Lunheim
Teksten må endres til den som står i meilversjonen! xxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Lunheim (71/3/43),
alias Alfhildhuset har vært eid av disse:
1912/16 - 1953/72: Johan Kristian Jørgen Eliassen (1877 - 1953) bygde Lunheim en gang mellom 1912 og 1916. Han ble gift med Marie Alberta f. Jakobsen (1884 - 1972) fra Åg i Meløy, den 16.10.06.
Johan var i mange år stedets handelsmann og kjøpte også fisk, se "Butikken hans Johan", Jægerbrygga og Monsbrygga. Han drev også med jordbruk, fedrift og fiske; søk på
"Johan Eliassen" jordbruk og "Johan Eliassen" fiskebåter.
Lunheim var bygd i sveitserstil med T-postvinduer. Det var opprinnelig hvitmalt, med en flott glassveranda mot hagen. Verandaen (og huset?) ble bygd av Petter Johansen, fra Bø ved Nordvernes, "Petter på Bø", som hadde vært i USA og lært kunsten, akkurat som Edvard i Hamsuns bok Landstrykere.
Johan og Marie fikk 6 barn, hvorav 5 levde opp:
- Edgar Ulrik Eliassen (1907 - 1980). Han tok i 1946 navnet Lunheim etter huset.
Grunnen til dette var at det var flere som het E. Eliassen og at dette førte til
problemer med posten (EL). Gift i 1934 med Alvhild Kristine Helene Hanssen
(f. 1918). Bosatt på Gibostad på Senja (19?? - 19??), i Kvanndal i Salt en (19?? -
19??), i Mo i Rana (19?? - 19??) og fra 19?? på Myken.
- Ingrid Petrine (Ninni) Eliassen (1909 - 1998), g. i 1933 med Trygve Bernhard Skauge
(1903 - 1994) fra Ytterøy i Trøndelag. Bosatt på Ytterøy (1933? - 19??), i Skogn
(19?? - 1939), i Sandnessjøen (1939 - 1942), Mosjøen (1942 - 1950?), Sarpsborg
(1950? - 1954) og Trondheim (fra 1954).
- Einar Elias Eliassen (1911 - 1911), døde ca. 6 uker gammel.
- Einar Elias Eliassen (1912 - 1996), g. i 1939 med Haldis Arntsen (f. 1918), bosatt på
Myken.
- Kaare Johan Eliassen (1913 - 1987), g. i 1944 med Ulla Margareta Åslund (f. 1922)
fra Sverige, lenge bosatt i Finnmark.
- Marie Johanna (Maia) Eliassen (1916 - 2002). g. i 1945 med Hans Adolf Johan
Hanssen (1911 - 1993) fra Myken.
ET GJESTFRITT HUS - MED MANGE BEBOERE
I årenes løp er det mange som har bodd på Lunheim. Her har du historien om noen av dem:
Hedström
Svensken Johan Ulrik Hedström (1845 - 1928/29) var på sine gamle dager vedhogger hos Johan og Marie, fra ca. 1913/14. Hedström bodde på Glunnj't-låfte til han døde ca. 1928/29. Se egen fortelling, under Hedström.
Knut? Vinje
Johan Eliassen fikk bygd bakerovn i kjelleren på Lunheim i 1916, og ansatte Knut? Vinje fra Skårneset på Rødøya som baker. Vinje var på Myken i til sammen over 30 år, spesielt under sesongfiskeriene, da det var størst behov for bakervarer. Vinje bodde trolig på Glunnj't-loftet, sammen med Einar (HJE).
Arne Kristoffersen
Arne (1903 - 1988) var fra Buøya i Gjærøyværet og ble ansatt som dreng hos Johan og Marie sist på 1920-tallet, et arbeid han hadde i over 40 år, til ca 1939/40. Han sov
på kammerset i Jægerbrygga, men spiste alle måltider på Lunheim.
Lise Jonassen årstall?
Lise var fra Tjongsfjorden. Hun var hushjelp hos Johan og Marie under vinterfisket i flere sesonger (HJE). Hun bodde kanskje på Jennj't-låfte, som lå vegg i vegg med Glunnj't-låfte.
Anton Larsen, eller Anton Larsæ, som folk sa, fra Dyråsen i Tjongsfjorden var søster av Nille, som var gift med Hans Daniel Nilsen. Han var trandamper hos Johan Eliassen på 1930-tallet, og arbeidet på trandamperiet sør for Monsbrygga. Han bestyrte også fiskkjøpet for Johan før Edgar overtok i 1933.
Fru Hansen - en fjern slektning av Johan
Tidlig en lørdag morgen, da Johan og Marie kom ned fra loftet, satt det ei gammel dame i verandaen. Det var Anna (Ane) Magdalena Hansen (19?? - 19??) , f. Jacobsen, som nylig var blitt enke etter at mannen, byggmester Hans Hansen Leiranger i Bodø, døde.
Hun hadde ikke meldt sin ankomst, men hun hadde flere år tidligere vært på besøk hos Johan og Marie, og visste veien. Det fortelles at da fru Hansen ankom Myken med "dampen", var Johans bror Emil, på kaia. Da han så hvem som gikk i land, sprang han heim så fort han kunne og låste døra, fordi han ikke ville ha henne på besøk.
