GetTitle
Bygningsvern
Interessen for bygningsvern har vel alltid vært liten på Myken. Det første spede initiativet kom i 1989, da Myken Helselag og Velforening, etter forslag fra Bjørn Skauge, opprettet et bevaringsfond. Dette skulle gjøre det mulig å foreta sikringsarbeid på bygninger som fikk skader i uvær eller av andre årsaker, slik at en kunne hindre større skade og kanskje berge et hus som ellers ville bli revet.
I mai 1989 ble det sendt ut et rundskriv undertegnet av Maia Hansen, Sigmund Gabrielsen og Bjørn Skauge om dette, og etter hvert ble det samlet inn kr 10 000 til formålet. En del av pengene ble brukt til de første arbeidene med å sette i stand Perfjøsen, som det seinere ble undertegnet verneavtale om.
De gamle bygningene hadde etter hvert forfalt sterkt, og å sette dem i stand ville kreve betydelig mer penger enn det bevaringsfondet hadde. Gro Bygdevoll og Bjørn Skauge ble enige om å starte et historielag som skulle arbeide for saken.
(skal kompletteres)
Det ble klart at en stiftelse var mer hensiktsmessig. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Stiftelsen Gamle Myken ble opprettet 4.3.1995, med formål å arbeide for å ta vare på Mykens gamle bebyggelse og kulturhistorie. Initiativtakere var Bjørn Skauge og Gro Bygdevoll. Stiftelsesmøtet ble holdt å Myken og valgte følgende styre:
Styreleder og regnskapsfører: Bjørn Skauge, Myken Helselag og Velforening
Nestleder: Ulf Skauge, Myken Helselag og Velforening
Styremedlem: Lars Nilssen, Myken Helselag og Velforening.
Rødøy kommune hadde utpekt Tomas Hansen, Myken/Øresvik, som rep. for kommunen i styret, og Rødøy historielag hadde utpekt sin formann, Kolbjørn Lorentzen, som sin rep. i styret.
De som bidro økonomisk til å opprette stiftelsen og grunnkapitalen på kr 10 000, var disse:
- Rødøy historielag, kr 5 000,-
- Rødøy kommune, kr 2 500,-
- Myken Helselag og Velforening, kr 2 500,-. Dette beløpet var det som sto igjen på Bevaringsfondets konto, noe som trolig var avgjørende for at foreningen ville delta i satsingen på bygningsvern på Myken. (BS).
Stiftelsen inngikk fra 1995 verneavtaler med eierne av følgende bygninger, og har sikret disse avtalene med vedlikeholdsavtaler med Riksantikvaren (?).
- Jægerbrygga i 1995
- Edgarfjøsen i 1996
- Rorbua (Perfjøsen) i 1996
- Ragnvaldbrygga (Risvikbrygga) i 1997.
I samarbeid med Riksantikvaren iverksatte stiftelsen restaurering av fire av de eldste bygningene. Men forut for dette måtte det utarbeides tegnigner, tilstands- rapporter og kostnadskalkyler - og skrives en omfattende søknad til Riksantikvaren. Dette arbeidet ble utført av styrelederen, Bjørn Skauge. Til støtte for dette arbeidet hadde han god og gratis hjelp fra Håkon Heen, Nordvernes, som er en erfaren restaureringssnekker.
Samtidig tilbød Rødøy kommune v/rådmann Per A. Sperstad, å betale 20 % lønn i 3 måneder til styrelederen, mvf. 1.9.94. Dette skjedde helt uoppfordet, og var en svært kjærkommen støtte til arbeidet med søknadene. Siden har kommunen år om annet støttet stiftelsen med et beløp varierende fra kr 3 000 til kr 5000 pr. år. Det første tilsagnet fra Riksantikvaren kom i 1995 og var på kr 200 000, og fylkeskommunen har bidratt med kr .
Til sammen er det i perioden 1995 - 2008 mottatt fælgende støtte:
- Riksantikvaren og Nordland fylkeskommune kr 760 000,-
- Rødøy kommune kr 32 000.-
- Andre innt. (salg tran mm, annonser Myken-nytt) kr 26 000,-
Til sammen kr 818 000,-
Restaureringsarbeidene har, med avbrudd, foregått fra 1995 til 2002. Siden da har den stanset opp, pga. mangel på midler. Styreleder brukte i 202/3xxxxxx mye tid på å skrive fem søknader, hvorav 3 ble avslått. Siden har det ikke vært skrevet nye søknader. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Hva er egentlig restaurering?
Å restaurere en bygning betyr å tilbakeføre bygningen til den stand den hadde da den var ny, eller til et senere tidspunkt i bygningens historie. Det stilles krav om å bruke materialer, festemidler etc. av samme type og kvalitet som har vært brukt fra før. Dette kalles antikvarisk restaurering.
Jægerbrygga, f.eks, restaureres til slik den var i 1958, da brygga fikk nytt tak av eternitt i stedet for torv, som den hadde fra den ble bygd på 1860-tallet.
Mange setter likhetstegn mellom å pusse opp og å restaurere; spesielt virker det som om nordlendingene er kunnskapsløse på dette området. (BS)