.
- Jørgine deltok i husarbeidet som de andre, gikk i fjøsen og vasket rorbuer når det
var nødvendig.
- Jørgine var meget dyktig i matlaging og husstell. "Jeg gikk i den beste husmorskole
hos Jørgine!" - sa Nanna.
- Ovnene ble pusset før jul. De ovnene som ikke var i bruk, ble overslått med gråpapir,
antakelig for å hindre rust.
- Døgnrytmen på Utheim: Nanna sto opp kl. 7, tidsnok til å sende den første met'n,
"morgenmeten", som Petter Moe kom med. Deretter var det mårramat. Haldor
Tidemann, som en periode var formann på Fiskebrygga, sto opp klokka 8 og fikk da
mårramat. De som skulle i fjøsen, fikk også en matbit før de gikk. Utpå formiddagen
gikk Nanna ned til Fiskebrygga med mat og kaffe.
Så var det middag klokka 12 og "mellamat" klokka 15 - 16. I "skjømminga" (mørkninga)
var det samlingsstund og kosetid. Kveldsmaten ble servert i 19-tida.
- Edith Eliassen fra Sanna i Træna (f. 19 ) var hushjelp ca 1944/45/46 (LOE).
- Else Nygård (f. 1936) var hushjelp på Utheim ca. 1955,
- Mathilde Thommessen fra Lovund, (f.
??? Olsen (datter til Finn og Inga Olsen, Selsøyvik)
- Margit Hanssen g. Brennesvik, datter av Olav Hanssen, som var sønn av Hans
Johansen. xxxxxxxxxxxxxxxx
Mer om Emil og hans liv og virke finner du under Emil O. Eliassen.
1953 - 1973: Lauritz Oliver Eliassen
I 1953 overtok den yngste sønnen, Lauritz Oliver Eliassen (f. 1929), fiskebruket.
Han giftet seg i 1960 med søskenbarnet Eva, (f. Eliassen i 1941), og også de flyttet inn på Sørstua på Utheim. Mens de bodde på Utheim fikk de to barn:
- Hanne Elisabeth Eliassen (f. 1962), flyttet til Oteren i Troms.
- Terje Oliver Eliassen (f. 1969), flyttet til Bodø.
Tjenestefolk
Hildur Arntsen, datter av Alf og Berna Arntsen, var hushjelp hus Lauritz og Eva i årene (1969ok).
Vannforsyning til Utheim
Vann til husholdningene på Utheim var dels brønnvann fra den gamle brønnen, se Utheimbrønnen, dels regnvann som ble samlet fra taket. Fra 1956 fikk Utheim vann
fra det nye oppsamlingsbassenget ovenfor Utheim, som ble bygd for å skaffe nok vann til fiskebrygga. Se Utheimbassenget.
I 1973 flyttet Lauritz med familie inn i nytt hus, Innheim, og den 16.1.1974 ble postkontoret flyttet fra Utheim til Innheim.
1973 - 1987: Delvis utleid som hybelhus
I denne perioden ble Utheim stående tomt, bortsett fra at huset fra 19?? var utleid i noen år som hybelhus for mannskaper fra Saltens Dampskibsselskab (LOE).
Fra 1988: Bjørn Skauge
I 1987 kjøpte Bjørn Skauge (f. 1938) Utheim. Han flyttet inn året etter, da han bosatte seg på Myken. Han bygde i 1990-91 Myken Småbåtbyggeri, som i 2002 ble påbygd med uthus/lager (BS). Han startet Myken Elektronikk AS og var en av grunnleggerne av Stiftelsen Gamle Myken.
På Utheim ble det i åra fra 1994 arrangert en lang rekke kurs;
- i kunstmaling, med instruktør Kari Gautneb fra Drammen.
- i skriving av tekster under ledelse av Inga Næss og noen ganger datteren Tale
Næss, begge fra Trondheim.
- i antikvarisk restaurering, med byggmester Jarl Styve fra Haugesund som
nstruktør (BS).
Mer om kursene finner du under Kursvirksomhet.
Oppsummering
Da Lauritz med familie flyttet i 1973, hadde Utheim vært bebodd av fiskekjøpere siden 1889, dvs. i 84 år. I denne tida hadde Utheim også rommet sentrale funksjoner
som postkontor (19?? - 1974), telegrastasjon (19?? - 1928/29?) og telefonstasjon (19?? - 1962).
Utheimfjøsen
Fjøsen ble trolig bygd sist på 1800-tallet. Det vites ikke hvem som bygde den, men fjøsen var i bruk helt til Emil Eliassen solgte den siste kua, trolig før sønnen Lauritz overtok i 1953. Etter det forfalt fjøsen og ble revet ca. 1960.
Kyrne som bebodde fjøsen var: (kilde: LOE)
- Fageros, som Lauritz kan huske fra han var liten, Hun hadde "folkvett" ble det sagt,
fordi hun alltid unngikk å tråkke på klesplagg som var lagt ut på marka til bleiking.
- Litago, ei rødbrun ku med horn,
- Rørlin, ei stor og kraftig raukolle. Da hun var slaktet og ble ført til Bodø for salg,
trodde de i Bodø at det var et hesteslakt de kom med.
- Netteros, ei lita svart og kvit ku som folk kalte Emilkuæ. Hun ble folkevond etter
at unger plaget henne med å kaste stein og jord på henne mens hun sto i tjor.
Derfor var mange redd henne. Når hun av og til sleit seg fra tjoret, gikk ryktet
som en løpeild gjennom Myken; "Emilkuæ e laus!", og da sprang ungene i panikk og
gjemte seg. (BS).
Utheimfjøsen var først malt oker, senere ble den rødmalt. Fjøsen hadde papptak, og det ble samlet vann til kua fra taket. Under krigen 1940-45 ble det tatt i bruk ei desarmert mine til oppsamling av vann. Mina ble funnet drivende og ble tatt hånd om til lensmann Johan Losvik med sønnene Olav og Johan kom og desarmerte den. Ifølge LOE tok de ikke betalt for jobben, men fikk beholde "innmaten", som for en stor del besto av messing. Spregnstoffet beholdt de selv: det lå lenge på Lusbua. Da den ble revet i 1963/64, havnet sprengstoffet i fjæra, og ble til sist vesltet på sjøen.
Mina sto på øversida av fjøsen, og ligger den dag i dag på bakken like ved der fjøsen sto (BS).
Etter at Emil Eliassen sr. solgte den siste kua, hadde sønnen Emil jr. og kona Hagar både ku og sauer i Utheimfjøsen.
Utedoen
som sto like vest for huset, var litt spesiell siden den hadde valmet (pyramideformet) tak. Den ble trolig revet sist på 1970-tallet (BS).
Langbua, Hjorten og John Austadbua hørte også inn under Utheim, foruten Fiskebrygga og Dampskipskaia. Kaiskurene finner du under sistnevnte.
-oOo-
Tekst til bildet fra stua på Utheim:
Fra v.: Ukjent, Jacob Jacobsen eller Theodorsen som han ofte kalte seg (trandamper på Myken i en årrekke), Mattis Iversen (far til Johan Mathiesen), bak ham Ukjent, Johan Christian Mathiesen, Helga Krüger f. Hagevik i 1890, Ukjent, Ukjent (JMM).
Bildet kan være tatt av Stvgr. Forenede Fotografer, som fotograferte prospektkort på Myken i 1907.
Helga Krüger var datter av den første omgangsskolelæreren på Myken, Guttorm Matias Knutsen Hagevik fra Måløy, se Skolehistorie.