Ane var søskenbarn av Johans far, Elias Johansen, og det var nok grunnen til at hun fikk bli boende på Lunheim. Hun hadde soverom på den arken som vender mot nord, Liljt'arken, og bodde der i mange år. Til slutt var hun blitt så skrøpelig at de måtte varsle legetjenesten i Bodø, som sendte folk for å hente henne til Bodø, der hun ble lagt inn på aldersheim
I sine yngre dager hadde Ane vært trise (serveringsdame) på rutebåtene, og var kjent som en meget klok, men også myndig dame. Hun var ikke ofte ute, men kunne være elegant når hun iførte seg den grå kåpa og hatten, når hun skulle på besøk i Hansstuen.
Ane var stor og tung. En gang falt hun ned den bratte trappa fra loftet. Heldigvis skadet hun seg ikke. Men de måtte hente han Sivert Hansa for å få hjelp til å få henne opp på loftet igjen. Etterpå sa han Einar at ho Ane va sæglivæ så ikkje sprakk då ho ramlæ ner trappæ!
Ane haltet, ho va vank, som de sa. Stemningen mellom henne og Johanna (se nedenfor) var ikke alltid den beste. En gang spurte Ane ho Marie hvem hun syntes "bar seg" best av henne og ho Johanna, som låg på Glunnj't-loftet. Marie visste ikke riktig hva hun skulle svare, hun dro på det og sa: Du har no dennj dærre foten! Ane hadde nok håpet på et mer positivt svar; hun slo i bordet og ropte: Dæ va'kje foten vi sku' snakk om! (GD/MH/HJE).
Judith Pedersen fra Lovund var hushjelp hos Marie og Johan omkring 1930. Hun var datter av "Per i Hokkola" på Lovund og Jensine Hansdatter, som senere ble gift med Tommes Nikolaisen på Myken (HJE). Judith sov antakelig på Jennj't-loftet.
Anna budeie og Johanna.
Anna Mikalsen Movik (1902 - 1979) fra Mørsvikbotn i Nord-Folla kom til Johan og Marie som budeie 7.2.1933. Hun ble hos dem til hun flyttet i 1972, og gikk bare under navnet Anna budeie.
Da hun hadde tjent ei tid, spurte hun om hun kunne få mora si, Johanna, på besøk, og det fikk hun. Johanna kom, men hun reiste ikke igjen! Også hun ble boende på Lunheim i mange år, helt til hun, seint på 1950-tallet? ble syk og måtte sendes til sykehus, der hun senere døde. Hun og mora bodde på Glunnj't-loftet, som vender mot vest. (HJE).
Når Anna hadde ledig tid, arbeidet hun med lin-egning og med fiskarbeid. Hun var var rappkjefta og vel skåren for tungebåndet. En gang, da han Albert Rystad glei på isen og datt så lang han var bortved Karenstua, ropte hun: Lægg deg, ku, så kalvæ du lættar! - Albert ble så sint at han freste (SG).
Ruth Hagen (søster til Hagen Hagen) var datter av Olav Hagen (f. 1877, fra Træna?) og Alida Anderasdatter. Hun var på Myken sammen med faren, som var skomaker og laget bl.a. beksømstøvler til familien på Lunheim. Ruth var liten av vekst (engelsk syke?) og litt tilbakestånde. Marie syntes synd på henne og hun fikk bo på Lunheim i flere år (HJE), Dette var før Nanna Nicolaisen (g. Hanssen) ble konfirmert i 1937 (NH).
Emissærer
Emissærer eller prækeræ, som de ble kalt, sov gjerne på kammerset nede (HJE).
Barna til Johan og Marie bodde også i huset, både i oppveksten og delvis som voksne:
Edgar og Alvhild
Edgar Ulrik (1907 - 1980) var eldste sønn i huset. Han giftet seg i 1934 med Alvhild Kristine Helene Hanssen (f. 1918) fra Myken. De flyttet inn på Lunheim, på Storarken. Allerede året etter flyttet de inn på Langstrandbrygga, der de bodde til sommeren 1940. På Langstrandbrygga fikk de sønnen Kolbjørn (1939 - 1979).
Ingrid Petrine (Ninni)
Ninni (1909 - 1998) hjalp bl.a. til med å ekspedere på butikken mens hun bodde heime.
I 19?? flyttet hun til Trondheim og fikk der arbeide som stuepike på hotell ?? Der traff hun en trønder, Trygve Bernhard Skauge fra Ytterøy. De giftet seg på Myken i 1933, og fikk 5 barn: Aud, Bjørn, Tore, Randi og Ulf.
Einar og Haldis
Einar (1912 - 1996) var også sønn av Johan og Marie. Da han i 1939 giftet seg med Haldis Arntsen (f. 1918), flyttet de inn på Salen på Lunheim. Samtidig flyttet Johan
og Marie, som til da hadde sovet på Salen, inn på Kval'kjæften, som er en liten gang mellom de andre rommene. Der sov også hunden,Topsy.
Einar og Haldis bodde på Salen i 7 år. Mens de bodde der fikk de sitt første barn, Eva, som ble født i 1941, i Bodø. I 1946 flyttet de inn i Dombesteinstua, som sto ledig i en periode på 1½ år fra 1946, mens Dombesteinfamilien var i Davik (EH).
I 1947 flyttet de til 2. etg. på Jægerbrygga, der de bodde de neste 7 årene, til 1953/54, da de flyttet inn i nyhuset, Solstad (HJE).
Kaare
Kaare Johan (1913 - 1987) var yngste sønn i huset. Han bodde flere steder i huset, bl. a. på den andre arken på Lunheim, Storarken, som vender mot sør, dessuten på Kavringen, på loftet i Dombesteinskjåen, se nedenfor.
Storarken ble brukt til tilfeldige gjester, bl. a. de som skulle besøke fru Hansen, Anna og Johanna, og da måtte nok Kaare flytte ut.
Marie Johanna (Maia)
Maia (1916 - 2002) var den yngste i søskenflokken. (skal kompletteres)
Fra 1953: Edgar Ulrik Lunheim f. Eliassen (1907 - 1980) og kona Alvhild Kristine Helene, (f. Hanssen i 1918).
Etter at Johan var død i 1953, ble Lunheim noe ombygd slik at Edgar og kona Alvhild kunne bo der. De overtok kjøkkenet og den ene stua, mens Marie fikk eget kammers med hybelkjøkken og beholdt den andre stua nede.
I Edgars tid ble verandaen ombygd, huset fikk husmorvinduer og ble kledd med eternitt på de to veggene mot været (BS).
Edgar og Alvhild hadde to barn;
- Kolbjørn Lunheim (1939 - 1979), g. med Emma Helene f. Nyheim i 1944. De bygde hus
på nabotomta og flyttet inn i 1967, se Vårtun. Kolbjørn omkom ved en tragisk ulykke
på havet i 1979, se Hendelser, år for år. Emma ble i ???? gift på nytt, med Johan
Arnt Nilsen, Myken.
- Marta Johanne Lunheim (f. 1941), g. i 1965 med Ole Petter Augustin Rystad (1935 -
1985). De bosatte seg i Bodø. Under et besøk på Myken sommeren 1985 fikk han
strøm i seg under malearbeid på Karensstua og døde. Se Hendelser, år for år. Marta
ble i 1994 gift på nytt, med Ernst Eriksen fra Hamnvik.
Etter at Edgar døde i 1980, har Alvhild bodd alene i huset.
UTHUSENE
Dombesteinskjåen ble bygd av ?? i 19??. Skjåen ble i 19?? overtatt av Johan Eliassen som uthus for Lunheim. 1. etg. i skjåen ble fra 19?? brukt av familien Dombestein, mens Johan og Marie Eliassen hadde 2. etg. I 1. etg. var det nærmest Lunheim et mørkt og kaldt rom, der Dombestein hadde et par kvartel med salta småsei og spekesild. Det var ei luke i veggen som kunne åpnes for å få dagslys inn når det trengtes. Det ytterste rommet i 1. etg. fungerte som vedskjå.
Oppe var det to rom. Det ytterste, som ble kalt Kavringen, var et stort og lyst rom med vindu mot Sundet, og her hadde Marie veven sin.
Navnet Kavringen kom av at det ute på gangen sto en stor trebinge som bakeren Vinje fylte med kavring. Kavring var vanlig som proviant om bord på båtene, bl.a. på lofot-tur.
Rommene oppe ble også brukt til oppbevaring av klær. (GD/EH/LOE).
Dombesteinskjåen ble revet ca. 1966 i forbindelse med bygginga av "Vårtun" alias "Kolbjørnhuset" i 1967 (ELN).
Noraskjåen. Denne skjåen var det samme huset som det Nora Skarbos brukte som kafé, se Nora Skarbos kafé.
Johan Eliassen kjøpte huset i 1915? Han flyttet det på stokker og satte det inntil Dombesteinskjåen nedenfor Lunheim. Huset ble fra da kalt Noraskjåen etter Nora Skarbo (GD). Noraskjåen ble brukt som vaskehus. Her sto Mykens første badekar, med tilhørende vanntank som det ble fyrt under med ved (EH).
På et av bildene til h. ser du så vidt Noraskjåen, markert med ei pil, bak Tommesskjåen. Noraskjåen ble revet i 19??
Elektrisk strøm (det første aggregatet???)
I 1932? installerte Edgar Lunheim et dieseldrevet strømaggregat, trolig i kjelleren under "Butikken hans Johan". Aggregatet ladet opp 12 eller 24V? akkumulatorer, som leverte strøm til butikken, Lunheim og fra 1933/34 også Bedehuset.
Edgar var en foregangsmann når det gjaldt å skaffe stedet elektrisk strøm. Mer om dette finner du under Strømforsyning.
Utedoen
som hørte til Lunheim finner du ved å søke på Trippeldoen.
Fjøs
Fjøset som hørte til Lunheim finner du på eget oppslag: Edgarfjøsen.
1.7.05 BS